Norges E-sjef: – Det er masse som ikke er kommet frem om Frode Berg-saken

For første gang kommenterer E-sjefen Frode Berg-saken etter at den spiondømte nordmannen fikk 4,3 millioner kroner i erstatning.

Etterretningssjefen, generalløytnant Morten Haga Lunde, sier til Aftenposten at mye viktig informasjon ennå ikke er kommet frem i offentligheten om Frode Berg-saken.

Når varsler E-sjefen at Stortingets EOS-utvalg, som kontrollerer etterretnings, overvåkings- og sikkerhetstjenesten, vil få flere opplysninger om saken, opplysninger som han mener hittil ikke er blitt offentlig kjent.

– Er det noe du synes ikke er kommet godt nok frem i denne saken?

– Ja, det er masse, sier etterretningssjef Morten Haga Lunde til Aftenposten.

– Det skal jeg fortelle EOS-utvalget, sier Lunde.

– Hva kan du fortelle offentligheten om det som ikke er kommet frem?

– Ingenting.

– Hva har dere lært av denne saken?

– Det vil jeg ikke si. Det er å gi bort kortene til motstanderen, som er veldig aktive i å spre mye rart i denne saken.

De ubesvarte spørsmålene om Frode Berg-saken

Det siste året har Etterretningstjenesten fått hard kritikk fra flere hold på grunn av Frode Berg-saken.

Den pensjonerte grenseinspektøren ble lurt i en felle av russisk etterretningstjeneste da han sendte penger og minnebrikker til russiske dobbeltagenter som E-tjenesten trodde spionerte for Norge.

E-tjenesten har kategorisk avvist å kommentere om Berg var på oppdrag for dem, eller hva som gikk galt.

Etter at Berg ble sluppet fri fra russisk fengsel før jul, har han hatt flere lange møter med E-tjenesten. Nå har han fått 4,3 millioner kroner i erstatning fra staten.

Det er flere sentrale spørsmål som ennå ikke er besvart.

1. Hvordan startet egentlig saken? Over tre år etter at Frode Berg ble arrestert i Moskva, er det fortsatt ikke kjent hvilket land som først prøvde å rekruttere den russiske dobbeltagenten Vasilij Zemljakov, som Aftenposten tidligere har avslørt identiteten til. FSB har ikke gitt Norge skylden for det som startet hele saken. Under rettssaken sa FSB bare at dette var "utenlandsk etterretningstjeneste". Dette kan tolkes dithen at det var et annet NATO-land, for eksempel USA eller Storbritannia, som gikk i fellen først.

2. Mange ubekreftede påstander fra russisk side. Med unntak av opplysningene Frode Berg selv har gitt, stammer mye av informasjonen i denne saken fra relativt knappe og udokumenterte uttalelser fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Ingen dokumentasjon er lagt frem.

3. Hvorfor velge en pensjonert grenseinspektør? E-tjenesten har fått ekstra hard kritikk for å velge Frode Berg som kurer til å postlegge konvoluttene, i stedet for en diplomat med immunitet. Med sin bakgrunn fra Forsvaret var Berg derfor i utgangspunktet i russernes søkelys, og relativt enkel å avsløre. En mulig forklaring på dette kan være at Utenriksdepartementet nektet å bruke diplomater til å gjøre et slikt etterretningsoppdrag, eller at E-tjenesten fryktet at dette kunne skade norsk diplomati. CIAs tidligere spionsjef i Moskva har sagt at USA alltid brukte diplomater til slike oppdrag for å unngå at sivile havnet i fengsel.

– Man må ha en smule tålmodighet

Mandag valgte E-sjefen å holde en kort presentasjon i plenum. Dermed var det ikke mulig for journalister å stille Haga Lunde spørsmål om for eksempel Berg-saken.

I stedet fikk journalistene stille spørsmål på tomannshånd i etterkant.

– Frode Berg har kommet med sin kritikk. Den er til vurdering i EOS-utvalget. Så får man ha en smule tålmodighet til å se hva realitetene i det eventuelt er, og hva som kommer frem som konsekvens av det, sier Haga Lunde.

– Vi registrerer hva som blir sagt, og kritikken vi får. Vi jobber hver dag uavhengig av slike saker for å bli bedre.

– Svekket tillit hos enkelte grupper

E-sjefen sier til Aftenposten at Frode Berg-saken «antagelig» har svekket etterretningstjenestens tillit hos enkelte grupper i Norge.

– Hva tenker du om kritikken som er kommet det siste året?

– Jeg tenker ikke noe spesielt på den. Jeg avventer EOS-utvalgets konklusjon rundt Frode Berg. Så får vi gjøre opp da, sier Haga Lunde.

PST-sjefen var i forrige uke bekymret for at tilliten til sikkerhetstjenestene er svekket.

– Har du vært bekymret for at tilliten har vært svekket som følge av Frode-Berg-saken?

– Tillit er et omskiftelig begrep. Tillit vil variere. Det er klart at slike saker, når de fremstilles på den måten som de blir gjort, vil antagelig svekke tilliten blant enkelte grupper i Norge, sier Haga Lunde.

– Men jeg opplever på den annen side at vi har stor tillit hos våre oppdragsgivere, vi har ekstremt stor anerkjennelse fra våre internasjonale partnere. Så det synes ikke å ha blitt påvirket av dette her.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svarer slik på spørsmål fra Aftenposten om erstatningen Frode Berg har fått på 4,3 millioner kroner:

– Den har jeg ingen kommentar til.

– Ikke overhodet?

– Nei. De spørsmålene må du rette til regjeringsadvokaten, sier Bakke-Jensen.