Norge

De aller fleste sier ja takk til lyntog

Mellom 60 og 80 prosent vil velge lyntog fremfor fly mellom byer i Sør-Norge, viser omfattende undersøkelse av nordmenns holdninger til tog.

Med en fart på 350 kilometer i timen ville man komme seg fra Oslo til Bergen på under tre timer. Det er langt raskere enn disse miniatyrutgavene av lyntog og vanlige tog kan klare. ILLUSTRASJONSSTEIN J. BJØRGE

  • Sveinung Berg Bentzrød Helene Skjeggestad

Les også:

Undersøkelsen er gjennomført av konsulentfirmaet Atkins på oppdrag fra Høyhastighetsbaneutredningen og presenteres under Jernbaneforum 2011 i morgen. 3108 personer har svart på spørsmål om hvordan de vil reise mellom ulike byer.

— Dette viser at det er et veldig stort passasjergrunnlag for høyhastighetstog i Norge. Vi ser at hvis det var høyhastighetstog i Norge i dag, ville en stor andel flypassasjerer bytte til slike tog, sier leder for utredningen, Tom Stillesby.

Toppfart på 350 km/t

Tallene bekrefter i stor grad erfaringer fra europeiske land hvor høyhastighetstog er i drift. Hvis reisetiden med tog er tre timer eller mindre, tar toget den desidert største markedsandelen. Høyhastighetsutrederne i Norge mener reisetiden mellom Oslo og byer som Bergen og Trondheim kan gjøres unna på 2 timer og 40 minutter. Det vil innebære hastigheter opp i 350 kilometer i timen.

Men det er direktetog. For hvert stopp må man legge til fem minutter.

Markedsundersøkelsen er den første omfattende kartleggingen av hvordan nordmenn stiller seg til lyntog. Tidligere undersøkelser har vist hva enkelte grupper reisende mener.

Svarene viser at passasjerene er spesielt opptatt av reisetid, muligheten for å jobbe underveis og komfort. Når de vurderer reisetiden, regner folk også med den tiden det tar å komme seg til og fra flyplassen.

Pris?

Neste spørsmål som skal besvares i høyhastighetsutredningen, er hva det vil koste å bygge lyntogtraseene. Og først når den utredningen er klar, kan Stillesby og hans kolleger regne seg frem til om lyntog vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt i Norge.

Slike utredninger er alltid kontroversielle. En årsak til det er en mange år lang krangel mellom økonomer om hvordan regnestykket skal settes opp. I Norge regner vi for eksempel med en avskrivningsperiode på 25 år. I andre land brukes en lengre periode, og da vil samferdselsprosjekter lettere fremstå som lønnsomme. Høyhastighetsutredningen er den første i Norge som skal regne ut samfunnsøkonomisk lønnsomhet både etter 25 og 40 års avskrivningstid.

Det er utelukkende snakk om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Ikke noen høyhastighetsbane i verden er bedriftsøkonomisk lønnsom hvis man regner med hva det koster å bygge den. Derfor er en mulighet at staten betaler utbyggingen, mens driften må gå i pluss. Det er den modellen Gardermobanen er bygget etter.

  1. Les også

    – Viktig for distriktene

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen henger i en tynn tråd

  2. SID

    Fremtidens fremkomstmiddel er tog, ikke fly!

  3. NORGE

    Rekordprosjektet E39 kan krympe enda litt mer

  4. NORGE

    Jernbaneverket går for midtre trasé i Telemark

  5. NORGE

    Kan koste flere titalls millioner bistandskroner å flytte Fredskorpset til Førde

  6. DEBATT

    Veiutbygging blir mindre lønnsomt post-korona