Norge

Har stridsevne - skal gjøre store forbedringer

Forsvarssjef Harald Sunde
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
  • Manglende øving, trening og kapasiteter, det er en risiko man må ta når man forandrer et forsvar. Men nå er vi ferdig omstilt, og har ett av de mest moderne forsvar i Europa, sier forsvarssjef Harald Sunde.

Samtidig sier han at flere, store grep tas for å styrke Forsvarets stridsevne, gjennom året.

Aftenposten beskrev i en nettartikkel fredag at det er en kultur i Forsvaret for å få rapporter om operativ evne — stridsevne - til å se penere ut enn det er dekning for.

Dette ble bekreftet av tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Arild Ellingsen (Frp) og flere anonyme kilder fra Forsvaret.

Fredag svarte Dag Rist Aamoth, talsmann for forsvarssjefen, i en kort mail at dette ikke medførte riktighet. Lørdag formiddag tok forsvarssjef Harald Sunde kontakt for å forklare seg nærmere.

- Riktig melding til Stortinget

Les også

Mener Forsvaret bløffer om sine operative evner

— Det er feil at vi på noen måte sminker den vurderingen av vår operative evnen som jeg ved årets slutt gir regjering og storting. Den gir en riktig tilbakemelding på den kapasitet og den evne Forsvaret har i forhold til den struktur, det omfang, som Stortinget har besluttet, sier Sunde. - Men det er knapt den overordnede tilbakemeldingen om kapasiteter, antall avdelinger og materiell kritierne tenker på, men den faktiske tilgjengeligheten og stridsevnen de ulike avdelingene og materiellet har, gjennom året. Og Stortinget forholder seg vel ikke til hvor mange soldater eller kjøretøyer en hæravdeling faktisk har, gjennom året?

— Tilgjengelighet og ambisjon for den enkelte kapasitet varierer, altså hvor stor kapasitet som er tilgjengelig på en gang. Opplysninger om kapasiteten gjennom månedene i året er gradert, så det kan jeg ikke si noe om. Men vi rapporterer sannferdig om de kapasiteter vi skal ha, og gir en riktig fremstilling til regjering og storting.

Kjøper utstyr for 10 milliarder

- Du bruker selv betegnelsen "skal ha". Poenget til kritikerne er at det bak tabeller og lister over kapasiteter finnes en virkelighet der avdelingene i perioder er er grovt underbemannet, og våpenmateriell ikke er tilgjengelig nettopp som følge av dette og manglende vedlikehold?

— Jeg uttaler meg om de faktiske forhold. Selvfølgelig har vi kjøretøy under vedlikehold, og mengden av personell vil variere. Det er riktig at Hæren har vært uten luftvern, noe vi nå er i ferd med å bygge opp igjen. Også flåten av CV90 (pansret stridskjøretøy) trenger en oppgradering. Vi har da også satt i gang et prosjekt til kostnad av 10 milliarder kroner for å oppgradere dette våpensystemet. I 2009 øvet ingen vanlige heimevernssoldater. I fjor øvet litt over halvparten.

- Viser ikke det nettopp at Forsvaret i perioder mangler kapasiteter?

— Jo, men mangler skyldes at vi har skullet omstille oss. Forsvarets evne til overvåking, krisehåndtering og internasjonale operasjoner er god. Men det er ikke slik at alt står og ruser, at alt materiell er på

full rulle.

- Tar tid før alt er operativt

Les også

- Finnes ingen sammenheng mellom Forsvarets oppgaver og stridsevnen

— Men det er svært langt fra full rulle til virkeligheten som Holme beskriver i sin rapport?- Det har som sagt vært en omstilling. Vi har kjøpt nye krigskapasiteter med enorm stridskraft. Våpensystemene er fullt ut kapable til å håndtere det som kalles "høyintensitetsstrid", altså en krigsstiuasjon. Ett eksempel er fregattene. Så vil det ta litt tid før et våpensystem som dette er fullt ut operativt, det skjer ikke fra ett sekund til et annet.

- For fregattene er det vel snarere snakk om 10-12 år, fra den første kom til alle våpensystemer er om bord og innkjørt?

— Den første fregatten, KNM Fridtjof Nansen, blir nå kommandofartøy for den internasjonale flåten når den skal ut på en ny periode med piratjakt utenfor Somalia. Dette er en milepæl og sier mye om hvilken kapasitet skipet har. Så er det riktig at det blir uten helikopter, det skyldes forsinket levering av NH90-helikoptrene, noe vi hele tiden har vært åpne om.

- Løser det Stortinget sier

- Hva slags stridsevne finnes, hva er det norske forsvaret i stand til å håndtere?

— Vi har et meget godt forsvar, ett av de mest moderne i Europa, og det er i stand til å løse de oppgaver Stortignet har gitt oss.

- Kan du gi eksempler på hva Forsvaret kan stå imot?

— Vi kan håndtere de utfordringer som kommer. Hvis landet blir angrepet, har vi kapasiteter til høyintensitetsstrid.

- Gjelder det hele året i gjennom? Er det ikke riktig at hæren i nord i store deler av året ikke kan håndtere høyintensivstrid?

— Dette varierer med styrkeproduksjonen, utdanning av personell. Jeg har anbefalt at den ene av de to bataljonene i nord profesjonaliseres, for å opprettholde samme evne gjennom året.

- Og det har du gjort fordi du ikke har vært fornøyd dagens situasjon?

— Fagmilitært har jeg anbefalt en bedre løsning.

- Man har altså manglet den hærkapasitet man skal ha store deler av året, og bakkebasert luftvern?

— Vi har en hærreserve. Vi kan kalle inn kull som nettopp har fullført tjeneste. Reserven er der hele tiden. Vi har i perioder en begrenset operativ evne, men det er en situasjon som alle er klar over, som vi rapporterer om. Kommer det en trusel mot Norge kan man kalle inn hærreserven. Vi har en operativ evne som Stortinget har besluttet. Det er ikke riktig at den blir pyntet på.

- Hva slags utholdenhet har Forsvaret?

— Den beskrives i forhold til hvilke scenarier det er snakk om. Hvis landet blir angrepet, innebærer det et angrep på NATO. Da stilles hele NATOs kapasiteter til rådighet for oss. I fredstid har vi så gode kapasiteter at en eventuell agressor skal vite hva det vil koste å true Norge, sier Sunde.