Nå løftes Matisse frem både på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden og på Ordrupgaard utenfor København. Men utgangspunktet for de to utstillingene er grunnleggende forskjellig.

Henri Matisse: <i>Sorte phiondendron og sitroner,</i> 1943, vises på Høvikodden fra 10.september.
Øystein Thorvaldsen/ Henie Onstad Kunstsenter

Den dystre forhistorien På sporet av Matisse heter utstillingen som åpner høstsesongen på Høvikodden. Tittelen kan gi inntrykk av at Henie Onstad Kunstsenter skal vise en ren Matisse-utstilling, men det er kun to verk av den verdensberømte franske kunstneren vi får se: Stilleben fra ca. 1902 (utsnittet øverst i artikkelen) og Sorte phiondendron og sitroner fra 1943.

Utstillingens tittel spiller på historien som knytter seg til kunstverkenes eierskapshistorie (proveniens) og kommer i kjølvannet av at kunstsenteret i 2014 tilbakeleverte maleriet Blå kjole i okergul lenestol til arvingene etter den franske, jødiske kunstsamleren Paul Rosenberg.

Hvor verket befinner seg i dag er ukjent for Henie Onstad Stiftelse.

Bildet <i>«Blå kjole i okergul lenestol»</i> ble i fjor levert tilbake til arvingene etter den jødiske kunstsamleren Paul Rosenberg. Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, fotografert i mars 2014 med maleriet som da var i museets eie.
Olav Olsen

Kunstsenterets direktør,Tone Hansen, sier undersøkelsene omkring Matisse-maleriet har vist at det er ti år hvor det ikke kan dokumenteres hvor maleriet har befunnet seg.

— En trist sak

  • Utstillingen På sporet av Matisse er det første forskningsprosjektet i Norge som ser på forholdet mellom plyndring og markedets funksjon både under og etter 2. verdenskrig.
  • På sporet av Matisse utvider perspektivet på proveniensforskning til å vurdere kunstverkets sosiale liv – det vil si en bredere undersøkelse av hvilke sosiale og samfunnsmessige rammer kunsten har forflyttet seg gjennom, og hvilke konsekvenser dagens plyndringer har å si for utraderingen av kulturell eksistens.
  • På sporet av Matisse åpner også for en undersøkelse av forholdet mellom voldshandlinger og identitet, kunsthistorie, makt og politikk knyttet til eierskap av ting.
  • Etterforskningen og kunnskapen bygget gjennom arbeidet med denne saken har også åpnet opp for en diskusjon om museets rolle i dagens samfunn.Matisse malte bildet i 1937, fire år senere ble det konfiskert av tyskerne ved invasjonen av Frankrike..

— Dette er en trist sak som førte til at vi også valgte å undersøke eierskapshistorikken til museets 19 andre verk fra perioden før 1945.

Vi har ikke funnet noen ureglementerte overdragelser, men vi vet betydelig mer om malerienes liv, sier Tone Hansen.

Les mer om bakgrunnen:

Løfter frem modernismens kanoner

Nå fører hendelsen til at Høvikodden viser nettopp disse 19 sentrale verkene. Det er høyt skattede arbeider av blant andre Pablo Picasso, Pierre Bonnard, Paul Klee, Fernand Legér og Henri Matisse .I tillegg vises også bilder av samtidskunstnere som Marianne Heier, Dag Erik Elgin og Matts Leiderstam.

— Da vi i 2012 fikk henvendelsen fra Rosenberg-familiens etterkommere, var det selvsagt viktig for oss å undersøke de andre verkenes eierskapshistorie parallelt – vi skulle uansett til Paris og USA og sjekke arkiver. Fra dette arbeidet har vi laget oversikter som publikum skal få se.

Det er interessant å koble det som skjedde under og etter Annen verdenskrig med det som skjer i dag, sier Hansen. Nazistenes plyndringer av jødisk eiendom var kanskje unik i sin organiserte form, men det samme er i ferd med å utspille seg i Syria i dag, og ved invasjonen av Irak maktet ikke USAs styrker å beskytte museene mot plyndringer. Slikt skjer systematisk i krigssoner fordi det finnes et marked.

