Norge

"Høyresiden har hatt rett"

-Veien til utvikling er et velfungerende næringsliv som investerer og reinvesterer, sier Norges utviklingsminister gjennom seks og et halvt år. Erik Solheim er for øyeblikket satt på reservebenken i Oslo, men venter på behandling av søknaden på stillingen som FN-ambassadør i New York.

Seks og et halvt år på reise verden rundt i norsk bistands tjeneste har gjort sosialisten Erik Solheim til overbevist kapitalist: Fattigdommen kan bare bekjempes med økonomisk vekst. Noen må bli rike før massene kan løftes ut av fattigdom.

  • Siri Gedde-dahl
  • Denne saken er fra 18. mai 2012.
    — Norsk utviklingspolitikk har vært for fokusert på fattigdom, sier Solheim.
Les også

Norsk bistand, 50 år og 500 mrd.

Han mener hovedmålet med utviklingspolitikken fortsatt må være å bekjempe fattigdom, men at det ikke kan realiseres ved å kanalisere penger direkte til de fattigste. Pengene må gå til å støtte opp under næringslivet og bygge staten og velferden rundt næringslivet. Kaken må bli større. Derfor må vi tåle at noen kanskje blir veldig rike først, før folk flest i lavinntektsland kan løftes ut av fattigdom, mener den tidligere utviklingsministeren.

Han trekker frem Kinas investeringer i Afrika, til dels drevet av rå kapitalisme, som et forbilde.

Eyde gikk foran

— Høyresiden har hatt rett når de snakket om økonomisk vekst, og det måtte en sosialist til for å si det, smiler Solheim skjevt.

Han minner om at Norge ikke ble utviklet ved kontantutbetalinger til husmenn, men ved at Sam Eyde og folk som ham skapte Norsk Hydro og andre bedrifter.

— Veien til utvikling er et velfungerende næringsliv som investerer og reinvesterer. Det må skje innenfor en stat som bidrar til ro og orden og gir rammer for næringslivet.

Solheim foreslår å sette av 1 prosent av oljefondet til investeringer i fornybar energi i Afrika. I dag hindrer regelverket fondet i å investere i lavinntektsland.

— Ut fra en rent økonomisk betraktning er dette antagelig en god investering. Hvorfor skal det være en norsk statsoppgave å investere i eiendom i London og ikke i Afrikas voksende økonomier? Her har det vært tenkt feil lenge!

Solheim sier dette er tanker han har "nevnt og lansert i regjeringsapparatet", uten særlig respons foreløpig.

— Men dette er tanker som må modnes, understreker han, og minner om at etikkregler for oljefondet også en gang ble betraktet som helt utenkelig.

Bistand kan ta risikoen

— Oljefondet skal vel ikke brukes til politiske formål?

— Investeringer i lavinntektsland skal skje på kommersielle vilkår. Hvis det er en ekstra høy risiko, kan vi eventuelt dekke opp denne risikoen over bistandsbudsjettet.

Eksstatsråden tar et oppgjør med giverlandenes belærende tone overfor utviklingsland og viser til den britiske statsråden som nylig uttalte at han ikke ville gi bistand til land som ikke behandlet homofile likeverdig med heterofile.

— Da er det ikke mange vi kan gi bistand til. Vi skal stå for våre meninger og gi uttrykk for dem. Men vi skal ikke fortelle utviklingsland hva de skal mene, og vi må ikke koble bistanden til det, sier Solheim.

Han mener videre det er viktig at giverlandene ikke går utenom regjeringene.

— Vi må gå mye lenger i å akseptere at afrikanske ledere bestemmer selv og være villig til å støtte dem.

Heller ikke demokrati er en nødvendig forutsetning for Solheims bistand:

— Jeg skulle likt å si at demokrati var drivkraften i økonomisk utvikling. Vi har ikke sett noen totalitære land som gjør det godt, men vi har sett mange lite demokratiske land som har god økonomisk utvikling, politisk stabilitet og god ledelse. Så ser vi at økonomisk utvikling nesten alltid fører til mer demokrati.

siri@aftenposten.no

Les også

De klarte seg godt - til tross for nedsatt karakter i orden og oppførsel