Norge

Slik vil Marit Arnstad prege norsk samferdsel

Om ny trønderbane bygges som planlagt må Marit Arnstad å legge ned sin lokale togstasjon. Det mener den nye samferdselsministeren at er nødvendig.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Marit Arnstad mener de rødgrønne har sine ord i behold om å bygge jernbane og ruste opp vei i et omfang nasjonen aldri har sett maken til.

— Skal NSB, Veivesenet og norske kommuners forventninger til vei og bane oppfylles må bevilgningene opp med over 70 prosent. Det lar seg bare ikke gjøre, sier Arnstad (50).

- Men om man for et sekund lar alle hensyn til fornuftig økonomi fare, er det ikke nettopp på pluss 70 prosent de faktiske behovene ligger?

— Det kan jeg ikke gi et svar på her og nå. Noe av det første jeg ønsker er at vi i departementet, og Regjeringen, tar en debatt om de store, strategiske valgene som må gjøres for norsk samferdsel. Hvilke transportbehov som skal dekkes og hvilket transportsystem vi trenger om ti år.

Blir alt "tipp topp"?

- Norge vil ha tipp topp veier og jernbane om 20 år, lovet din forgjenger Magnhild Meltveit Kleppa i fjor. Vil du fire på den garantien?

— Jeg vil ikke si at jeg vil fire. Men det var hennes måte å uttrykke seg på. Jeg vil nok beskrive mine ambisjoner på en annen måte.

- Hvilken?

— Jeg skal komme tilbake til det. Men Magnhild hadde en spenstig ambisjon der.

- Står ikke Regjeringen inne for det, når en samferdselsminister formulerer seg slik?

— Joda, samtidig som jeg ikke ønsker å tvinges inn i ambisjonene til en av mine forgjengere. Tipp topp er et relativt begrep. Det er et slingringsmonn mellom det som er strengt tatt nødvendig og det som er maksimalt ønskelig, smiler Marit Arnstad.

Sprengleser dokumenter

For tiden sprengleser hun tykke samferdselsdokumenter. Og fanger opp debatt i pressen om InterCity-jernbane, godstransport og bompenger til kollektivtransport. Sier det har vært fint denne sommeren å kunne veksle mellom å være i departementet og hjemme på Skatval, i Nord-Trøndelag.

Noe preg på kontoret har hun ikke satt. Tatt i i betraktning at det er et statsrådskontor har det trekk av en glattcelle. Da er hun noe tydeligere på preget hun vil sette på fremtidens samferdsel. Tydeligst er hun på:

Jernbane

— Jeg ser det som aller viktigst å frakte folk til arbeid i de store byene. Hvis vi skal etterleve klimapolitikken finnes det ikke noe alternativ.

- Det omfatter InterCity (IC), mellom Oslo og Skien, Halden og Lillehammer. Jernbaneallianser sier den må stå ferdig i 2023, Kleppa nevnte 2025. Hva sier du?

— Den datoen gir jeg først når Regjeringens forslag til ny Nasjonal transportplan kommer til våren. Jeg mener det er en felle å gå i diskutere nå om vi skal bygge ut alt samtidig, eller først forsere en indre del til Hamar, Fredrikstad og Tønsberg.

- Porsgrunn-Larvik har allerede fått grønt lys. Med et indre triangel vil IC forbli et lappeteppe med dobbelt- og enkeltspor. Tatt i betraktning alt som er sagt fra Regjeringen om IC, er ikke det et nederlag?

— Jeg tviler på en slik løsning. Vi kommer ikke til å velge den indre delen og sette bom for bygging i den ytre. Det vi bygger blir derfor uansett ikke bortkastet.

- Men ordentlig effekt av ny jernbane blir det vel først når hele strekninger med dobbeltspor står ferdig?

— Det er riktig.

Gods

- Hovedorganisasjonen Virke hevder i Aftenposten at forslaget til ny transportplan helt har glemt næringstransport. Hva må prioriteres først, gods- eller persontransport?

Det er akkurat slike prioriteringer jeg ikke vil tvinges inn i.

— Det er akkurat slike prioriteringer jeg ikke vil tvinges inn i. Men jeg rister litt på hodet når det foreslås enda flere utredninger for terminalen på Alnabru. Vi skal ta med oss Alnabru i Regjeringens forslag til transportplan. Og det å bygge ut hovedveier, som vi gjør, er å satse på næringstransport. I tillegg er Jernbaneutbygging i byene også viktig for næringstransporten fordi det bedrer framkommeligheten for dem.

Statlig inngripen

- I Follo har en jordverndebatt ført til at bygging av firefelts vei på E18 fra Vinterbro til fylkesgrensen mot Østfold kan bli utsatt 5-10 år. Er dette et skoleeksempel på hvorfor norsk veibygging tar sånn tid?

— Norge har 3,2 prosent dyrket mark. Samtidig er det billigst å bygge på dyrket mark. Jeg tror nok andre skoleeksempler er enklere. Men planene om å flytte jordmassene til andre åkerlapper er lovende.

