Bistands-millioner går til amerikanske tenketanker

Norge bruker bistandsmidler til å kjøpe seg innflytelse i USA, sier stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H). Han vil stramme inn kraftig.

Norge er en stormakt — i å gi penger til amerikanske tenketanker.

Norwegian Peace Building Resource Centre, en uavhengig organisasjon etablert av Utenriksdepartementet i 2008, har på bestilling fra UD skrevet en intern rapport datert mai 2012. I rapporten, som Aftenposten har fått tilgang til, fremgår det at i 2011 gikk 250 millioner kroner av bistandsbudsjettet til ca. 40 organisasjoner i USA. Av pengene går 128 millioner videre til u-land.

Mange av de 40 organisasjonene driver med forskning, bistand og miljøvern. Andre er mer typiske tenketanker, som The Brookings Institution og Center for American Progress.

Bare Qatar og Forente Arabiske Emirater gir mer penger til amerikanske tenketanker, heter det i rapporten.

I rapporten er det lagt lite skjul på at Norge med disse pengene kan skaffe seg økt innflytelse i Washington. Jo mer penger, desto større innflytelse: «Størrelsen på bidragene gir Norge en betydelig positiv posisjon», som det heter i den hemmeligstemplede rapporten.

- Norge bruker bistandsbudsjettet på å kjøpe seg amerikansk politisk innflytelse. Det hadde vært langt bedre og billigere å bruke norsk politisk innflytelse og vennskap på den andre siden av Atlanteren, mener Høyres Gitmark.

Gir innflytelse

Utenriksdepartementet bekrefter opplysningene.

- Det dreier seg om bistandsmidler, og bruken er regulert i henhold til OECD/DAC-regelverket. Rapporten anslår at 250 millioner kroner i 2011 gikk til eller via amerikanske institusjoner og organisasjoner. I 2011 gikk over halvparten av midlene videre til utviklingsland, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen i UD.

-  Hva ønsker Norge å oppnå?

- Den samlede innsatsen gir, som rapporten påpeker, Norge en viktig plattform i det amerikanske forskningsmiljøet. Dette er et miljø som produserer kunnskap og anbefalinger som ofte blir anvendt i amerikansk politikk og har stort gjennomslag også internasjonalt.

Prosjektene skaper dessuten viktige møteplasser med amerikanske - og andre lands - beslutningstagere, sier han.

Reagerer på hemmelighold

Høyres bistandspolitiske talsmann, Peter Gitmark, sier han ikke har noe imot hverken organisasjonene eller formålene. Men er negativ likevel.

- Hva er galt med dette?

- Tre hovedgrunner: Dette er skjult. Det er tall som ikke finnes i offentlig tilgjengelige dokumenter, etter det vi kan se. Og pengene er spredt på så mange organisasjoner at jeg ikke tror pengene går til dem som leverer mest og best. For det tredje er det stor tvil rundt nytten av denne pengebruken. Hvis vi tar Midtøsten som eksempel: Hvilke tenketanker er det som er viktige for partene der? Da får man nok en kort liste, sier han. Gitmark vil skjære kraftig ned på antallet hvis partiet kommer i regjering.

- Skjulte tall, sier du. Men de finnes vel i offentlige budsjetter?

- Vi har ikke funnet dem. Og det at UD-rapporten på dette feltet ikke er offentlig, sier jo endel, sier han.

UD sier til Aftenposten at det ikke finnes noen samlet budsjettpost for forskning og forskningsrelatert innsats. Finansiering kommer fra mange ulike tilskuddsposter på budsjettet.

Gitmark stiller spørsmål ved hvorfor ti forskjellige organisasjoner er involvert for å se på det norske REDD+-programmet, Regjeringens skogsatsing rundt om i verden.

- Hvorfor så mange på ett felt, Elsebutangen?

- De amerikanske tilskuddsmottagerne driver ikke bare forskning som er nyttig for Norges innsats for å bevare regnskogen, men er til dels også aktører som deltar i den internasjonale politikkutviklingen og som gjennomfører relevante prosjekter i utviklingsland, sier han.

KrF reagerer også på bruken av bistandspenger til tenketanker.

- Vi er opptatt av at u-hjelp skal gå til virkelig u-hjelp, og vi vil være veldig nøye på å sjekke om man bruker budsjettet på andre ting, sier Kjell Arvid Svendsen, KrFs talsmann på Stortinget.