Norge

Slutter man å smitte andre etter at man er blitt frisk? Tre eksperter svarer på spørsmål om viruset.

Tre eksperter svarer på spørsmål om koronasmitte og om sykdommen covid-19.

Aker legevakt har satt opp en prøvetakingsstasjon der personer som mistenker at de er smittet av koronaviruset, kan komme med bil. En mann (76) som selv er lege, er inne til testing. Han er siste person som testes i stasjonen denne lørdagen. Ketil Blom Haugstulen

  • Camilla Heiervang

Fortsatt er mye uklart når det gjelder det nye koronaviruset og sykdommen covid-19.

Aftenposten har stilt åtte spørsmål til fagdirektør Frode Forland ved Folkehelseinstituttet, overlege Are Berg ved Folkehelseinstituttet og spesialist i mikrobiologi Susanne Dudman ved Universitetet i Oslo.

1. Sykdommen har en antatt dødelighet på 3,4 prosent ifølge WHO, som er betydelig høyere enn sesonginfluensa. Hva skyldes det?

Dødeligheten til viruset er så langt regnet ut i forhold til det antallet som har testet positivt for viruset. Det kan gi et «falskt» høyt dødelighetsanslag.

Sannsynligvis er det flere som er smittet uten å bli syke av det, og de har derfor heller ikke blitt testet. Når man får mer oversikt over hvor mange som faktisk er smittet, tror forskerne dødeligheten vil være langt lavere.

Trolig er dødeligheten egentlig godt under 1 prosent, ifølge Dudman og Forland. Det er fortsatt langt høyere enn dødeligheten for sesonginfluensa, som er 0,1 – 0,2 prosent, bemerker Forland.

Men særlig én ting skiller influensa og covid-19: Ettersom SARS-CoV-2 er et helt nytt virus, finnes det ingen vaksiner mot det. Derimot kommer det hvert år en ny influensavaksine.

– Fordi dette er et helt nytt virus, har ikke folk noen naturlig beskyttelse fra tidligere virussykdommer. Det betyr at hele befolkningen er mottakelige for viruset. Flere blir syke, og dermed kommer det flere alvorlige tilfeller og høyere dødelighet enn vi ser ved vanlig influensa, sier Dudman.

Fagdirektør ved Folkehelseinstituttet Frode Forland. Fredrik Hagen

2. Noen dør av sykdommen utløst av dette viruset. Hva er det som gjør at de dør?

Undersøkelser av de som har dødd, har påvist alvorlig lungebetennelse på begge sider.

– En lungebetennelse er en alvorlig sykdom. Det finnes ennå ingen effektiv behandling mot en lungebetennelse forårsaket av covid-19. I tillegg kan det oppstå en immunologisk reaksjon som skader lungevevet i de alvorligste tilfellene, sier Frode Forland.

Susanne Dudman forteller at lungene til de som har dødd, har vært fylt av mye puss og væske.

– Når legene så nærmere på lungene, fant de både betydelig ødeleggelse av lungevevet og svære betennelsesforandringer. Dette ble sett hos pasienter som døde av pustestopp og hjertestans.

3. Finnes det behandling mot covid-19?

Det finnes ingen spesielt utviklede antivirale midler mot SARS-CoV-2 foreløpig, derfor er det vanskelig å behandle, forteller virolog Susanne Dudman.

Mye forskning skjer nå på utvikling av legemidler mot det nye viruset. Mange forskningsmiljøer er igang med å undersøke i laboratorier effekt av legemidler som allerede er på markedet.

– Midler som brukes mot hiv-infeksjon har vært forsøkt med en viss effekt hos alvorlige tilfeller, blant annet medisinen Kaletra. Dessuten finnes et nytt antiviralt middel som heter Remdesivir som også ser lovende ut for å kunne virke mot koronavirus, sier hun.

Oslo universitetssykehus vil se på effekten av dette legemiddelet hos pasienter. For nye vaksiner kreves utprøving i flere faser før det kan bli tilgjengelig på markedet. Sannsynligvis kommer ingen vaksiner før til neste år.

(NB: Antivirale midler er medisiner som virker mot virus. SARS-CoV-2 er navnet på viruset som gir sykdomen covid-19.)

Susanne Dudman er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og spesialist i klinisk mikrobiologi. Tore Meek / NTB Scanpix

4. Eldre er mest utsatt for alvorlige følger av viruset. Hvordan har det seg at noen unge også dør?

– Statistikk og enkelttilfeller er ikke det samme. Risikoen for å dø er mye mindre blant barn og unge voksne, men noen rammes, sier Frode Forland ved Folkehelseinstituttet.

Voksne som har de risikofaktorene som er godt dokumentert ved influensainfeksjon, er mest utsatt. Dette gjelder særlig personer med diabetes, kronisk hjerte- og lungesykdom og immunsvekkelse. Men også andre faktorer kan medvirke til alvorlige forløp, som røyking.

