De skal gjenskape et norsk ikon

Kunstsamler Rolf E. Stenersens fikk bygget et av Norges mest berømte hus. Hans arvinger etterlyser nå gamle fotografier og møbler som forsvant under 2. verdenskrig, da tyskerne okkuperte det.

Sten Stenersen senior (t.v.), avdelingsdirektør Nina Berre i Nasjonalmuseet og Sten Stenersen junior foran Villa Stenersen på Vinderen i Oslo.
  • Heidi Borud
    Heidi Borud

I en liten grønn og frodig stikkvei, litt bortgjemt, men med utsikt over byen, ligger et av arkitekt Arne Korsmos mesterverk.

Blant verdens ikoniske hus

Huset, kjent som Villa Stenersen, er nylig opptatt i det fornemme, internasjonale nettverket Iconic Houses som organiserer såkalte ikoniske husmuseer – deriblant de to store, danske arkitekter/formgiveres hus: Arne Jacobsens i Klampenborg og Finn Juhls i Ordrupgaard utenfor København.

Rolf E. Stenersen fikk bygget villaen - til sin familie, men først og fremst til sin kunstsamling.

Det er mye historie i veggene i det funksjonalistiske murhuset på Vinderen. Villaen er fredet av Riksantikvaren og det pågår nå en gradvis restaurering av huset tilbake til opprinnelige farger og materialer.

I Nasjonalmuseets varetekt

For nøyaktig ett år siden overtok Nasjonalmuseet ansvaret for villaen, og i den forbindelse er publikumstilbudet dreid i retning av et såkalt husmuseum.

I stuen og biblioteket er nå reproduksjoner av Munchs malerier hengt på veggene, på samme sted originalene befant seg før krigen. Noen av de opprinnelige møblene og gjenstandene er også begynt å komme tilbake på plass.

Alle kan komme innenfor

Museet tilbyr stadig flere åpne arrangementer for besøkende — arrangementer som tar utgangspunkt i husets historie, 1930-tallets internasjonale arkitektur, kunst, design og miljøet som kretset rundt Rolf Stenersen.

Det er seminarer, omvisninger, temakvelder, barseltreff og familiearrangementer – og i slutten av juni skal det være sommerskole der barn får lære om arkitektur.

Arvingene er aktivt med

Aftenposten møter tre av etterkommerne til k unstsamleren og finansmannen Rolf Stenersen: Sønnene Johan Martin Stenersen (90), Sten Stenersensenior (87) og sønnesønnen Sten Stenersen junior.

De er alle opptatt av husets historie og den videre bruken. Avdelingsdirektør Nina Berre og kuratorGudrun Eidsvik i Nasjonalmuseet er glad for familiens engasjement.

— At huset er åpent for publikum er helt i fars ånd, sier Stenersen senior.

Familien er også tilfreds med at Nasjonalmuseet nå har overtatt ansvaret for å tilbakeføre husets arkitektur og innredning slik at det blir mest mulig likt det opprinnelige.

— Nå kommer huset allmennheten til gode. Det er flott. Vi er glade for er at Villa Stenersen blir tatt i bruk og for at Statsbygg setter huset i stand, sier Stenersen Junior.

Livet i Villa Stenersen dokumenteres av Nasjonalmuseets fotograf. Her er Sten Stenersen junior, Sten Stenersen senior, Nina Berre i Nasjonalmuseet og Johan Martin Stenersen foran Munch-reproduksjonen som er på plass i stuen.

Weidemann var blakk og Øverland sultenOver kaffekoppen deler de minner fra vår nære kulturhistorie. Sten Stenersen senior og Johan Martin Stenersen husker godt familiens mange selskaper med datidens sentrale billedkunstnere og forfattere. I foreldrenes omgangskrets var blant annet Jakob Weidemann, Johan Borgen, Arnulf Øverland og Sigurd Hoel.

— Det var en gave å møte dem, sier eldstebror Johan Martin og forteller:

- Weidemann skulle som regel låne penger, og når han kom i drosje, måtte vi alltid ut og betale. Men tre dager etter var pengene alltid tilbake. Det hendte også ofte at han sov på divanen,

- Arnulf Øverland var gjerne sulten om natten, mens Johan Borgen var mors favoritt. Hun syntes at uansett hva Borgen gjorde, så var han til enhver tid en gentleman.

— Det er slike ting man husker.

Spebarnshjem under krigen

De to sønnene erindrer også mye fra krigens dager.

Huset var spedbarnshjem under 2.verdenskrigda Stenersen-familien flyktet til Sverige. Tyskerne overtok huset 12. desember 1942, og da konfiskerte tyskerne det meste.

