Ali Reza Houshyar veiver med hånden for å få kontakt med kunden på den andre siden av kassen. Idet øynene deres møtes, smiler han og tegner et rektangel i luften. Kvittering? spør leppene hans, men det kommer ingen lyd.

Slik kommuniserer den døve butikkmedarbeideren med kolleger og kunder på Rema 1000 i Lakkegata i Oslo. Hvis noen ikke forstår, tar han frem mobilen og skriver ned det han vi si.

Fem år er gått siden han fikk jobben av en bekjent. Det ble et vendepunkt.

– Jeg søkte mange jobber og opplevde at det var vanskelig å bli ansatt som døv. At jeg ble ansatt, betyr alt for meg. Jeg trenger å være våken og følge med, forteller Houshyar.

En stamkunde er klar til å betale. Han kjenner Houshyar og peker på hyllen bak disken. – Prince. Rød. Fire pakker, sier han langsomt og holder opp samme antall fingre. Houshyar leser på leppene og følger med på kroppsspråket. Varene bytter hender over disken.

Stamkunde Øystein Melberg synes det er hyggelig å treffe Houshyar i butikken.
Sandra Mørkestøl

– De fleste kundene kjenner meg nå, forteller Houshyar. Det var mer krevende i starten, men jeg har bevist at jeg får det til.

Les også denne kommentaren av Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord:

30 år uten forbedring

Ikke alle er like heldige som Houshyar.

Helt siden Stortinget innførte arbeidslinjen i sosialpolitikken tidlig på 90-tallet, har politikerne forsøkt å få flere mennesker med nedsatt funksjonsevne i jobb. Men til tross for store politiske satsinger har utviklingen stått stille.

Da SSB begynte å måle dette i arbeidskraftundersøkelsen i 2006, var bare 43 prosent av menneskene i denne gruppen i jobb. Tallet er nesten det samme i dag, 43,9 prosent, og andelen er langt lavere enn i resten av befolkningen der over 70 prosent er i jobb.

Ali-gr2-grafikk1.mp4 Det finnes altså rundt 85.000 mennesker som Ali. De har ikke jobb, men vil og kan arbeide.
Ali-grafikk-3.mp4 Hadde bare hver femte av disse (20 %) kommet seg inn på arbeidsmarkedet, ville staten fått inn 15 milliarder på 10 år.
Ali-grafikk-4-erstatt.mp4 For 15 milliarder kunne staten bygd et nytt Munch-museum, en ny opera og et nytt Nasjonalmuseum. Og ha penger igjen!

Ønsker nye tiltak

– Dette er urovekkende tall, sier lederen i Norges Handikapforbund, Arne Lein.

Han tror problemet er at politikerne gang på gang gjør mer av det som ikke fungerer.

Han ønsker seg tre nye tiltak:

  • Kvotering inn i arbeidslivet, slik man gjorde for å få flere kvinner i jobb.

  • At funksjonshemmede skal slippe å miste alle tilskuddene den første tiden i jobb, slik at det faktisk vil lønne seg å jobbe.

  • At denne gruppen skal kunne ta utdanning med mindre økonomisk risiko. Det er vanskelig å betjene et studielån hvis man blir ufør.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie er delvis enig i disse forslagene.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie håper inkluderingsdugnaden vil få flere funksjonshemmede i jobb.
Sandra Mørkestøl

– Staten ønsker å gå foran som et godt eksempel og har innført et nytt mål: 5 prosent av alle nyansettelser skal være mennesker med nedsatt funksjonsevne, sier Hauglie.

Dette er en del av Regjeringens inkluderingsdugnad, som har fått 125 millioner kroner på årets statsbudsjett.

Dugnaden har tre innsatsområder:

* redusert risiko ved å ansette

* arbeid og psykisk helse

* bedre muligheter til opplæring for dem som står utenfor arbeidslivet.

– Med dette tror jeg vi endelig skal klare å snu utviklingen, sier Hauglie.

– Butikken vinner på å inkludere

Det gjør butikksjefen på Rema 1000 i Lakkegata håpefull.

– Det koster ekstra å ha Ali på jobb, men jeg synes det er verdt det, sier Andreas Santorinios.

– Vi får gode tilbakemeldinger fra kundene, og Ali er med på å gjøre butikken vår til et inkluderende miljø med plass til alle.

Likevel skulle han ønske det var lettere å ansette flere som Houshyar, og han håper inkluderingsdugnaden vil resultere i mindre papirarbeid og større kompensasjon for lønnen.

Se hvorfor i videoen under:

– Samfunnet taper på at ikke alle får jobbe {{{silentplay:true}}}