Det er mulig at de unge som blir alvorlig syke, har uavdekkede helseproblemer som gjør dem mer sårbare for viruset.

En annen viktig årsak kan være at stormende forløp kan skyldes endringer hos selve viruset, tror virolog Susanne Dudman.

– Vi vet fra før at virusfamilien som det nye koronaviruset tilhører, har evne til å gjennomgå raske endringer. Derfor er det ikke overraskende at kinesiske forskere nå har påvist mutasjon hos det nye viruset. Mutasjoner kan føre til at det bindes lettere til celler spesielt nedover i luftveiene etter smitte, og dermed kan det føre til alvorlig lungebetennelse.

Are Berg er overlege ved Folkehelseinstituttet. Camilla Heiervang

5. Kan man dø av det selv om man ikke har andre underliggende helseproblemer som gir økt sårbarhet for sykdom?

Mye tyder på det, men risikoen er liten, mener forskerne. Noe av grunnen kan være at man har underliggende helseproblemer som ikke er kjent fra tidligere, og som er årsaken til alvorlig infeksjon.

– Men det viktigste er sannsynligvis alder i seg selv, da det ser ut til at det er en risikofaktor alene uten at det foreligger spesielle helseproblemer, sier Dudman.

6. Slutter man å være smittsom når man blir frisk eller når symptomene går over?

Alt tyder på at man slutter å være smittsom når symptomene går over, ifølge fagdirektør Frode Forland ved Folkehelseinstituttet. Men foreløpig vet man ikke sikkert hvor lenge man er smittsom hvis man selv er blitt smittet.

– Ved alle virusinfeksjoner kan man være smittsom så lenge man er bærer av viruset. Dermed kan man risikere å smitte andre før man selv har blitt syk. Man kan også bære viruset en stund etter at symptomene er gått over. Foreløpig vet man ikke nok om hvor lenge man er smittsom. Men det er viktig å presisere at man først og fremst er smittsom når man har symptomer, sier overlege Are Berg ved Folkehelseinstituttet.

Det er noe av grunnen til at man ikke i Norge har meldt om noen som er blitt friske av viruset, forteller Berg.

– Ved luftveisvirus av andre typer har vi sett at virus forsvinner samtidig med at symptomene går over. Hos friske voksne vil virusmengden gå ned samtidig med at feberen går ned, sier Susanne Dudman.

Oppslag på Oslo S med informasjon om koronaviruset. Paul Kleiven / NTB Scanpix

7. Hvorfor blir ikke barn rammet på samme måte som voksne?

Barn kan også rammes, men synes i stor grad å ha lette symptomer. Barn rammes langt sjeldnere enn voksne, og det har vært få alvorlige tilfeller blant barn. Det er ikke meldt om dødsfall hos barn under ni år ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Men hvorfor barn rammes mindre enn voksne er det ingen som vet helt sikkert. Én forklaring kan være at det er forskjeller i selve immunresponsen mellom barn og voksne.

– Det kan virke som om barns immunsystem er bedre rustet til å takle nettopp dette viruset, sier Frode Forland.

En annen forklaring er at cellene i kroppen som er mottakelige for virus, er annerledes hos barn og voksne.

Koronaviruset (SARS-CoV-2) kan binde seg til mottakerceller, såkalte «reseptorer», i både de øvre og nedre områdene av luftveiene. Når viruset binder seg til reseptorer i de øvre luftveiene gir deg mildere symptomer enn når viruset binder seg til cellene i lungene. Når det binder seg til celler i lungene, kan det raskere føre til lungebetennelse og lungesvikt.

Susanne Dudman forteller at en mulig forklaring er at det kan være færre slike mottaker-celler i de nedre luftveiene blant barn, som gjør at de blir mindre syke.

– Hos små barn holder viruset seg mer i de øvre luftveiene, sier Dudman.

Dermed vil barn i mindre grad være utsatt for å få lungebetennelse av viruset.

8. Kan sykdommen gi senskader?

Foreløpig er det ikke kjente senskader som følge av sykdommen. Oppfølgingsstudier vil kunne gi mer informasjon om dette med tiden, ifølge forskerne.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Folkehelseinstituttet
  3. WHO
  4. Coronaviruset
  5. Influensa

Koronaviruset

  1. OSLOBY

    Da var koronakrangelen avblåst for denne gang: – Dette skulle vi gjerne ha unngått

  2. KULTUR

    Mener tiden er moden for å gå opp til 600–700 i de store operasalene

  3. OSLOBY

    Byrådslederen om kritikk fra Høie: – Jeg synes helseministeren gikk for langt. Det er uklokt.

  4. KRONIKK

    Slik bremset norsksomalierne i Oslo koronaspredningen

  5. NORGE

    Helseminister: Svært bekymret for situasjonen i Oslo

  6. NORGE

    Vil starte forsøk med blodplasmabehandling mot covid-19 i Norge