Norge

Eleven holdt et askebeger foran den jødiske gutten og sa: «Det er sånn ditt folk ser ut».

Den jødiske Oslo-eleven sa fra til skolen om at han ble utsatt for grov rasisme av medelever. Skolen tok det ikke alvorlig nok, fastslår Fylkesmannen.

Eleven ble mobbet for sin jødiske bakgrunn mens han var elev på Foss videregående skole i Oslo. Foto: Dan P. Neegaard

  • Jørgen Svarstad

Fylkesmennene har aldri fått så mange mobbeklager som i 2015. Under hver fjerde elev som blir plaget på skolen, opplever at de får hjelp.

Gutten var ny på Foss videregående skole i Oslo høsten 2014. Etter at det tidlig på høsten ble kjent i klassen at tredjeklassingen var jøde, begynte kommentarene å komme. Medelever skal blant annet ha gjort nazihilsen til ham og sagt ting som «nesen din vokser» og holdt et askebeger foran ham og sagt «det er sånn folket ditt ser ut». I dusjen skal denne kommentaren ha falt.:«Her får norske barn vann, der (hvor eleven sto) er det gass».

Han oppdaget også at en elev i klassen hadde lagt ut denne meldingen på Facebook:«Det er trist at Hitler ikke fullførte jobben».

OPT_hitler_doc6oh7suiuh801h7h3vlbq-AStta22ptq.jpg

Akkurat denne meldingen var riktignok ikke myntet på ham, for eleven som skrev den kjente på dette tidspunkt ikke til hans jødiske bakgrunn.

  • Mobbeoffer 65: «Etter snart 60 år er episoden like levende og brennende»
    Den jødiske eleven sa fra om dette til skolen. Senere klaget han til Fylkesmannen på skolens håndtering av saken. I fjor fastslo Fylkesmannen at skolen brøt loven fordi de ikke tok henvendelser fra eleven og foreldrene alvorlig nok.

— Lærere sier «dette må du tåle»

Elever og foreldre kan også klage til fylkesmennene på elevenes psykososiale miljø. Fylkesmennene har aldri fått så mange klager som i fjor: 245. Det er nesten en dobling siden 2014 og mer enn seks ganger så mange som i 2009.

-Jeg tror det handler om at mediefokuset på psykososialt miljø og at vi er blitt bedre kjent som klageinstans, sier utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

  • Slik mobbes norske barn og unge på nett: — De skrev at jeg var stygg og ikke fortjente å leve.
    245 klager er uansett bare en dråpe i havet når vi vet at over 30 000 skoleelever blir mobbet.245 klager er uansett bare en dråpe i havet når vi vet at over 30 000 skoleelever blir mobbet.

Det er et problem at mange skoler ikke gjør nok for å stoppe mobbing, ifølge flere eksperter. Barneombud Anne Lindboe forteller:

— Vi får daglig henvendelser fra barn som opplever at de ikke blir tatt på alvor. De opplever at lærere og rektorer bagatelliserer det og sier «dette må du tåle» og «det er fordi du gjør sånn og sånn», sier hun.

- Bortforklart med Midtøsten-konflikten

Eleven på Foss sa umiddelbart fra om trakasseringen til sin klassekontakt. Skolen brøt loven ved at læreren ikke varslet skoleledelsen umiddelbart, skriver Fylkesmannen.

Først etter at eleven sendte bekymringsmelding til rektor rundt tre uker etter hendelsen, ble han innkalt til et møte. Og det gikk enda tre uker før skolen organiserte møte mellom en av mobberne og eleven.

Eleven opplevde at skolen bagatelliserte saken og at noen av ytringene, som Hitler-utsagnet på Facebook, ble bortforklart med Israel-Palestina-konflikten.

  • Det er det verste med hele saken. Man lar folk komme unna med hva som helst fordi det er kritikk av Israel. Hvis dette er greit å si, da er alt greit å si, sier den jødiske konvertitten som nå er 19 år og studerer i USA.

Vi treffer ham og faren på en kafé i Oslo. 19-åringen har en kippa på hodet, noe han aldri gikk med på skolen i Norge.

