Norge

I dette hytteområdet bygges det flest nye hytter. Her er også prisene de høyeste i landet.

  • Sigurd Bjørnestad
  • Jan Tomas Espedal
  • Fredrik Hager-Thoresen

HAFJELL I ØYER (Aftenposten):

Svevende i gondolen over Hafjell i Øyer kommune ser det ut som om de ligger lag på lag. Brunbeisede hytter tett inntil hverandre i bratt terreng. Det minner om et fugleberg.

På drøyt 20 år er det bygd nesten 100.000 nye hytter i Norge. Og de bygges tett.

Omgitt av alpinbakker på begge sider slynger veien seg bratt oppover i Hafjell Fjellandsby. Øverst i hytteberget ligger feltet utbyggerne kaller The Nest (redet). Her betaler nybakte hytteeiere fra 5,3 millioner kroner for minst 81 kvadratmeter med store vinduer, to bad, mørk treparkett og direkte tilgang til bakken.

Ingen kommuner bygger hytter så raskt som Øyer i Gudbrandsdalen. I fjor var hytteveksten her over 6 prosent. Hafjell i Øyer har også Norges dyreste hytter, ifølge statistikk fra meglernes bransjeorganisasjon Eiendom Norge.

Da vi i tidligere tider dro til fjells, bodde vi i det som kan kalles «tradisjonelle hytteområder». Hyttene lå langt unna hverandre og standarden var enkel. Veien frem ofte kronglete.

Så kom det ifølge professor Kjell Overvåg ved Høgskolen i Innlandet en ny trend: «Hyttefeltene».

– De fremstår ofte som forvokste boligfelt, men uten boligfeltets gangveier og kollektivtransport, sier han.

Hyttene bygges tett og blir stadig større. Det er vann, avløp og bilvei helt frem.

De siste tiårene har også «fjellandsbyene» vokst frem. De blir bygd rundt store alpinanlegg og har tilgang på "alt": hoteller, butikker og restauranter. Byen følger etter hyttefolket ut i bygdene.

Det inkluderer også en vaktmester som gir myk overgang fra by til landsby.

– Druer, meierismør av setertype, egg fra frittgående høner, saltstenger .....

Det er fredag formiddag og Suvad Gerzic fra Hafjell Vaktmesterkompani AS leser opp fra handlelisten på Kiwi i Øyer sentrum. Listen har han mottatt på e-post fra en hytteeier som vil ha fylt kjøleskapet før ankomst.

Gerzic kom som flykting fra Bosnia i 1993 og startet vaktmesterselskapet på Hafjell i 2001. Nå har han 7–12 ansatte, avhengig av sesong, og omsatte i fjor for 14 millioner kroner.

Mens han er i ferd med å fylle kjøleskapet, ringer telefonen. Snøen har rast fra taket på garasjen hos en hyttekunde. Den må vekk, og Gerzic lover å ordne det.

Han ordner det meste. Det er blitt noen turer til Oslo med gjenglemte telefoner, husnøkler og skolesekker.

– En gang kjøpte jeg juletreet og pyntet det, forteller han.

På Hafjell gjødsler de taket i stedet for plenen.

– Vi har ansvaret for omtrent 250 torvtak. Hver vår gjødsler og kalker vi, og etter sommeren slår vi gresset på taket og raker, sier Gerzic.

Det er 3235 hytter i Øyer kommune. På drøyt 20 år er antallet mer enn doblet.

Bare Oppdal ligger hårfint foran Øyer i hyttevekst siden 1997. På landsbasis er det jevnt over ferdigstilt 4000–5000 nye hytter hvert år i rundt 20 år.

Øyer kommunes planer gir grovt regnet rom for å doble én gang til.

Det høres voldsomt ut, men ordfører Brit Kramprud Lundgård (Ap) forteller at kommunen planlegger å bruke bare 8 prosent av Øyers areal på hytter.

Målet er at store deler av naturen forblir urørt. Da må det bygges tett i de utvalgte hytteområdene.

Det sørger Stig Plukkerud for. Han er styreleder, daglig leder og eier i Hafjell Maskin AS som bygger veier og klargjør tomter i hyttefeltene. Han har rundt 30 ansatte som har hatt mye å gjøre de siste årene. Fra 2013 til 2017 doblet de omsetningen, som nå ligger på rundt 100 mill. kroner.

Også Plukkerud vil helst ha hyttene tett og i utvalgte områder slik at verdifulle områder i skogen og oppe på snaufjellet forblir nesten urørt.

