Norge

Forsvarssjefen: Norge kan havne bak Russlands forsvarslinje

Russland vil ønske å stenge Norge inne under en konflikt. Derfor må Forsvaret være i stand til å trygge ankomst for allierte og selv bremse fiendtlige styrker, mener forsvarssjefen.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen viser frem områder der russiske styrker har operert utenfor norskekysten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

I høst har store russiske luft- og sjømilitære styrker øvd utenfor norskekysten og helt inn i Østersjøen. De har seilt med overflatefartøyer og ubåter, og fløyet med ulike typer fly, i formasjoner Forsvaret oppfatter som angrepsformasjoner.

Med seg har flyene og ubåtene missiler som samtidig og på minutter til en halv times tid kan nå mål både i Norge og i Europa.

Dette var bakteppet da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tirsdag klokken 13 la frem det som kalles fagmilitært råd (FMR) på Akershus festning. Rådet er forsvarssjefens anbefalinger om hvordan det norske forsvaret bør se ut i fremtiden for å kunne takle trusler Forsvaret selv har kartlagt.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen satte ord på trusselbildet da han i slutten av september møtte USAs forsvarsminister Mark Esper, og dette er et bilde Bruun-Hanssen deler:

– I en krise- eller konfliktsituasjon vil Norge kunne befinne seg bak Russlands forsvarslinjer, noe som vil gjøre det vanskeligere å motta forsyninger fra allierte land. Oppmerksomheten omkring havområdene i nord øker, og det er viktig for oss at våre allierte ser utfordringene i dette området.

Å nekte andre land å operere i et gitt område kalles et bastionforsvar. Russland antas å ville opprette et bastionforsvar helt til langt sør i havet utenfor Norge, for å beskytte sine baser på Kola.

Den russiske atomubåten Jurij Dolgorukij under en øvelse i havet nord for Arkhangelsk. I høst har russiske ubåter, overflatefartøyer og fly øvd utenfor norskekysten. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

Les også

Når Forsvaret skal vokse, får de to av hovedrollene

Ønsker to skip til erstatning for KNM Helge Ingstad

– Norsk sårbarhet økes i takt med den sikkerhetspolitiske utviklingen, sa Bruun-Hanssen da han innledet tirsdagens pressekonferanse.

For å gjøre Norges forsvar i stand til å bremse fiendtlige styrker, ta imot alliert styrker og samtidig ha norske soldater utplassert i et alliert land, anbefaler han at pengebruken i Forsvaret raskest mulig når 2 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP).

Avhengig av hvilket nivå politikerne vil legge seg på, kom han med følgende anbefalinger for styrking av Forsvaret:

  • Erstatte den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad med to, helst fire nye.
  • Inntil videre beholde de lynraske MTB-båtene, som etter planen skal selges eller skrotes når F-35 kampfly blir en del av det daglige forsvaret.
  • 4000 nye ansatte.
  • Erstatte dagens små Bell-helikoptre, som når sin levetid i 2028, med 18 middels tunge helikoptre, som kan frakte grupper av soldater.
  • Tankfly som kan gi drivstoff i luften, ikke minst til F-35 kampfly.
  • 3000 flere vernepliktige.
  • 2000 flere soldater i Heimevernet.
  • Bruun-Hanssen vil også bygge opp et fond til å håndtere nye våpenteknologier, stort nok til at man innimellom kan tåle å satse på feil systemer. Dette fordi ingen i dag vet hvordan utfordringene vil se ut om ti år.

På Andøya og i Bodø ønsker Bruun-Hanssen kun å beholde infrastruktur på flystasjonene, som reservebaser med tanke på mottak av allierte styrker.

Ber politikerne velge mellom fire nivåer

I årets FMR, som har fått navnet «Et styrket forsvar», ber forsvarssjef Bruun-Hanssen regjeringen og Stortinget velge mellom fire alternativer:

Alternativ A:

Forsvaret styrkes for de vanskeligste oppgavene, altså krise og krig. En slik satsing gir økt mulighet til å takle mindre kriser selv, noe NATO krever at alle medlemsland blir i stand til. Det gir flere soldater i alle forsvarsgrener. Dette vil kreve et budsjett som ligger over 2 prosent av BNP. (Tidlig på 1990-tallet lå forsvarsbudsjettene på rundt 3 prosent.)

Bare dette nivået vil ifølge Bruun-Hanssen møte Norges sikkerhetsutfordringer. Det vil gi Norge økt situasjonsforståelse, gjøre oss i stand til å reagere kjappere, være mer utholdende, gi samfunnet bedre beskyttelse og gi større slagkraft.

Alternativ B:

Dette innebærer en betydelig styrking, men kun enten på land eller sjø. Å uskadeliggjøre ubåter er en helt sentral oppgave, alternativet er en satsing på lette landstyrker.

Alternativ C:

Et nivå som gjør Forsvaret bedre i stand til å beskytte samfunnet og egne baser.

Alternativ D:

Vi bidrar til NATOs kollektive forsvar ved å styrke vårt nasjonale forsvar.

