Plast dreper én million sjøfugl hvert år
Svært små plastpartikler i havmiljøet skaper livsfare og store helseproblemer for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Gjennom maten vi spiser, kan miljøgiftene i plastpartikler også ramme oss.
Helt siden plast ble tatt i bruk tidlig på 50-tallet, har den skapt et økende miljøproblem. Enorme mengder plast havner hvert år i havet og brytes svært langsomt ned. I Stillehavet mellom Japan og USA har det dannet seg «øyer» av plastavfall, som i areal er flere ganger større enn Norge. Ved Svalbard frykter forskere at havstrømmene nå vil samle plastavfall, og faren for miljøet øker. I Barentshavet hadde 20 prosent av undersøkte krabber plastbiter i magen, ifølge Havforskningsinstituttet.
De store plastkonsentrasjonene er bare den synlige delen av problemet. Det som bekymrer mest er de svært små plastpartiklene, som tas opp av dyreplankton og kommer inn i næringskjedene.
Fisk får i seg plast, sjøpattedyr og sjøfugl likeså. I magen til sjøfuglen havhest varierer plastmengden sterkt. Forskere har kommet frem til at sjøfugl begynner å plages med mer enn 0,1 gram plast i magesekken. Da hindres opptaket av mat. I Nordsjøen og den engelske kanal har 60 til 80 % av fuglene mageinnhold som overstiger denne grenseverdien, mens det blant sjøfugl på Svalbard og Island er 20 til 30 prosent som har mer enn 0,1 gram plast i magen.
Drepte hval
Sommeren 2013 drev en stor spermasetthval død i land i Nederland. Undersøkelser viste at store mengder plast i magen var dødsårsaken.
Det ble funnet 59 ulike plastobjekter på tilsammen 17 kilo i hvalen. Mageinnholdet besto av tau og garn, plastposer og plastflasker. Selv i en 13 meter stor hval klarte ikke magesyren å bryte ned plastpartiklene.— Det viktigste vi kan gjøre, er å innse at plast i havet skaper problemer for marine organismer. Vi må redusere bruken av plast, og vi må sørge for at plastavfall blir destruert på forsvarlig måte, sier professor og giftekspert Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt. Han samarbeider tett med forskere ved flere norske institutt og kolleger i flere land om å øke kunnskapen om skadevirkningene av plast i havet.
Gabrielsen påpeker at problemet er enormt: Hvert år havner ca. 6,4 millioner tonn søppel i havet. 70 til 80 prosent av dette er plast. Den sirkulerende søppelfyllingen i havet mellom USA og Japan er 1,4 millioner kvadratkilometer i utbredelse, og høyst sannsynlig faller mye av avfallet til havbunnen.
Påvirker våre hormoner
Samtidig øker verdens plastproduksjon sterkt, og den er på ca. 300 millioner tonn i år. En sjettedel av dette produseres i Europa.
— Allerede i 1960 advarte forskere om at plast var funnet som bitte små partikler i næringskjeden og at dette gjorde skade på marine organismer, sier Gabrielsen.
Forskere vet at plast inneholder en rekke miljøgifter og at den trekker til seg miljøgifter. En rekke av disse giftene har hormonforstyrrende egenskaper. De kan redusere fruktbarheten og svekke sexlysten, påvirke læringsevnen, øke faren for kreft og gi høyere blodtrykk.
Ifølge miljøorganisasjonen Bellona har en cocktail av innholdet i plast og andre miljøgifter ytterligere negative effekter; nedsatt immunforsvar, økt risiko for fedme og diabetes, nedsatt hukommelse samt økt fare for astma og allergi.
Pines i hjel
Små plastpartikler kan være en av årsakene til at bestander av sjøfugl reduseres. Tall fra FNs miljøprogram viser at ca. én million sjøfugl og ca. 100.000 sjøpattedyr dør hvert år på grunn av inntak av plast eller ved at de går seg fast i plastgjenstander. Man undersøker nå hvilken skade plast gjør på fisk og det øvrige livet i havet.
Plast brytes generelt langsomt ned, og mye av plasten forsvinner ikke selv om partiklene blir svært små, blant forskere kalt mikroplast.
Undersøkelser foretatt av forskere i Sveits viser at et nylon-fiskesnøre brytes ned etter ca. 600 år i havet, en engangsbleie er «borte» etter ca. 450 år, og en plastflaske bruker like lang tid på å brytes ned til mikroplast. En plastpose er brutt ned etter 10 til 20 år, mens en isoporkopp er forsvunnet etter ca. 50 år.
Dette betyr at de største mengdene plast i havet ennå ikke er brutt ned til mikroplast, og at problemet med at små plastpartikler havner i næringskjeden, er sterkt økende.
Plast og fisk
— Mange land har nå gått sammen i OSPAR- og MARPOL-konvensjonene, der man er enige om å redusere plastbruk samt forsøkeå gjøre noe globalt med dagens flytende plastproblemer, sier Gabrielsen.
Verdenshavene er både en distributør og samler av plastavfallet. Fem steder skaper havstrømmene opphoping av plast, og disse overvåkes av forskere.
Man følger nå med på et område øst for Svalbard, der havstrømmer møtes og plastavfall kan samles opp. I slike virvler males plasten opp og blir til mikroplast. I samme område er det hundretusenvis av sjøfugl som finner mat, her er rike fiskebestander og stor aktivitet av skalldyr på havbunnen.
Søppelberg
At plast fra hele verden finner veien nordover, bekreftes av Norsk Polarinstitutt. I verdenshavene er det ingenting som stopper søppelets vandring.
De siste 15 årene har Sysselmannen på Svalbard organisert strandrydding på svært øde områder på øygruppen. Resultatet er mellom 70 og 150 kubikkmeter søppel årlig, det meste er plast. Samtidig finner man kadavre etter rein som har gått seg fast i fiskegarn og død sjøfugl som er viklet inn i nylon.På møtet i FNs miljøprogram UNEP i Nairobi sist sommer, slo miljøvernminister Tine Sundtoft (H) fast at Norge vil trappe opp kampen mot forsøpling av havene.
— Resirkulering og avfallshåndtering må økes, sa statsråden og bevilget seks millioner kroner til det internasjonale oppryddingsarbeidet.
- Les også: Matfat og søppeldynge
