Norge

Skoleforskere bekymret for de smarteste barna

Norsk skole er preget av angst for elitisme og motvilje mot å gi spesielt evnerike barn tilretteleggingen de trenger, mener skoleforskere.

Da foreldrene Stine Aakervik Pedersen og Øyvind Emil Hansen kom i kontakt med foreldrenettverket «Lykkelige barn» og fikk se listen over egenskaper som kjennetegner spesielt evnerike barn, følte de at de kunne krysse av på omtrent samtlige punkter for sønnen Morten Aakervik Hansen (11).
  • Katrine Nordli (foto)
Les også

Morten (11) slet med leksene - hadde kjempe-IQ

NETTPRAT fredag klokken 13: Spør om evnerike barn

Denne uken ga forskerne Kjell Skogen og Ella Cosmovici Idsøe, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Stavanger, ut boken Våre evnerike barn, som tar for seg situasjonen for de fem prosent mest intelligente elevene i norsk skole. Skogen, professor emeritus i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, mener den norske skolen er preget av en ideologisk begrunnet motvilje mot å gi de mest intelligente elevene spesiell oppfølging.

— I Norge har vi en tendens til å tenke at de mest intelligente elevene klarer seg selv og ikke trenger noen spesiell hjelp eller støtte, sier Skogen.

Forskerne mener denne motviljen henger sammen med at vi har en tendens til å blande sammen de typiske skoleflinke elevene og elever som er spesielt evnerike, men som ikke nødvendigvis presterer særlig godt i skolen.

— I norsk skole har vi en gruppe underytere med stor intellektuell kapasitet som vi må bli flinkere til å hjelpe. Hvis ikke disse elevene får utnyttet sin kapasitet, kan det få stygge konsekvenser for det enkelte individ. Jeg har selv sett eksempler på personer det er gått nedenom og hjem med, og som er endt opp som uføretrygdede fordi de ikke er blitt tatt vare på i skolen, sier Skogen.

Blir bråkmakere

I boken presenterer professoren en studie der han har fulgt fire tidligere og én nåværende elev i norsk skole som alle er spesielt evnerike. Ingen av de fire nå voksne elevene har greid å fullføre norsk videregående utdanning på vanlig måte.

De to guttene i studien gled gradvis over i destruktive vennemiljøer som lå i gråsonen mellom kriminalitet og legal virksomhet. Den ene av dem greide å komme på rett kjøl, men den eldste av guttene i undersøkelsen klarte ikke å snu i tide og lever i dag som uføretrygdet.

I tillegg til betydningen for det enkelte individ mener Skogen det er et viktig poeng at samfunnet ikke har råd til å kaste bort ressursene til de evnerike barna.

Spesialundervisning

Lovverket slår fast at elever som ikke har godt nok utbytte av den alminnelige undervisningen, har krav på spesialundervisning. Et slikt vedtak utløser ekstraressurser til skolen, som kan brukes til å hente inn spesielt kompetente lærerkrefter eller dele elevene opp i mindre grupper.

Skogen viser til at Utdanningsdirektoratet i et brev til foreldreforeningen Lykkelige barn slår fast at paragraf 5.1 om spesialundervisning også kan brukes overfor barn som har lærevansker fordi de er spesielt intelligente.

- Likevel kan vi slå fast at paragraf 5 praktisk talt ikke brukes for denne kategorien elever. På stående fot kan jeg kanskje komme på to–tre–fire steder i landet hvor man har gjort dette, sier Skogen.

— Konsekvensene av ikke å få tilpasset opplæring kan bli like alvorlige for evnerike barn som for barn med andre typer særskilte opplæringsbehov. En seksåring som allerede har lært seg å lese når han begynner på skolen, kan fort begynne å kjede seg hvis han ikke får nye utfordringer. Da kan barn bli sinte, gretne og irritable og utvikle regelrette adferdsproblemer, utdyper professoren.

Ikke eliteskoler

De to forskerne har ikke sansen for tanken om å opprette egne eliteskoler eller -klasser for spesielt begavede barn. De vil heller legge bedre til rette innenfor den offentlige skolen og oftere dele opp undervisningen i mindre, fleksible grupperinger basert på ferdigheter.