Norge

- En del dårlige forslag

Retten til helsehjelp, bolig og trygd, er noen av rettighetene som foreslås til det nye kapitlet om menneskerettigheter i Grunnloven.

  • Aftenposten Redaksjon

- Altfor mange politiske spørsmål ligger an til å bli grunnlovsspørsmål. For eksempel bør de fleste av de sosioøkonomiske rettighetene overlates til den løpende politiske debatten, sier Morten Kinander, jurist i tankesmien Civita.

Morten Kinander, jurist i tankesmien Civita.

Han tror utredningen kan bidra til å viske ut skillet mellom viktige og uviktige rettigheter.- Betydningen av ytringsfriheten, rettsstatsprinsippet og vernet mot tortur og vilkårlig fengsling blir relativisert hvis de står ved siden av en bestemmelse om helsehjelp. Vi må tørre å si at ikke alt som går under merkelappen «menneskerettigheter» bør inn i den norske Grunnloven, sier Kinander.

Professor Eivind Smith mener noen av forslagene er altfor bredt formulert, og at forholdet mellom den politiske handlefriheten og domstolene kan bli uklart.

- Hvem skal definere og bestemme når det blir mulig å gripe inn i noe som i utgangspunktet skulle nyte grunnlovsvern? Prisen er å ta inn bestemmelser som gir adgang til å gjøre unntak basert på skjønn. Dette vil enten føre til svekket vern eller gi domstolene bred adgang til å definere grensene, sier Smith.

Han har tidligere skrevet at innholdet i reformen må være viktigere enn å bidra til 200-årsjubileet til Grunnloven.

- Det er en viss fare for at man treffer vedtak mer for å markere festen enn fordi man virkelig har tenkt gjennom og ønsker vedtakenes innhold.

Professor Eivind Smith.