Styrtregn, hetebølger og mindre snø: Været var i liten grad «som normalt» i 2019

Det var litt kaldere i fjor enn i 2018, men likevel betydelig varmere enn normalt. 2019 ble også noe våtere enn «normalen».

«Normalen», som meteorologene bruker nå, er gjennomsnittsværet fra 1960 til 1990. Tirsdag offentliggjorde Meteorologisk institutt nøkkeltall for fjoråret. Konklusjonen er krystallklar: Klimaendringer gjør at Norge varmes opp og blir våtere.

Flere deler av Norge varmes opp betydelig raskere enn det globale gjennomsnittet. Sammenlignet med årene 1960 til 1990 er det blitt 0,7 grader varmere i verden. I samme periode er det blitt 2 grader varmere i Oslo, og hele 5,6 grader varmere på Svalbard.

I 2019 var den gjennomsnittlige temperaturen for hele Norge 1,2 grader høyere enn normalt, mens den var 1,4 grader høyere i 2018.

– Væråret 2019 ble kanskje ikke like minnerikt som året før, men kanskje blir 2019 året da klima virkelig ble satt på dagsordenen, sa statsmeteorolog Bente Wahl før hun la frem endel nøkkeltall:

Se hele presentasjonen her

Svalbard varmest opp raskest i verden

• Den globale temperaturen for i fjor ble det tredje varmeste året som er registrert etter rekordårene 2015 og 2016. 0,72 grader over snittet for 1960–1990.
• Temperaturen stiger mer jo lenger nord man kommer: 3,3 grader over normalen i fjor på Svalbard. det betyr 31 sammenhengende år med temperatur over normalen på Svalbard.
• Varmebølge over Europa i februar. Det ble satt varmerekord i fem fylker i Norge i februar. Ti land i Europa satte varmerekord for februar.
• April var 3,3 grader varmere enn normalen i Norge, og ble den nest tørreste og nest varmeste april som noensinne er målt i Norge. Fire fylkesrekorder.
• Mai ble kaldere enn april, og fjerde våteste mai som er registrert.

Les også

Det har ikke vært normalt vær siden 2012. Forskere avslørte ny klima-virkelighet da de ville svare Donald Trump.

Kulderekorder og hetebølge i sommer

• Sommeren utvider seg i begge retninger. Sommeren i Oslo er blitt 12 dager lenger og dekker nå nesten hele mai og september.
• Etter en våt mai og juni ble det en spesiell juli. Startet med «kulderekorder» i fem fylker, men avsluttet med hetebølge. Det ble satt fire varmerekorder (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland).
• Høyeste temperatur i juli var Mosjøen med 35 grader som er høyeste julitemperatur målt i Norge.
• 28. juli var det aldri under 26.1 grad om natten i Sømna i Norland – den varmeste tropenatt som er målt i Norge.
• I Europa var det ekstrem sommer. Seks land satte varmerekorder. Frankrike slo sin forrige rekord på 46 grader med to grader.

Les også

Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag

Styrtregn tredoblet i Oslo

• Antall hetebølger er doblet i Norge de siste 30 årene.
• Da hetebølgen tok slutt i Norge falt temperaturen i Norge fra 30 til 13 grader på et døgn.
• Antall styrtregn har økt kraftig. På slutten av 1970-tallet var det 5–10 styrtregn i Oslo i året, nå kan vi forvente 25 slike episoder. I fjor var det 33 styrtregn i Oslo.
• Høsten ble kald og våt. I Oslo ble sist høst den fjerde våteste som er registrert. I november fikk Oslo 112 mm nedbør, mens Bergen fikk bare 59 mm. Aldri tidligere har det vært målt så lite nedbør i Bergen i november.
• Rekordmye snø i Tromsø i november. Bare en gang tidligere har det snødd mer så tidlig denne måneden.
• Desember kom med varme, regn og mye vind. 21. desember satte Bergen varmerekord med 14 grader.
• Det var bare åtte vinterdager i Bergen i 2019. Antall vinterdager i Bergen har i snitt sunket fra 32 i perioden 1960/1990 til 25 i perioden 1989/2019.

Enda kortere vintre over hele landet

Klimaforsker Reidun Gangstad Skarland la frem nye prognoser for hvordan vinteren blir fremover:

– Hvis utslippene av klimagasser fortsetter som nå regner vi med betydelig kortere vintre fremover, sa hun.

• Vinteren i Norge er varierer fra sted til sted. Noen områder har 180 vinterdager eller flere, mens andre områder har færre enn 30 vinterdager. (Vinterdag er dager med middeltemperatur under null grader).
• Vinteren er blitt kortere. Variasjonenene er store fra år til år, derfor brukes 30-årsperioder for å finne en utvikling.
• De siste 30 årene er det flere steder blitt 30 dager kortere vinter sammenlignet med forrige 30-årsperiode.
• Av de store byene har Oslo hatt størst reduksjon siste 30 år, med 21 færre vinterdager. Tromsø har 17 færre, Trondheim 15 færre og Bergen syv færre vinterdager.
• Hvis utslippene fortsetter som nå, beregnes at Oslo i 2050 vil ha 50 vinterdager mot 76 i dag. Bergen vil ha 10–15 mot 25 i dag. Trondheim vil ha 50 mot 67 i dag. Tromsø vil ha 80 mot 120 i dag.