Norge

Velger iPad fremfor nytt nødnett

Nødnettet mangler datakapasitet til å formidle livsviktiginformasjon. I Follo har politiet kjøpt inn iPhone og iPad.

Polititjenestemenn i Follo politi­distrikt er daglige brukere av nødnettet, men må ty til iPad og iPhone for å sende tekst, bilde og video fra f.eks. brann og trafikk­ulykker.
  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Robert Gjerde
    Journalist

IKT-Norge ber om en gransking av nødnettet for å redde prosjektet og få et nødnett som virker i krisesituasjoner.

- Når det skal investeres seks milliarder i nødnett må man forvente at teknologien er minst like moderne som de smarttelefoner en 12-åring benytter seg av daglig. Datakapasiteten er altfor dårlig. Nødnettet er nå kun en radio for muntlig tale. Hverken bilder eller videoer kan overføres, sier generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff.

Det er i et høringssvar til 22. juli-kommisjonens rapport at IKT-Norge retter en voldsom bredside mot nødnettet. IKT-Norge er IKT-næringens interesseorganisasjon, og en tung premissleverandør for myndigheter og fagetater i IKT-spørsmål.

Smådrypp med kritikk av nødnettet har jevnlig kommet de siste månedene. IKT-Norge har samlet inn erfaringer fra alle nødetatene — og tar et frontaloppgjør:

- Nødnettet virker ikke inne i bygninger, røykdykkerne kan ikke bruke det, Beredskapstroppen bruker det ikke, PST bruker det ikke, Luftambulansen får det ikke til å virke i luften, Hovedredningssentralen og 330-skvadronen bruker det ikke. Nødnettet virker rett og slett katastrofalt dårlig i krisesituasjoner, sier generalsekretær Per Morten Hoff.

iPad i Follo

Follo var første politidistrikt som innførte nødnettet, i 2009. Men det dekker ikke alle behov, har politimester Arne Jørgen Olafsen funnet ut. Derfor har han utstyrt tjenestemenn med iPhone og iPad i tillegg.

- Nødnettet har to fordeler: Det er kryptert, og flere kan snakke samtidig. Men vi har behov for mer enn det, sier Olafsen, og nevner tekst, bilder og video.

- Burde man satset på en annen type nødnett?

- Jeg har ikke grunnlag for å si det. Alle systemer har sine mangler. Men det er en voldsom pris på nødnettet, der hvert enkelt distrikt må ta en del av regningen, sier Olafsen.

Gransking

IKT-Norge ber om full gransking av nødnettet, for å «redde stumpene» og få et samband der blålysetatene kan snakke sammen. Hoff lister opp mulighetene et nett med datakapasitet bør gi:

Politi kan skanne fingeravtrykk på stedet eller umiddelbart sende ut bilde av en etterlyst person.

Brannvesenet kunne 22. juli fått tilsendt tegninger av regjeringskvartalet.

Helsepersonell kan sende video fra et skadested direkte til sykehus og få veiledning på stedet

- Ingenting av dette er mulig i dag. Direktør Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) har sogar sagt at det ikke er behov for datakapasitet på et skadested. En nesten ubegripelig uttalelse, sier Hoff.

Han mener DNK-direktør Tor Helge Lyngstøl feilinformerte Stortinget i høringen før vedtaket i 2004.

-  Lyngstøl sa at nødnettet hadde relevant datakapasitet. Det er ikke riktig. Påstanden ble gjengitt av Dørum i svar til Stortinget.Dørum tok i svaret forbehold om video, men dagens nødnett kan heller ikke sende bilder. Det Dørunm lovet i 2002 kan ikke leveres i 2012, 10 år etterpå.

Bondevik II

IKT-Norge hudfletter valget av teknologi, foretatt av Bondevik II-regjeringen i 2004.

- Regjeringen og justisminister Odd Einar Dørum landet på valg av teknologi, Tetra-teknologi, før man hadde utredet behovene. Det var en tabbe. DNK valgte deretter oppsiktsvekkende nok en standard (TEDS) som kun har én leverandør, Motorola. Det er svært uheldig. Hadde man valgt ETSI-standarden, som andre europeiske land, hadde man hatt flere leverandører, konkurranse og et langt billigere nødnett.

Et samlet storting, unntatt Frp, stemte for Dørums løsning.

I et skriftlig svar til Frps Ulf Knudsen i 2002 svarte Dørum at ETSI-standarden av Tetra skulle velges.

- DNK gikk senere bort fra dette, og valgte en mye smalere standard, sier Hoff.

Redde nødnettet

Han sier det nå handler om å redde nødnettet.

- Vi kan ikke skrote nødnettet nå, men gjøre det beste ut av det. Man bør gå tilbake til standarden som resten av Europa har. Det må også være muligheter til å bruke kommersielle nett hvis nødnettet faller ut. Under stormen Dagmar i fjor ble nødnettet hardt rammet. Hva om vi hadde fått en nasjonal katastrofe midt under Dagmar?

- Så du er mest opptatt av «din egen syke mor», kontrakter til Telenor og NetCom?

- Nei, nei, overhodet ikke. Nødnett er ikke kommersielt interessant. Og dessuten rammer vår kritikk flere av våre medlemmer som har vært involvert i nødnettet. Vi er kun opptatt av å få et nødnett som virker.

Les også

  1. PSTs livvakter kan ikke bruke nødnettet

  2. Kjempet for nødnett, men fikk nei fra Høyre

  3. Foss avviser å ha bremset nytt nødnett