Norge

Forsvarerens dilemma

Forsvarsadvokat Geir Lippestad har et problem. Må han snu kappen etter klienten?

Forsvarer Geir Lippestads utgangspunkt må hele tiden være klientens beste. Normalt vil det være å støtte opp om siktedes forklaringer og synspunkter, men ikke alltid, skriver Inge D. Hanssen. Berit Roald/Scanpix

  • Inge D. Hanssen
    rettskommentator

Inge D. Hanssen Signe Dons

Anders Behring Breivik aksepterer ikke rettspsykiaternes konklusjon om at han er paranoid schizofren og dermed strafferettslig utilregnelig. Dypt fornærmet slikker han sine sår i varetektscellen på Ila fengsel. Behring Breivik mener han er frisk som en fisk og kanskje mer tilregnelig enn de fleste av oss. Handlingene han begikk 22. juli var nødvendige, har han gitt uttrykk for i politiavhør. Om 60–70 år vil vi andre også innse det.

Psykotisk

Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderer med at observanden var psykotisk på tiden for de påklagede handlinger, og han er det i dag. Spørsmålet er om Anders Behring Breivik nå er i en slik tilstand at han vet sitt eget beste.

Hovedoppgaven til en forsvarsadvokat er å ivareta klientens interesser på best mulig måte og sørge for at vedkommende får en rettferdig behandling i rettsapparatet. Dersom Behring Breivik står på sitt når hovedforhandlingen starter i april neste år, vil forsvarer Lippestad stå overfor et etisk dilemma:

Skal han ta avstand fra klienten – eller støtte ham, selv om han skulle være enig i psykiaternes vurderinger?

Klientens beste

Forsvareren er ved siden av psykiaterne kanskje den som i dag kjenner Behring Breiviks situasjon best. Lippestads utgangspunkt må hele tiden være klientens beste. Normalt vil det være å støtte opp om siktedes forklaringer og synspunkter, men ikke alltid. Enkelte forsvarere har nærmest for vane å snu kappen etter klienten. Det er ikke like lurt hver gang.

I enkelte tilfeller er det mest fornuftig at forsvareren tar grep og går imot sin egen klient.

Det er her forsvarer Lippestads utfordring ligger.

Hollekim-saken

Det er eventuelt ikke første gang i norsk rettshistorie at en forsvarer prosederer mot klientens ønske. En av de mest kjente sakene er den såkalte Hollekim-saken fra 1960-årene. Sigurd Hollekim tilsto i retten at han drepte frisørdamen Astrid Aardal i Fana i 1958. Liket ble aldri funnet. Forsvarerlegenden Alf Nordhus nektet å godta klientens tilståelse og prosederte på full frifinnelse. Juryen fulgte forsvareren; tiltalte ble frifunnet.

Sigurd Hollekim kunne spasere ut av tinghuset i Bergen som en fri mann. Han døde mange år senere, 80 år gammel.

Anders Behring Breivik vil ikke oppleve et liv i frihet, uansett. Men hva som er hans eget beste under rettsprosessen, er forsvareren den beste til å vurdere. Ikke Behring Breivik.

inge.d.hanssen@aftenposten.no

  1. Les også

    "Vi er jo frelserne, sier han, vi skal befri Europa fra tyranni"

  2. Les også

    Ser bort fra tiltaltes politiske budskap og ståsted

  3. Les også

    Fratatt all premissmakt

  4. Les også

    Behring Breivik får ikke lese rapporten om seg selv

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Philip Manshaus er en ytterst farlig mann i mange år fremover

  2. DEBATT

    Psykolog Grøndahl på velment villspor om 22. juli

  3. KOMMENTAR

    Nok en gang blir spørsmålet om en høyreekstrem terrorist er for syk til å stå til ansvar

  4. KULTUR

    Anders Danielsen Lie: – Jeg har endret syn på Behring Breivik

  5. KOMMENTAR

    Dommen ble som ventet. Det kunne ikke bli noe annet enn 21 års forvaring for Philip Manshaus.

  6. A-MAGASINET

    Forsvarer Unni Fries: – Philip Manshaus skal selvfølgelig få snakke om sin ideologi og sitt tankegods