– Vi selger naturopplevelsen sammen med hyttene. Da kan vi ikke spre hyttene utover, sier han.

Fremveksten av tette fjellandsbyer betyr gode tider for mange fjellkommuner.

Ordfører Lundgård er ikke i tvil om at hytter er bra for Øyer og har stor tro på fritid som fremtidsnæring i kommunen.

På kontoret hennes henger to plankart og ett elggevir på veggene.

– Jo flere som bor i by, desto større blir etterspørselen etter det vi kan tilby, sier hun.

Fra gården sin følger hun trafikken opp og ned til hyttefeltene. Trafikken starter allerede torsdag kveld og slutter ikke før mandag morgen.

– Da begynner de å nærme seg fire av ukens dager i Øyer, sier hun.

Hyttebyggingen gjør at store penger kommer inn i bygda. Noen blir rike, noen blir velstående, mens andre har akkurat det samme som før.

– Min familie er grunneiere, men vi har ikke solgt noe som helst. Det plager meg ikke. Det har vært litt gnisninger rundt fordelingen av inntektene fra hytteveksten, men stort sett synes jeg det har gått bra, sier hun.

Johan Nordby har fått litt av kaken. Han kommer kjørende i en ny, rød Massey Ferguson-traktor. Pris: Rundt 600.000 kroner.

I 43 år jobbet han som postmann ved siden av å drive gård. Men så viste det seg at han eide skog andre var interessert i. Derfor har han solgt noen hyttetomter de siste årene.

Rik vil han ikke kalle seg, men en ny traktor er det i alle fall blitt etter tomtesalgene.

– Jeg var skeptisk til å begynne med, sier han.

Derfor solgte han de fem første som råtomter uten vei, vann og avløp. Pengene fra disse ble investert i vei og vann til nye tomter. Risikoen økte.

– Det var som å grave millioner ned i bakken, sier han.

Sammen med noen kompiser produserer han ved. Oppe ved vedsekkene viser det seg at han har ytterligere en ny traktor.

– Jeg fikk en veldig god pris for den gamle, smiler han.

Nordbys sambygding Berit Bræin har jobbet i kolonialbutikk i Øyer siden 1986. Hun startet med 500 kvadratmeter og har nå 2000 i dagens Kiwi-butikk.

I påskeuken tredobler hun omsetningen. De jobber tre skift for å holde åpent 16 timer i døgnet på hverdagene og 12 timer de røde dagene. Hver natt er 4–5 ansatte på jobb for å få nye varer på plass.

– Hyttefolket har nok gjort at utvalget av frukt og urter er blitt bedre. Jacobs-varer er veldig populære, forteller hun.

Men det er motstemmer i hyttefeltene.

Martin Lindal leder Naturvernforbundet i Buskerud, som er et av de største hyttefylkene. Han er svært skeptisk til det han kaller «nedbyggingen av fjellheimen».

– Det ser ut som om hytta er den nye oljen i Bygde-Norge etter at landbruket er pint til det ytterste, sier han.

Lindal mener vi bygger ned den naturen vi drar for å oppleve.

– Hyttebygging og moderne hytteliv fører til store klimautslipp. Hyttene står varme hele året uten krav om for eksempel jordvarme. I tillegg sitter folk i bilkø opp og ned til hyttene, sier han.

– Men er det ikke god plass i Norge?

– Det er myte. Vi har nesten ikke villmark igjen. Hyttebygging og veibygging har gjort store inngrep i naturen.

Professor Overvåg bruker begrepet «flerhushjem» for å beskrive den moderne hyttefamilien.

Nye hytter har for mange minst like god standard som den egentlige boligen i byen. Dessuten ligger den nær butikken og andre tilbud. Det er lett å kjøre til og fra hytta med bilen hele året. Brøytingen er kanskje bedre enn i byen.

– En familie kan bokstavelig talt bo i flere hus. Disse husene fyller forskjellige behov for en familie, sier Overvåg

Han peker på tre drivkrefter:

I Sørlia hyttefelt nede i bygda er Siw Haga og en venninne i ferd med å installere seg for helgen. På benken ligger fredagstacoen klar.

At det bygges mye nytt og tett i Hafjell synes Haga er helt greit.

– Det gir flere muligheter og bedre servicetilbud til alle. Jeg kunne godt bodd her. Det er flotte skiforhold og sosialt, sier hun.

Les hele saken med abonnement