— Villa Stenersen ble ribbet av nazistene straks de fikk adgang til huset. Quislings ledere stjal alt innbo og til slutt gikk de løs på kunsten, minnes senior.

Han har skrevet det han husker i et notat som er levert til Riksarkivet.

Nå etterlyser familien mer informasjon, gamle bilder, rekvisita og møbler fra huset.

Barn på rekke og rad i stuene

Hva som egentlig skjedde i den tiden villaen fungerte som barnehjem, vet de ikke så mye om.

– Vi i familien fikk opplyst at stuen og spisestuen ble brukt til sovesal for barna. Her skal de ha ligget på rekke og rad mens værelsene i annen etasje ble brukt av betjeningen, fortsetter han.

Arkitekturen: En funkis-perle

Arkitekt Arne Korsmo

Huset regnes som et av de mest sentrale byggene innen norsk funksjonalisme, og er et av Korsmos mest kjente arbeider.Funksjonalismen var godt etablert da arkitekt Arne Korsmo begynte arbeidet med huset, men hans interesse for det nye og uprøvde gjorde at hans villaer representerte noe nytt. Stenersen-villaen betegnes som et hovedverk, både i Korsmos produksjon og innen norsk funksjonalisme, og er et internasjonalt preget hus.

— Det er derfor viktig for oss å tilbakeføre det mest mulig, til slik det opprinnelig var tegnet og utført – som en representativ og moderne enebolig for en kunstsamler, sier arkitekt og avdelingsdirektør Nina Berre i Nasjonalmuseet.

Først og fremst en bolig for eierens kunstsamling

For selv om Korsmos oppdrag fra Stenersen gikk ut på å tegne en familiebolig, var det minst like viktig at villaen ble tilpasset Stenersens kunstsamling. Men bortsett fra dette, stilte byggherren få eller ingen krav til husets utseende og utforming.

At Korsmo har hatt så frie tøyler i utformingen, kan man se tydelig på huset og dets utforming.Korsmo vendte seg til sine internasjonale forbilder og benyttet virkemidler han ellers ikke hadde hatt mulighet til å bruke. Likhetstrekkene med flere av samtidens mest sentrale bygninger er tydelige:

  • Husets flate tak
  • Den hvitpussede betongfasaden
  • Fremhevingen av bærekonstruksjonen og dens søyler
  • Den frie fasaden i glass og stål
  • Alt er typiske funksjonalistiske særtrekk.

Mengder av lys og luft

Korsmos bruk av funksjonalistiske virkemidler dreier seg likevel ikke bare om stil. I Villa Stenersen er åpne glassfasader og de mulighetene den frie romplanen gir, brukt for å tilrettelegge huset for kunst.

Dette er spesielt tydelig i gallerisalen i husets andre etasje: Fasaden er av glass, hovedsakelig glassbyggestein, som filtrerer lyset inn i rommet. Tanken var at kunsten ikke skulle utsettes for direkte belysning.

Også trapperommet er utformet for det samme formålet. Veggene er brede og høye og utgjør et galleri der kunsten følger trappen opp gjennom alle etasjene. Korsmo selv omtalte trapperommet som et hovedverk i Villa Stenersens interiør.

Gult og grønt — med innslag av blått

Arkitekten la stor vekt på farger, materialbruk og overflatebehandlinger i sine hus.

I Stenersen-villaen ser vi særlig to fargetemaer: Gult og grønt i samspill – og innslaget av blått i fasade, bibliotek og tak i trapperommet.

sx6bec20.jpg

...og aldri hvittSå godt som ingen av interiørene har noen gang vært hvite.

I gallerisalen er hovedtonen sandstensfarget. Ved å male ståldetaljene i feltet mellom bæresøylen og vinduenes stålrammer i turkis, fremhever Korsmo, de ulike materialenes egenart.

At man i senere tid har ansett funksjonalismen som «hvit» er en misforståelse som antas å ha bakgrunn i de ofte hvitpussede eksteriørene.

Protestene huset ble møtt med fra forferdede naboer i 1938 har stilnet. Men fortsatt skiller huset seg ut fra de gamle trevillaene i nabolaget.

Vet du om noe?

Hvis noen av Aftenpostens lesere har informasjon om Villa Stenersen, sitter på gamle bilder eller annet inventar, kan henvendelser rettes til:

Gudrun Eidsvik eller Nina Berre i Nasjonalmuseet.

gudrun.eidsvik@nasjonalmuseet.no

nina.berre@nasjonalmuseet.no