Kunstverkenes bakside

Bildenes bakside inneholder mye informasjon om eierskifter, og baksidene er avfotografert og blir vist ved siden av kunstverkene sammen med den nye historikken.

Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter
Olav Olsen

Den som er litt detektiv, vil få mye informasjon ut av dette, sier Hansen. Henie Onstad Kunstsenter (HOK) ønsker med utstillingen som åpner 10.september, å tematisere plyndringen av kunstverk under annen verdenskrig og betydningen av den illegale omsetningen av kunst og kulturobjekter.

Mer svindel?

— Når så mye av kunsthandelen i dag flytter seg fra kjøp og salg gjennom anerkjente kunsthandlere og gallerier og over til netthandel, vil det da også gjøre svindel enklere?

— Dersom kunstverk og kulturobjekter har vært gjennom mange nok mellomledd, blir også opprinnelsen vanskeligere å oppspore. Aktuelle kjøpere kan tro at verket er rent, men det er vanskelig å fastslå når eierhistorikken mangler.

Les også om Nasjonalmuseet som har kunstverk med ukjent eierhistorie:

Matisse – evig aktuell

Henri Matisse er i samme klasse som Pablo Picasso – de var venner og konkurrenter – og de fornyet billedkunsten på begynnelsen av 1900-tallet. Fortsatt inspireres nye generasjoner kunstnere av de to modernismens mestere.

Med utstillingstittelen På sporet av Matisse viser kunstsentret også den sterke tilknytningen HOK har til den franske skolen og kunstretningen hvor Matisse var en ledende figur. Han ledet gruppen av franske ekspresjonister – også kalt Les Fauves – fauvistene (villdyrene) . Det henspeiler blant annet på den eksplosive fargebruken og den røffe penselføringen.

Henri Matisse fotografert i Vence, Sør-Frankrike, våren 1944.
Henri Cartier-Bresson/ Louisiana Museum of Modern Art

Om hvilken rolle Matisse og den franske ekspresjonismen spiller i dag, sier Hansen:— Matisse har fortsatt stor betydning for veldig mange. Det så man ikke minst da Tate Modern i London og Louisiana utenfor København for noen år siden viste en stor sepratutstilling med ham. Det var nesten Matisse-feber. Både Matisse og Bonnard og deres måte å male på, ble førende for den skandinaviske malertradisjonen helt frem til begynnelsen av nittitallet.

Livsglede og hyldest til livet

Det var ikke bare fargebruken som var typisk for Matisse og fauvistene. Hans metodikk og hvordan han for eksempel fremstilte borgerskapets kvinner på den tiden, er gjennomgående og tidstypiske. Kvinnene er ofte sittende og de viste sin klassebevissthet gjennom kroppsholdning og utstråling.

Matisse har også nesten alltid ett rutenett i bildene - det kan være fliser, tapeter, bord som ender i veggen osv. Han bygde en billedforståelse som var nyskapende, og han formidler en sterk livsglede.

Om Høvikoddens sterke forhold til fransk kunst og Matisse i særdeleshet, sier direktør Tone Hansen:

— Den franske kunsten fra denne tiden er hjørnestenen i vår samling. Niels Onstad besøkte jevnlig Paris og hadde periodevis en leilighet der. Han var engasjert i den moderne kunsten, mens Sonja Henie var mer opptatt av samtidskunstere som Jakob Weidemann og Arnold Haukeland og det mer abstrakte uttrykket.

Matisse-museet i Nice hvor kunstneren periodevis bodde på slutten av livet.
Heidi Borud

Matisse i Danmark Ordrupgaard Kunstmuseum nord for Købehavn løfter frem en ukjent side av Matisse.

I utstillingen Matisse og eskimoerne viser Ordrupgaard kunstverk fra 1940-årene

Temaet er kunstnerens interesse for denne folkegruppen.

Det er et oversett kapittel i franskmannens produksjon, og den er satt sammen med flere referanseverk – blant annet Cézanne, Pissaro, Gauguin og Delacroix, som også var opptatt av det såkalt eksotiske. Utstillingen viser blant annet en serie på 31 sort-hvitt litografier av ansikter — mange av dem svært forenklede portretter og figurfremstillinger.

Utstillingen står frem til 29.november.