Satsing på Cyber-forsvaret, for å sikre at Forsvarets nettverk virker når det skal, er bakt inn i alle alternativene.

Regjeringen har foreslått et forsvarsbudsjettet for 2020 på 61 mrd. kroner. Ifølge Haakon Bruun-Hanssen krever en satsing på Alternativ A en økning på 25 mrd. kroner i år 2028.

Å beholde Forsvaret på dagens nivå innebærer ifølge Bruun-Hanssen en risiko for at Forsvaret svekkes.

Les også

Her er bildene til de russiske spesialsoldatene «på tur» på Svalbard

Ingen norsk forsvarsgren er blitt svekket så mye som Hæren de siste årene. Her vises nye stormpanservogner av typen CV90 frem på Rena i april i år. Foto: Stein Bjørge

Venter ikke et russisk angrep

Forsvarssjefen har flere ganger understreket at han ser et militært angrep på Norge som lite sannsynlig. Men Forsvaret sier at Russland selv forbereder seg på flere scenarioer, der Norge kan bli trukket inn.

Ifølge Forsvaret ser Russland for seg to scenarioer:

  • Et fullskala-angrep fra Vesten.
  • Kamp om ressursene i nord, olje, gass og Nordøstpassasjen.

Russisk historie viser at landet flere ganger er invadert, med ødeleggelse av byer som hovedstaden Moskva.

Som en motvekt har NATO svart med en hurtigreaksjonsstyrke og ytterligere en styrke med større slagkraft, som krever at alliansen kan stille med 30 jagerfly, 30 større marinefartøyer og 30 bataljoner innen maksimum 30 dager.

Ifølge Haakon Bruun-Hanssen har Forsvaret i denne sammenheng lovet NATO mer enn vi faktisk i dag har ressurser til.

Kan gjemme seg i «støyen» fra krill

Ubåter, særdeles stillegående og med enorm slagkraft, antas å spille en hovedrolle om Russland i en konflikt måtte ønske å stenge Norge inne. De er ifølge forsvarssjefen så stillegående at «støyen» fra dem drukner i bakgrunnsstøy fra krill, torsk og tare.

Derfor er Norges evne til å ha kontroll på og å jakte på ubåter avgjørende, ikke bare for Norge, men også for allierte i NATO, svært viktig. Nettopp ubåtjakt var årsaken til at Norge kjøpte fem fregatter av samme type som KNM Helge Ingstad og grunnen til at Norge har bestilt nye Poseidon maritime patruljefly som erstatning for de aldrende Orion-flyene på Andøya.

Men fregattene, som det nå er fire av, og der én ofte er engasjert i NATO-oppdrag og en annen ligger ved land for vedlikehold, har fortsatt sterkt redusert evne til å drive ubåtjakt, 13 år etter at den første ankom.

Norge har bestilt nye overvåkingsfly av typen Poseidon, men de er fortsatt noen år unna, noe som har bidratt til at amerikanske overvåkingsfly hyppig flyr fra Andøya flystasjon.

Ap: En helt annen kurs enn regjeringens

– Det er et godt råd. Det gir råd om å styrke Hæren, også med egne helikoptre som høyreregjeringen har insistert på å frata Hæren. Forsvarssjefen foreslår en helt annen løsning enn regjeringen, hevder Aps forsvarspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt, overfor NTB.

Får skryt av Rødt:

– Forslagene om styrking av Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret og flere ansatte og vernepliktige, stemmer bra overens med Rødts forsvarspolitikk, sier partileder Bjørnar Moxnes.

- Dette kan bidra til å minke avhengigheten av USA og senke spenningsnivået med Russland, men det statsbudsjettet regjeringa la fram i går, vil gjøre det vanskeligere å levere på Forsvarssjefens anbefalinger, sier han.

Leder Torbjørn Bongo i Norges offisersforbund sier at han stort sett kjenner igjen i virkelighetsbeskrivelsen forsvarsjefen gir. Han støtter kursen Bruun-Hanssen staker ut, men hevder at for mange tiltak skal komme for sent.

  1. Les også

    Aftenposten mener: En BNP-andel skremmer neppe Russland

Russiske krigsskip og landgangsfartøy i Severomorsk i forbindelse med en markering av «Marinens dag». Tilsvarende fartøyer har øvd utenfor norskekysten i høst. Foto: STRINGER/RUSSIA / X01235

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Russland
  3. Ubåt
  4. KNM Helge Ingstad
  5. Hæren

Relevante artikler

  1. NORGE

    Her er ny langtidsplan for Forsvaret. Den er langt fra det forsvarssjefen ba om.

  2. NORGE

    – Norge kan bli en småstat ingen tar hensyn til

  3. NYHETSANALYSE

    Nå må norske politikere bestemme seg for hvor redde de er

  4. NORGE

    Offisersforbund: Stemningen i Forsvaret i dag er ikke god

  5. NORGE

    Forsvarssjefen som fikk en ny verden i fanget

  6. NORGE

    Varslet større norsk hær – men det skjer tidligst i 2021