Norge

De som får meslinger er mer utsatt for farlige sykdommer i årevis

En ny studie ser ut til å bekrefte at den som har hatt meslinger mister motstandskraften mot andre alvorlige sykdommer i lang tid etter.

afp000878175-fxiLiRv2Fg.jpg
  • Los Angeles Times
  • Eryn Brown
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Forskere har visst i årtier at meslinger svekker immunsystemene hos barn i flere uker eller måneder. I denne perioden står de dårlig rustet til å beskytte seg mot lungebetennelse, bronkitt, diaré og andre infeksjoner.

Barn som kommer seg helskinnet gjennom meslinger blir ikke sterkere — snarere tvert imot

Nå har forskere påvist at meslingviruset også kan føre til en mer langvarig «immun-amnesi», som gjør det vanskeligere å avverge andre sykdommer i to år eller i enda lengre tid fremover.

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer man kjenner. De første symptomene melder seg 8-11 dager etter at man er blitt smittet, og utslettet 13-14 dager etter smitten.<i> Kilde: Store Norske Leksikon</i>

Viser hvor farlig sykdommen er - Det understreker på ny hvor viktig vaksinasjonen er, sier biologen Michael Mina, som har ledet arbeidet med undersøkelsen som er publisert i tidsskriftet Science. — Det kan inntre en langvarig virkning som du ikke kan fjerne igjen dersom barnet ditt får meslinger. Jeg håper denne studien kan få folk til å innse hvilken fare meslinger utgjør.

Forskerne brukte det Mina kaller en «ukonvensjonell tilnærming» for å lete etter langtidsvirkninger på immunsystemet.

Klare resultater fra apeforsøk

Tidligere forsøk med makake-aper viste at dyrene som hadde sykdommen mistet hvite blodlegemer som var «trent opp» til å avvise andre sykdommer, mens de utviklet nye som bare var egnet til å bekjempe meslinger. Apenes immunsystem glemte i praksis hvordan det skulle gjenkjenne og nøytralisere andre sykdomsfremkallende bakterier og virus. Dermed ble de sårbare for ny infeksjon.

For å teste om noe lignende kan skje hos mennesker, undersøkte gruppen historiske data for å uteske forholdet mellom forekomst av meslinger og dødsfall som skyldtes andre smittsomme sykdommer.

De hentet data fra England og Wales, to velutviklede samfunn med generelt lavt sykdomsnivå, og der man kan få et uhildet syn på virkningen av meslinger.

Meslingeviruset fotografert gjennom et elektronmikroskop.

En klar trendVed å studere forekomsten av meslinger og død som følge av smittsomme sykdommer, både før og etter meslingvaksinen ble innført i Storbritannia i 1960-årene, fant Mina og kollegene en slags skyggeeffekt, der dødsfall fra en rekke andre smittsomme sykdommer fulgte forekomsten av meslinger hakk i hæl.

Jo mer meslinger det var i en befolkning, desto flere dødsfall skjedde som følge av andre sykdommer i løpet av de påfølgende 28 måneder.

Samme trend kom til syne da de studerte lignende data fra USA og Danmark.

— Det spilte i praksis ingen rolle hvilken aldersgruppe, hvilket tiår eller hvilket land det handlet om, sier Michael Mina. Han er medisinstudent ved Emory-universitetet i Atlanta, og arbeidet med studien som postdoktorforsker ved Princeton-universitetet.

— Alle viste entydige resultater: Det som skjer på lang sikt er at immunsystemet fungerer greit, men det har glemt hva det lærte seg tidligere.

Motforestillingene:

Forskere som ikke var med i prosjektet har stilt spørsmål om hvorvidt reduksjonen i dødsfall, etter hvert som det ble færre tilfeller av meslinger, kan ha mer å gjøre med bedre kosthold og lavere barnetall i familien enn med forlenget svekkelse av immuniteten.

Mina sier til dette at han og kollegene ikke så samme virkning ved røde hunder, noe som tyder på at dette ikke var tilfelle.

Andre mener at teorien om årelang svekkelse er plausibel, men sier de ikke kan kommentere de matematiske modellene som forskerne har brukt.

Diane Griffin, mikrobiolog og immunolog ved Johns Hopkins-universitetet i Baltimore, sier hun synes det ikke er helt tydelig at «immunologisk amnesi» var en underliggende årsak. - Jeg tror ikke mekanismen eller mekanismene er helt klart forstått, sier hun.

Forskerne må tilbake til laboratoriet

Mina erkjenner at for å vite helt sikkert hva som ligger bak effekten forskergruppen har sett, må de se nøyere på immune celler og observere deres oppførsel. Han sier han vil fortsette arbeidet i en mer tradisjonell retning: tilbake til laboratoriet.

Resultatene her er så overbevisende at det åpner for at vi bør få ta blodprøver av barna som får meslinger. Men den nye studien kan også komme til å snu opp-ned på forskernes holdning til det å forstå smittsomme sykdommer.

— Jeg håper studien, ut over selve resultatene, vil føre til en ny måte å føre sammen immunologi og befolknings-biologi, sier han.

MMR-vaksinen - mot meslinger, røde hunder og kusma - inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Nytt argument for å vaksinereVirologen Paul Duprex ved universitetet i Boston, som var med på en tidligere undersøkelse med makake-aper, sier at denne forskningen er et «svært ryddig arbeid» som bør minne folk om hvor viktig det er å vaksinere barn mot meslinger.

Sykdommen tar fortsatt livet av 150.000 barn i hele verden. I tiden før man begynte å vaksinere, da alle fikk meslinger, ble enda flere barn rammet av sekundære infeksjoner. Etter at det ble innført vaksinering, skjedde ikke det.

Meslinger er ingen uskyldig sykdom som ikke skaper vanskeligheter, fastslår han.

Norsk enerett: Aftenposten

Les også

  1. Ap vil teste vaksinepåbud i Oslo

  2. Vaksinemotstand er gratis, skal andre betale kostnadene?

  3. Foreldre snur og vaksinerer barna

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Vaksine