Norge

Advokat: - Bedre å dømme foreldre til kurs enn fengsel

Advokat Arild Humlen mener det ofte kan være til barnas beste at foreldrene fra andre kulturer ikke blir straffet og fengslet for oppdragervold.

Sanne Hofman, Redd Barna, og advokat Arild Humlen stiller spørsmålet om det alltid er til barnas beste å straffeforfølge minoritetsforeldre som slår.
  • Håkon Letvik
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Ansatte ved Primærmedisinsk verksted i Oslo sa i Aftenposten onsdag at det er grunn til å stillespørsmål ved om det er ulikhet for loven mellom innvandrere og nordmenn. De har sett flere eksempler på akuttplasseringer av barn i innvandrerfamilier på tynt grunnlag, der det ikke er reell fare for barna.

— Det ville være bedre for mange barn med innvandrerbakgrunn om foreldre ble dømt til foreldreveiledningskurs, ikke fengsel, sier advokat Arild Humlen.

- Ofte er det til barnas beste at foreldrene ikke blir straffet og fengslet for oppdragervold, sier han.

Advokaten har hatt flere saker med familievold i innvandrermiljøer, både i retten og i fylkesnemnda. Han advarer mot overoppheting av reaksjonene mot foreldre fra tradisjonsbundne kulturer der oppdragervold og fysisk avstraffelse er vanlig.

– Mange av disse er ikke egentlig klar over at de bryter med normer og lovregler i Norge. De gjør ikke dette av vond vilje, men utøver barneoppdragelse slik det er vanlig i landet de kommer fra.

Også psykolog Judith van der Weele advarer mot at for sterkt fokus på straff:

Les også

- All vold er skadelig, men det er forskjell på vold

Oppdragervold mindre skadelig?

Humlen påpeker at enkelte psykologisk sakkyndige mener at forutsigbar oppdragervold er mindre skadelig for barn enn annen og mer uforutsigbar vold.

— Det hadde vært bedre om foreldre kunne dømmes til foreldreveiledningskurs eller pålegges å ta imot hjelpetiltak for å forandre holdninger og adferd. Men slik lovverket er i dag, er det ikke hjemmel for dette, sier han.

– Barnevernet bør søke å finne en samarbeidslinje overfor foreldrene, først og fremst av hensyn til barna. De har best av å forbli i foreldrenes omsorg, forutsatt at disse erkjenner å ha brukt oppdragervold og er villige til inngå samarbeid og kursing. Barn med innvandrerbakgrunn har en vanskelig omstillingsprosess foran seg. Å miste sin biologiske og naturlige forankring innebærer en ytterligere omstillingsbelastning for dem.

Bufdir-sjefen mener det kan være risiko for at barnevernet griper raskere inn i familier fra andre kulturer:

Les også

Barnevernsdirektør: - Vi har fått mer «blålystenkning» i barnevernet

Sanne Hofman har forsket på vold mot barn i minoritetsfamilier. Hun har funnet at fylkesnemndene har vidt forskjellig tilnærming når det gjelder hva som skal til for å vedta omsorgsovertagelse.

— Mistillit på begge siderSanne Hofman har forsket på minoritetsfamilier og familievold. Også hun stiller spørsmål ved om samfunnet alltid skal politianmelde og straffeforfølge alle former for vold mot barn.

— Lovforbudet mot å slå barn blir nok praktisert ulikt mellom innvandrere og nordmenn på flere måter, sier Sanne Hofman, som nå er seniorrådgiver i Redd Barna. Hun mener det er manglende forståelse og mistillit på begge sider, både når det gjelder familienes manglende forståelse av systemet, og systemets manglende forståelse av innvandrerfamilier.

— Det handler om er et system som ikke er godt nok tilrettelagt for å ta imot familier som er uvant med at fysisk grensesetting også blir sett på som vold, at det faktisk kan føre til at du mister barna dine og at man kan bli straffet for det, sier hun.

- Ikke greit at innvandrerbarn blir slått

Hofman understreker at hun på ingen måte mener at det er greit at innvandrerbarn blir utsatt for vold - hverken fysisk grensesetting eller andre former for vold. - Tvert imot. Vold mot barn er forbudt av gode grunner, og alle barn skal beskyttes. En annen sak er hvordan vi kan gjøre dette på en måte som er til barnets beste, sier hun. - Jeg tror ikke det «ligger i» noen kulturer at man mishandler barna sine med vilje.

Hofman har stått for flere forskningsprosjekter rundt minoritetsbarn og familievold. Hun har blant annet sett på argumentasjonen i saker i fylkesnemnda der minoritetsforeldre er fratatt omsorgen for barn på grunn av vold.

Fylkesnemnda både med og uten «norske briller»

Er du enig med de ansatte ved Primærmedisinsk senter om at innvandrerforeldre måles etter norsk foreldreskap?

- Både ja og nei. I rapporten min kommer det tydelig fram at Fylkesnemnda gjør begge deler. Den tar noen ganger utgangspunkt i norsk foreldreskap - eller kanskje bedre sagt: det som i Norge gjelder som god nok omsorg. Det finnes likevel også saker hvor Fylkesnemnda konkluderte med at «vi kan ikke se alt gjennom norske briller». Der ble barn enten tilbakeført foreldre eller omsorgen ble ikke overtatt - også i saker der det ble brukt alvorlig vold, både fysisk og psykisk, etter sakspapirene å dømme.

Men vi vet ikke hva utfallet hadde blitt om dette hadde vært norske familier, sier hun.

— Det er på tide at det blir forsket på dette ved at man sammenligner saker for omsorgsovertakelse/tilbakeføring i norske familier med innvandrerfamilier.

Etterlyser diskusjon

Hofman ønsker en diskusjon om det alltid er til barnets beste å politianmelde og straffeforfølge mildere former av vold.

— I Redd Barna er vi mye i kontakt med barn for å høre deres erfaringer, og hva de tenker om sin egen situasjon. Vi vet at mange minoritetsbarn og -foreldre er redde for å ta kontakt med barnevernet fordi de har rykte på seg for å «ta barnet», eller fordi barna er redde for at mamma og pappa skal havne i fengsel.

Hofman understreker at hun ikke snakker om de alvorlige tilfellene av familievold:

— I mange av familievold-dommene Aftenposten har sett på - der foreldre blir idømt lange fengselsstraffer - er nok årsakene til volden sammensatte, og kulturell bakgrunn bare én av mange forklaringsfaktorer.

Les mer om

  1. Vold mot barn