De sykeste får mest ut av terapi

De dårligste pasientene hadde best resultat av psykoterapi, viser resultatene etter at 370 pasienter i psykiatriske poliklinikker er fulgt gjennom behandlingen.

Da Cecilie Eriksen møtte psykolog Andreas Aamodt, startet prosessen med å bli frisk av den alvorlige personlighetsforstyrrelsen.

Psykoterapi? Er det ikke like virkningsfullt å ta noen gode samtaler med en nær venn? Kritiske røster har i årenes løp sådd tvil om psykoterapi som behandlingsform. Den er dyr, og ofte langvarig. De aller fleste studier som har påvist effekt, gjelder korttidsbehandling av pasienter med lettere psykiske problemer.

Men det viser seg at nettopp pasienter med alvorlige sykdomsbilder har best nytte av psykoterapi, og endrer seg mest. Det viser tall fra et norsk forskningsprosjekt som har pågått over flere år.

— Vi har funnet at dårlige pasienter med høyt symptomtrykk ved starten av behandlingen ble like bra etter endt behandling som pasienter med mildere symptomer.

Vi vet at nok tid er viktig, og at terapiprosessen ikke må avsluttes for tidlig hvis man skal oppnå resultater. Professor Jon T. Monsen

De alvorligst syke hadde med andre ord en større effekt av behandlingen - men det krevde flere terapitimer, sier Jon Trygve Monsen, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Pasientene som var med i prosjektet hadde hele spekteret av psykiske lidelser, med unntak av psykose og alvorlig narkotika- eller alkoholavhengighet.

Møtte psykologen som gjorde henne frisk

Cecilie Eriksen (36) fra Kristiansand ville sannsynligvis ha levd hele livet som en tungt medisinert, svært psykisk syk pasient. Men så traff hun psykolog Andreas Aamodt.

For Cecilie begynte problemene da hun var 16. En stemme i hodet hennes fortalte henne uavbrutt at hun var ond. En djevel. Ikke noe verdt. For å straffe seg selv og blidgjøre stemmen, begynte hun å sulte seg.

Selvskading og selvmordsforsøk

Hun ble lagt inn ett år på sykehus for anoreksi, og ble tvangsmatet med sonde.

-Da jeg spiste og la på meg, var jeg «frisk». Det behandlerne ikke forsto, var at stemmens makt over meg, kaoset, økte når jeg spiste. Jeg begynte med selvskading og selvmordsforsøk som 19-åring, sier Cecilie Eriksen.

Med rolig og nøktern stemme forteller hun om alle de fæle årene, med flere langvarige akutt- og tvangsinnleggelser.

- Jeg møtte flere flotte behandlere, men det ble aldri tid nok til at terapien hjalp. Og noen terapeuter gjorde dessverre tingene verre for meg. Jeg følte at de var på lag med stemmen, sier Eriksen.

Nok tid avgjørende

Det var lenge en vedtatt sannhet innenfor forskningsmiljøene at psykoterapi ikke virker for pasienter med alvorlige lidelser - som for eksempel personlighetsforstyrrelser, tunge depresjoner eller angst. Men det var før man i de senere år begynte å forske på dette.

— Vi vet at nok tid er viktig, og at terapiprosessen ikke må avsluttes for tidlig hvis man skal oppnå resultater. Noen av pasientene sluttet før behandlingen var fullført, og uten at terapeuten var enig i det. De viste minimal bedring av symptomene til tross for at mange av dem hadde hatt over 20 timer terapi, sier professor Jon T Monsen.

afp000532267-PW0__3TVNc.jpg

Styrt av stemmen i hodet

Cecilie Eriksen presiserer at hun aldri har vært psykotisk og hatt hallusinasjoner. Men den indre, intense stemmen var som en ekstremutgave av den vi alle kan ha iblant, som forteller at vi ikke er gode nok. Hoveddiagnosen hennes, borderline personlighetsforstyrrelse, går for å være vanskelig å behandle.

Men psykolog Andreas Aamodt så annerledes på det.

— De første gangene jeg traff ham, i 2000, var jeg veldig lukket. Jeg ville jo ikke at han skulle forstå hvor slem og ond jeg var. Men han ga seg ikke, og sa om igjen og om igjen: Du har rett til å leve. Du er verdt noe. Og til slutt, etter lang tid, følte jeg at han hadde gitt meg nok motargumenter til å hamle opp med stemmen, sånn at det ble balanse. Fra da av ble jeg bedre.