Han og faren ba gjentatte ganger om at skolen skulle fatte enkeltvedtak i saken og sette inn tiltak mot mobberne. Men først tre måneder etter første henvendelse, fattet skolen enkeltvedtak. At det gikk så lang tid er et «alvorlig brudd på opplæringsloven», skriver Fylkesmannen.

Flertallet opplever ikke å få hjelp

I den årlige Elevundersøkelsen oppga 14,3 prosent av elevene i fjor at de hadde opplevd ulike krenkelser: At noen gjorde narr av dem, truet dem, holdt dem utenfor, spredte løgner om dem, kommenterte utseendet deres eller utøvde vold.

Men de færreste av disse, bare mellom 15 og 25 prosent, opplevde at skolen faktisk gjorde noe for å hjelpe dem. For mange av elevene visste ikke skolen hva som hadde skjedd. For eksempel svarte nesten halvparten som opplevde at det ble spredte løgner om dem at «nei, ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg». Mange var også usikre på om noen hjalp dem.

Det regjeringsoppnevnte mobbeutvalget Djupedalutvalget fastlo i sin rapport i fjor at det er et problem at norske skoler ikke er flinke nok til å følge reglene som skal sikre elevene et godt skolemiljø.

Fylkesmennene i Norge har også etter tilsyn i perioden 2010–2013 konkludert med at mange skoler har for dårlige mobberutiner.

- Klagesystemet er for dårlig

Flere hadde ikke definert hva de anser som krenkende adferd. Lærere visste ikke hva som var ventet av dem i mobbesaker. I for liten grad fattet de enkeltvedtak om skolemiljøet når foreldre ba om dette, og de brukte lang tid på å behandle sakene.

- Hvor skorter det?

-Det viktigste er at skolene må ha mer kunnskap om hvordan de skal handle når elever utsettes for mobbing og krenkelser, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener klagesystemet ikke fungerer godt nok, forteller at skoler ignorerer vedtak fra fylkesmennene og mener mobbing må løftes høyere i lærerutdanningene.

- Skoleåret ble ødelagt

Foss-eleven syntes det var tøft å gå på skolen mens det sto på.

-Skoleåret ble ødelagt. Jeg hadde klart å konsentrere meg mye mer og gjort det mye bedre på skolen hvis dette ikke hadde skjedd, sier han.

-Hvis jeg hadde visst hva som ville skje, hadde jeg tatt ham ut av skolen med en gang. Ikke i våre villeste tanker hadde vi trodd at skolen ikke skulle gjøre noen ting.

Han fortsetter:

-Det var hele tiden vi som tok initiativet. Hva hadde skjedd hvis ikke han hadde stått på, krevd nye møter og klaget til Fylkesmannen? Da ville ingen ha tatt tak i noe som helst.


Skoledirektøren beklager

Skoledirektør Astrid Søgnen i Oslo inviterte eleven og faren til et møte der hun beklaget saken.

— Hvorfor gjorde du det?

-Fordi jeg synes det er en særdeles alvorlig og trist sak. Vi er helt enige i Fylkesmannens vurdering av at saken var brudd på Opplæringsloven, sier Søgnen.

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen. Foto: Ingar Storfjell

— Hva synes du om skolens håndtering av saken?

-Den burde vært håndtert bedre. Det er skolen absolutt klar over og de har tatt saken svært alvorlig. De er veldig lei seg for at det glapp, at meldinger ikke nådde frem tidsnok og at det tok for lang tid før det ble fattet vedtak, sier hun.

Utdanningsetaten har gjennomgått skolens rutiner med dem.

— Alt var ikke på plass. Ved god hjelp fra vår side og ved egeninnsats arbeider skolen nå systematisk med dette, sier hun.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning. Ny lov trer i kraft til høsten.

  2. NORGE

    Eleven ble mobbet på det groveste i flere år. Nå må kommunen betale en bot på 100.000 kroner.

  3. NORGE

    Seks av ti lærere føler seg mer utrygge med ny mobbelov

  4. DEBATT

    Lærere har ytringsfrihet, men kan ikke krenke elever

  5. SID

    Barneombudet svarer om mobbing: Du har rett til å ha det bra på skolen

  6. NORGE

    Lovendring førte til nidobling av mobbesaker i skolen