Mener nytt gigantprosjekt for kommunene kan hindre «uønskede hendelser» som ville kostet 3,7 milliarder
Antallet skader og feil i pasientbehandlingen vil reduseres betraktelig om man får på plass et felles journalsystem for kommunene, viser en beregning utført av Direktoratet for e-helse.
Hvor mye koster feil, svikt og pasientskader i helsetjenesten? Og hvor mye kan dette reduseres om man bruker flere milliarder offentlige kroner på å få på plass et nytt, felles journalsystem for kommunene?
Det er et av spørsmålene som blir drøftet i utredningsdokumentene som ligger til grunn for det som kan bli det største IKT-prosjektet i norsk offentlig historie.
Aftenposten omtalte tirsdag kontroversene rundt det planlagte systemet som er ment å erstatte dagens jungel av ulike journalløsninger i kommunene. Planene har fått navnet Akson.
Strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge
Totalkostnad på over 20 milliarder
I tillegg til 11,2 milliarder for anskaffelse og innføring, er det beregnet at det vil koste 10,9 milliarder kroner å omstille helsetjenesten nok til at 150.000 helsepersonell kan bruke systemet på en fornuftig måte. Det har derfor vært viktig å beregne hvor mye samfunnet vil tjene på et felles journalsystem.
– Dette er det eneste som kan gi oss en forsvarlig helsetjeneste til en akseptabel pris. Vi må ha tilgang på opplysninger om pasientene våre, og det er spesielt viktig når man har mennesker med langvarige lidelser som har behov for flerfaglig helsetjeneste. Da er dagens system helt uforsvarlig, sier Wenche P. Dehli, direktør for samfunn og innovasjon i Kristiansand kommune.
Kommunen er en av flere som har vært sentrale i utredningen og planleggingen av prosjektet.
Peker på store gevinster
Utrederne mener at mange kostnader knyttet til pasientbehandling kunne vært unngått gjennom «økt tilgang på riktig informasjon», noe systemet skal kunne gi gjennom sømløs flyt av pasientinformasjon mellom fastleger, legevakt, hjemmetjenester og andre kommunale helseinstitusjoner.
Totalt anslås det at man kan spare samfunnet for 3,7 milliarder kroner på denne måten, blant annet ved at man unngår pasientskader.
I utredningen legges det for eksempel til grunn at en poliklinisk behandling av «sår og skrammer som kan gi ubehag», beregnes å ha en kostnad på 25.000 kroner, mens «sykehusinnleggelse i flere dager eller flere uker» beregnes å koste 3 millioner kroner.
Det er også beregnet hvor mye unødvendig tid helsepersonell i dag bruker på å hente inn og dele informasjon fra ulike systemer som ikke snakker sammen. Utrederne mener at det å kvitte seg med tidstyvene vil kunne spare samfunnet for totalt 13,7 milliarder kroner.
I tillegg anslås det at man vil spare 6,6 milliarder ved å stenge gamle IT-systemer når en ny løsning er på plass. Men prosjektets omfang gjør at det vil ta 17 år før de samfunnsøkonomiske gevinstene kan hentes fullt ut.
Vårt nye supervåpen, skrøt politisjefene. 11 år senere er systemet som skal stoppe utenlandske kriminelle, ennå ikke ferdig.
Uenighet om løsning
Den faglige striden handler blant annet om hvorvidt staten og kommunene skal satse tungt på å utvikle en løsning fra bunn av, eller om man burde videreutvikle og integrere løsninger som allerede finnes. Dersom Akson blir gjennomført, er det anslått at det vil gå minst ti år før det er tatt i full bruk i kommunene og ytterligere tre år før 60 prosent av fastlegene har tatt det i bruk.
Flere gir uttrykk for at dette er for lang tid, og at det allerede haster å få på plass løsninger som gir bedre pasientbehandling og mer effektiv utnyttelse av personellets arbeidstid.
– Mange av dem som kritiserer, har ikke satt seg inn i kompleksiteten i helsetjenesten og presenterer det som om det bare handler om kontakt mellom pasient og lege. Det er en bagatellisering av behovet. For de fleste pasienter fungerer det ikke slik, de er innom flere leger, kommunale helsetjenester som helsestasjon og hjemmetjeneste og sykehus, sier Dehli.
KS blant pådriverne
I forbindelse med planleggingen av milliardprosjektet er det etablert en egen styringsgruppe der Legeforeningen, flere statlige helsevirksomheter og en håndfull kommuner er representert.
Kommunenes interesseorganisasjon KS er blant pådriverne for prosjektet, som er tenkt som et spleiselag mellom staten og kommunene.
– Det er viktig for oss å understreke at dette ikke skal være ett, stort IKT-system. Et sentralt premiss fra KS er at det skal etableres en plattform som skal utvikles stegvis med åpne standarder og fleksibilitet som gjør det mulig med ulike løsninger, sier KS-styreleder Bjørn Arild Gram.
– Det påpekes ofte at kommunene har krevende økonomi. Hvordan skal de betale for dette?
– Det er et godt spørsmål, og det kommer jo an på hvor stor regningen blir, og hvilke gevinster løsningen gir. Det må vi komme tilbake til. Det er heller ikke gratis å fortsette slik vi gjør i dag, men nå handler det om å signalisere at vi vil takke ja til et videre samarbeid om en slik løsning.
Mandag hadde 18 kommuner signert en intensjonserklæring om at de ønsker å være med. KS understreker at en slik erklæring ikke er en forpliktelse, og at det fremdeles er ubesvarte spørsmål om veien videre.