Hadde jeg ikke fått hjelp av en som trodde det var mulig, ville jeg fortsatt slitt med selvhatet og selvmordstankene. Cecilie Eriksen (36)

Pressede poliklinikker

Profesor Jon T. Monsen mener tilbudet pasienter får ved psykiatriske poliklinikker varierer sterkt.

— Jeg har hørt at noen klinikker har satt en strikt grense på hvor mange timer hver pasient kan få. De fleste er veldig presset, og tilbudet er underdimensjonert. Det kan nok tenkes at pasientene som ble fulgt i dette prosjektet har fått mer tid enn det som er vanlig.

Monsen mener likevel at forskningsresultatene holder mål:

— Dette er ikke kontrollerte studier som oppfyller strenge krav til måten terapien har foregått på. Men det er første gang man har fått en bred kartlegging av behandler-hverdagen i klinikkene, og hvordan det går over tid med pasientene som har fått psykoterapi.

Øvde på å akseptere følelser

— Cecilie forsøkte å fortrenge følelsene sine, sier psykolog Andreas Aamodt. - Vi øvde på å kjenne igjen følelser som glede, redsel, skam og sinne. Og på å akseptere, forstå og uttrykke dem. Samtidig trappet hun ned på medisiner.

Eriksen forteller at det viktigste var at hun følte at Aamodt virkelig brydde seg om hvordan det gikk, og var på hennes side.

— Jeg var altfor syk til at Andreas alene kunne hjelpe meg med sin tildelte en time i uken, og det ble en bitter kamp for at jeg skulle få mer hjelp. Vendepunktet ble da Solvang DPS var villig til å gi meg en langtidsplass samtidig som jeg fikk behandling hos Andreas.

Også mens hun gikk i terapi hos Aamodt forsøkte Cecilie Eriksen å ta sitt eget liv flere ganger.

Terapi i flere år

Psykologen brukte fire-fem år på terapien med Eriksen.

— Det er kolossalt vanskelig å nå frem til pasienter som er så fulle av skyldfølelse og selvforakt, og som har store problemer med å uttrykke følelser. Man må være veldig aktiv som terapeut. Pasienter med personlighetsforstyrrelse later ofte som det går bedre enn det gjør – og terapeuten vil gjerne tro dem. Man må orke å bli med inn i deres private bunkers, der det er kaldt, mørkt og ufyselig, og gi dem lys og varme.

Han har behandlet flere pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser som Eriksen, med godt resultat.

— I en presset poliklinikk-hverdag er det dessverre vanskelig å skape rom for god psykoterapeutisk behandling for personer med slike langvarige lidelser, men det har vært arbeidet mye med å styrke behandlingstilbudet til disse pasientene her ved Sørlandets sykehus. Samfunnsøkonomisk sett er det absolutt lønnsomt, sier Aamodt.

Frisk og i arbeid

I dag er Cecilie Eriksen helt frisk, jobber i halv stilling som sekretær ved Birkelid læringssenter for innvandrere, samtidig som hun forteller om sine erfaringer som psykisk syk til skoleklasser og helsepersonell. Hun giftet seg for seks år siden og har en liten datter, Maren, på ett år.

— Hadde jeg ikke fått hjelp av en som trodde det var mulig, ville jeg fortsatt vært tungt medisinert, ute av stand til å leve et fullverdig liv, slitt med selvhatet og selvmordstankene.

Liten oversikt over tidsbruk og diagnoser

Karin Gravbrøt, seniorrådgiver i avdeling for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet, sier at alle voksne pasienter innenfor psykisk helsevern får en eller annen form for psykoterapi.

— Men hvor mange timer de enkelte pasientene får, og hvordan dette er fordelt på diagnoser, har vi dessverre ikke full oversikt over, understreker hun.

Fra og med i år har Norsk pasientregister begynt å registrere mer detaljerte aktivitetsdata for poliklinisk behandling i blant annet psykisk helsevern.

— Vi trenger studier som viser resultat av psykoterapi-behandling, og vi ser frem til en publisering av disse forskningsfunnene.

lene@aftenposten.no

Les også

Stadig flere unge på trygd på grunn av psykisk lidelse