Norge

Eplet som nektet å dø

Først da det begynte å dø, ble det liv i eplet. Etter fem måneder med stillstand, begynte det å skje ting. Eplet ble brunt og bløtt, og det begynte å boble der stilken hadde vært, den bare forsvant.

Etter nesten fem måneder i stuetemperatur fremsto dette eplet grønt og fristende. Men var det virkelig det? Foto: TRYGVE INDRELID

  • Stein Erik Kirkebøen

Mange har vel opp gjennom historien drømt om evig liv. Men når epler later til å være helt uberørt av tidens tann, så kan det fort minne mer om et mareritt enn en drøm. Hva i all verden er gjort med et eple som ikke har så mye som en skrukk i skinnet etter fem måneder? Et friskt eple skal ikke vare evig!

— Hvor lenge et eple holder seg i romtemperatur er avhengig av sort. Jeg vil si fra fire dager til tre uker, sier eplebonde Marius Egge I Lier. Men han snakker om norske epler, og det er noe for seg selv. - I motsetning til mange av våre utenlandske kolleger har vi ikke lov til å behandle eplene på noen måte etter at de er plukket.

Urørte gener

Ingen vi har snakket med, har hørt om genbehandling av epler, men det finnes andre metoder. I tillegg til at man bevisst dyrker frem sorter med tykkere skall og bedre holdbarhet, er man mange steder rundhåndet i sin hjelp til naturen. Amerikanerne er spesielt liberale når det gjelder sprøyting av blant annet frukt, også etter at den er plukket.

Ekspertene er enige om at vårt ekstremt holdbare eple sikkert er sprøytet mot sopp og insekter gjentatte ganger - hvordan og hvor ofte er det vanskeligere å si noe om - og sannsynligvis også vokset for å holde seg ekstra godt. Voksen forsegler eplet, og hindrer både vann og fuktighet i å trekke ut, og ytre uhumskheter i å komme inn. Det er selvfølgelig god butikk for kjøpmennene som får mindre svinn når færre epler blir dårlige og råtner.

Men medaljen har en bakside.

- I Florida har jeg sett skilt som advarer gravide mot å spise epler. Da er det gøy å drive med frukt! sier Egge ironisk. Han misunner ikke sine utenlandske kolleger de liberale reglene.

— Nei, jeg tror det er en fordel for oss at vi har friske epler som ikke er behandlet med så mye kjemi. Og når importvernet oppheves 1. desember hver høst, er norske fruktdyrkere uansett sjanseløse, sier Egge som ikke tror epler noe sted sprøytes så kraftig at det er skadelig – Jeg er mest opptatt av smaken, og jeg liker ikke smaken av sprøytemidler. Jeg ville nok vasket, og kanskje skrelt, utenlandske epler før jeg spiser dem.

- Boblingen?

— Den er helt naturlig. Den tyder på at eplet gjærer, det blir alkoholholdig.

Cocktail

Likevel frister det ikke Reidar Andestad: - Nei, et sånt eple ville jeg ikke spist, sier han, som ikke synes ekstrem holdbarhet er noe kvalitetstegn. Han er daglig leder i Økologi Norge (OIKOS), og holder seg til økologisk mat og frukt.

— Vi får mange slike henvendelser om ferske matvarer som holder seg unormalt lenge. Svaret er som regel at de er sprøytet. Epler kan være sprøytet mot sopp og insekter seks, syv ganger. Og det er slett ikke alltid det er nok å vaske eller skrelle, giftstoffene ligger ikke bare utenpå, de trekker også inn i fruktkjøttet. Undersøkelser viser at vi får mest sprøytestoffer i oss fra epler og poteter.

- Hvor farlig er det?

— Det er det ingen som vet. Myndighetene ser kun på enkeltstoffer, og ikke på "cocktaileffekten"; den samlede effekt av flere sprøytemidler. Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Dansk forskning har påvist en cocktaileffekt hos forsøksrotter som fikk en kombinasjon av flere soppmidler, alle i doser under tillatte grenseverdier, sier Andestad.

Han får støtte i selveste Vitenskapskomiteen for mattrygghet: «Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler ...». Men likevel konkluderte den ifølge Mattilsynet med at: "samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag".

Og det friske, grønne eplet som var utgangspunktet for vår undring? Det har ikke noe evig liv. Det har tapt seg, og frister ikke lenger noen. Et brunt, bløtt felt bredte seg i løpet av en uke utover hele eplet og skinnet sprakk opp mens et eller annet bobler ut av det lille hullet hvor stilken satt.

  1. Les også

    Langt igjen for å nå økologisk mål

  2. Les også

    Fornøyde med sunn bursdagsmat

begynnelsen til slutten: Flekken ble større og bløtere. Der stilken hadde sittet slapp luft til. En gjæringsprosess begynte. Det boblet opp av eplet, som ble brunere og bløtere. Den synlige delen av prosessen har tatt to uker. Foto: OLAV URDAHL

Slik så eplet ut da det ble åpnet. Foto: OLAV URDAHL

Flere artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    "Det føltes som å ha vært i bakrus i ti år, og plutselig bli helt fin"

  2. NORGE
    Publisert:

    Statsadvokaten i New York går av etter anklager om fysiske overgrep

  3. NORGE
    Publisert:

    Stoltenberg: - Noe av det vi ser er skremmende

  4. NORGE
    Publisert:

    – Det var våre verdier som vant

  5. NORGE
    Publisert:

    Knut Olav Åmås' favoritter

  6. NORGE
    Publisert:

    Her er Regjeringens svar på helikopterkrisen i Forsvaret