- Er dette likevel en anledning der staten må gripe inn?

— Jeg ser ikke bort fra at vi kommer til å få en del saker der staten blir nødt til å gå inn på en annen måte overfor kommunene enn det vi har gjort. Men det handler ikke nødvendigvis om jordvern. Planprosesser omfatter mange ting. En større smidighet mellom kommunene, og mellom kommunene og staten er viktig.

Stasjoner som forsvinner

- Befolkningsveksten i Oslo-regionen skal løses med kraftig kollektivsatsing. Samtidig legges lokalstasjoner på Romerike og vest for Oslo ned. Vil du gå en ny runde her?

Les også

Denne køen koster én milliard kroner i året

Nå smiler Marit Arnstad lett beskjemmet.

— Hvis trønderbanen blir elektrifisert, som planlagt, vil jeg bidra til å legge ned min egen stasjon, Skatval. Det er ikke enkelt. Men jeg ser det er nødvendig, for å legge jernbanen i tunnel der.

- Du vil ikke endre på nedleggelser?

— En del av de beslutningene er tatt. Andre vil vi gjennomgå.

Lyntog

- Summene for bygging av lyntog i Norge tok mye av vinden ut av seilene. Mens Jernbaneverkets utredning konkluderte med at flere linjer ville være lønnsomme, om man slettet gjelden, som man gjorde for flytoget?

Jeg er nok mer opptatt av IC enn lyntog.

— Det høres litt for enkelt ut, synes jeg. Jeg er nok mer opptatt av IC enn lyntog. Men noen bestemmelse er ikke tatt angående lyntog. Her ligger det utredninger på bordet som fortjener å gjennomgås.

Vei

- Som bilist, hvordan opplever du standarden på norske veier gjennom Agder-fylkene, Gudbrandsdalen og Trøndelag?

— Tja. En del av standarden begynner å bli ganske bra. Jeg synes det bygges mye nå, mer enn i noe annet land i Norden.

-Handler ikke det om at de andre er ferdige med et moderne hovedveinett?

— Jo, men det er likevel et faktum at vi nå bruker mest. Men det er klart vi har varierende standard. Jeg tror nok at det på stamveinettet er rom for forbedringer.

- Det var et understatement?

— Antakelig. Vi kan sikkert bli bedre, men det skjer mye!

- Nå hørtes du ut som Jens Stoltenberg.

— Jeg gjorde vel det, smiler Arnstad.

- Hva har slik du ser det vært den største svakheten ved norsk veibygging siden 1970-tallet?

— At vi ikke har klart å vedlikeholde det veinettet vi har, noe som har ført til et etterslepet så enormt at det er umulig å ta det igjen i løpet av noen få år. Det sliter på politiske myndigheter uansett hvem som sitter i regjering.

- Hva med investeringene som er uteblitt?

— Nå er jeg ny og fersk. Det kan hende jeg vil svare annerledes på spørsmålet om den største svakheten, om ett år.

Ny finansiering

- Hvorfor er det så vanskelig å få til sammenhengende utbygging av vei- og baneprosjekter i Norge?

— Det kan nok ha både med organisering og finansiering å gjøre. Det hadde vært veldig ok om vi fikk til en debatt om finansiering som ikke handlet om hvordan vi kan omgå oljefondets handlingsregel. Danmark har langsiktig budsjettering, ikke juridisk men politisk forpliktende, Sverige Riksgjeldskontoret som kan håndtere lån. Også veistrekninger som selvstendig aksjeselskap og OPS er nevnt i en Vista-rapport om dette.

- Du vil ikke slå døren igjen for noen av disse alternativene?

Les også

Syv veier til bedre vei og bane

— Nei.

- Vil målsettingen Kleppa hadde kunne nås uten nye finansieringsformer?

Mitt mål er å foreslå alternativ finansiering som er innenfor handlingsregelen.

— Mitt mål er å foreslå alternativ finansiering som er innenfor handlingsregelen. Det vil være besparende.

Bompenger til bane

- Forliket rundt Oslopakke 3 innebærer at bompenger skal gå til å nedbetale lån til kollektivutbygging. Er det greit?

— Vi har bedt om en vurdering av om dette lar seg gjennomføre. I Oslo kan du kanskje resonnere med at penger til kollektivformål kan gi bedre flyt i trafikken. Om samme argument kan brukes for Trønderbanen er jeg usikker på.

- De rødgrønne skulle bygge jernbane og ruste opp veier i et omfang nasjonen aldri har sett maken til, varslet Stoltenberg og din forgjenger Navarsete høsten 2008. Tror du folk opplever det slik?

— Det er jeg usikker på. Men selv mener jeg de har full dekning for dette. Økningene i bevilgningene har vært formidable. Men forventningene, de er også enorme.

- Hva er styrkene og svakhetene i pressens dekning av norsk samferdsel?

— Jeg synes ofte den mangler bredde, at enkeltprosjekter blir satt opp mot hverandre. Men samferdsel skal være glad for at pressen er så opptatt av temaet, sier Arnstad.