Norge

Snart blir 18 fylker til 11. Og 109 kommuner blir til 43 nye. Endringene gjør at noen må jobbe på spreng hele julen.

Fra nyttår skal 110 millioner endringer være på plass hos Kartverket. De nye fylkes- og kommunegrensene krever enorme oppdateringer.

Turid Ellingsen (til venstre), divisjonsdirektør i Eiendomsseksjonen i Kartverket, og prosjektleder Wenche Rognås ser på de nye fylkesgrensene fra 2020 for Troms og Finnmark.
  • Lene Skogstrøm
    Journalist
  • Dan P. Neegaard
    Journalist og fotograf

Norge er ikke det samme lenger når vi våkner opp i 2020 etter nyttårsfeiringen. Et helt nytt norgeskart skal tegnes.

Røyken fra de siste nyttårsrakettene har knapt lagt seg da en gruppe på fem–ti mennesker møtes klokken 01.00 i Kartverkets lokaler på Hønefoss. De skal åpne datasystemene igjen etter at de har vært «frosset» noen dager. Endringene i det nye kommune- og fylkes-Norge skal distribueres ut fra matrikkelen og grunnboken, registrene som holder orden på eiendommer og grenser i Norge.

Mange ansatte har jobbet på spreng hele julen, og de har beredskaps- og bakvakter på 20–30 personer.

– De nye kommunene må bygges digitalt på nytt, sier prosjektleder Wenche Rognås, som har ansvaret for den tekniske gjennomføringen i matrikkel og grunnbok.

– I gamle dager kunne man bare ta med seg arkivskapene og flytte sammen når to kommuner skulle bli til én. I våre dager er det mer komplisert, påpeker hun.

Fra prosjektrommet til Kartverket. Marianne Pedersen, Inger Kristiansen, Kristian Grov, Laila Sveen, Gunn Ragnhild Oterhals og Wenche Rognås har i to år jobbet med å fremskaffe datagrunnlaget i matrikkelen for de nye kommunene.
Les også

Aftenposten mener: Viken er vanskelig å elske

Nye kart ligger i bunker i kjelleren.

Den store overgangen

I to år har de forberedt seg på den store overgangen som skjer 1.1.2020. Men Rognås er trygg på at det skal gå bra. De har øvd seg på kommuner og fylker som allerede har slått seg sammen.

Alle kommuner som ligger i et fylke som er berørt av regionreformen, får nytt kommunenummer. Kommunenummeret er «koblingsnøkkel» i veldig mange IKT-systemer. Disse systemene vil ikke kunne snakke sammen på nyåret hvis de ikke oppdateres.

Alle eiendommer i landet er identifisert med et unikt nummer kalt matrikkelnummer. Når kommunegrensene endres i de nye kommunene som slås sammen, blir det også forandringer i disse numrene. Eiendommer innen en kommune kan ikke ha samme gårds- og bruksnummer. Da blir det rot.

– Hvordan vil folk flest merke det hvis noe går på tverke i overgangsprosessen?

– For eksempel kan GPS-en deres vise feil adresse hvis leverandøren av tjenestene ikke har oppdatert systemene sine med våre nye data, sier Rognås.

– Det er viktig for flere offentlige institusjoner og bedrifter at dataene hos Kartverket er korrekte. Om ikke informasjonen i databasen er riktig og oppdatert, kan det få konsekvenser for utbetalinger fra Nav, eller gi låntagere problemer når de søker banken om lån, sier hun.

Turid Ellingsen, divisjonsdirektør i Eiendomsseksjonen i Kartverket, og prosjektleder Wenche Rognås med rykende ferske kart over de nye fylkene Vestland og Viken.
Les også

Eksperter mener: Regionvirvaret gjør Norge svakt rigget for de store problemene.

Nye adresser, sterke følelser

Mellom 600 og 700 veier har endret navn i løpet av det siste året i kommuner som er berørt av kommunereformen.

Det er mange «Storgater» og «Fjellveier» i norske kommuner, og på grunn av sikkerheten for liv og helse bør man ikke ha like veinavn i en kommune. Det skaper problemer for nødetatene, som skal finne raskt frem for å slukke branner og redde liv.

«Utsikten» er det mest brukte veinavnet i Norge.

Men ikke alle har foretatt adresseendringene før sammenslåing.

– 12 av de 43 nye kommunene har valgt å fatte vedtak om adresseendringer på nyåret, når de er blitt en ny kommune, sier Rognås.

– Det er mange følelser rundt veinavn og mange hensyn som må tas.

13. desember ble matrikkelen stengt fordi man «kverner» de nye dataene som skal inn i den. Det dreier seg om 100 millioner endringer. I ni virkedager er opplysninger om eiendommer i Norge ikke blitt oppdatert.

I driftssentralen for Kartverkets digitale prosesser blir dataene «kvernet». Fra venstre Bård Ove Hoel, Ulf Bergestuen, Pål Asmund Røste, Dag Myrseth.

27. desember ble grunnboken stengt for oppdatering. Her er det en mindre datamengde som skal endres, 10 millioner, så man trenger kortere tid på å håndtere den.

SSB: Ikke noe «big bang»

Overgangen til nye fylker og kommuner gir også utfordringer for Statistisk sentralbyrå (SSB) og brukere av statistikken deres.

Men det blir ikke noe «big bang» 1. januar, som det står på SSBs nettsider. SSBs publisering av statistikker basert på ny kommunestruktur vil strekke seg over to år.

Den mest etterspurte statistikken, «Befolkning fordelt på fylke, kommune, grunnkrets, pr. 1.1.2020», er planlagt 27. februar.

Den første publiseringen av statistikk som er basert på ny kommune- og fylkesinndeling, kommer 16. januar. Den gjelder kandidater og representanter til kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019.

Les mer om

  1. Kartverket
  2. Regionreform
  3. Kommunereform
  4. Kommuner