Norge

«Hos oss blir du ikke borte i mengden»

Høgskolen i Nesna ble foreslått nedlagt i 2008, men overlevde. I dag er flertallet av studentene på Bali eller kun innom på samlinger. Knapt noen fullfører en grad på normert tid.

Simen Johansen vil gjerne studere på Høgskolen i Nesna når han blir eldre. -Oslo, Trondheim og Bodø er flotte plasser. Men det er finest her på Helgeland.
  • Pål V. Hagesæther
-Det blir ikke så mye festing. Men jeg liker at det. Å studere på Nesna er nesten som å være på retreat, sier Erlend Eidhamar. Han forbereder seg til hjemmeeksamen sammen med kjæresten Kristiane Pettersen (t.v.).
Fire blokker med studentboliger er leid ut til et kommunalt asylmottak. De sikrer studentsamskipnaden inntekter selv om hyblene står tomme.
Høgskolen på Nesna har en flott plassering på Helgelandskysten, midt mellom Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen.

Flere små statlige høyskoler sliter med lav søkning og gjennomføring. Både Ap og Høyre vil nå se på antallet studiesteder på nytt.

Få steder er vakrere enn Helgelandskysten en sommerdag. Nede ved havnen bader ungdommer i den blikkstille sjøen. I en blomstereng sitter Simen Johansen (15) og leser til en naturfagprøve.

Foreløpig går han på ungdomsskolen. Men om noen år ønsker han å studere ved bygdas «hjørnesteinsbedrift» – Høgskolen i Nesna. Norges nest minste.

Høgskolebygningen i Nesna

— Kanskje musikk? De har mange bra tilbud. Og så er det nært, jeg har jo familien her.

Rekrutteringsproblem

Slike som Johansen trengs. For høyskolen gjør det dårlig på mange statistikker. Og selv om den ligger idyllisk til, er det vanskelig å få studenter hit. Slik har det vært i en årrekke.

Så er da også skolens slagord dette: «Hos oss blir du ikke borte i mengden. Her blir du sett!».

De siste årene har Nesna opprettet bøttevis med nye studietilbud, for å finne noe studentene vil ha. De har satset på samlingsbaserte studier, nettundervisning og «badestudier» på eksotiske steder som Bali og Cuba. Det har gitt gode inntekter. Samtidig har strategien rammet studentmiljøet.

I dag er under 200 studenter på Nesna på fulltid, blant totalt 1150 registrerte studenter. Samskipnaden har 288 studentboliger, men trenger bare halvparten. For å få inntekter har de leid ut fire blokker til kommunens asylmottak.

— Vi som bor her ønsker oss flere heltidsstudenter, innrømmer Erlend Eidhamar (23).

Sammen med kjæresten Kristiane Pettersen (22) jobber han med hjemmeeksamen, avbrutt av enkelte yogaøvelser på gresset. De to havnet på Nesna etter å ha søkt etter ledige studieplasser innen estetiske fag. Ett år senere gir de toppkarakter til både stedet og undervisningen i kreativt musikkarbeid og sceneproduksjon.

Les også

Få studenter ferdige i tide

— Hva vi gjør på fritiden? Går tur. Mediterer. Drikker kaffe. Men ikke på café, for det finnes ikke, sier Eidhamar.

Kommer dårlig ut

Men selv om studentene er fornøyde, er statistikken over antall studenter som fullfører en grad trist. Her har Nesna selskap av flere andre små høyskoler.

  • Kun én av 29 bachelorstudenter som begynte på graden høsten 2009 fullførte på normert tid
  • Kun én av 19 studenter som begynte på master høsten 2010 fullførte på normert tid.
  • Skolen uteksaminerte kun fire masterstudenter i fjor
Rektor Sven Erik Forfang har ledet Høgskolen i Nesna siden 2011.

Rektor Sven Erik Forfang forklarer tallene dels med at flertallet av studentene tar korte studier som årsenheter og moduler. I tillegg er mange av studentene eldre enn gjennomsnittet, og de kombinerer ofte studier med jobb og familie. De har ikke ambisjoner om å fullføre en grad, langt mindre til normert tid. Det slår negativt ut på statistikken.— Master er heller ikke vårt satsingsområde. Går det ut tre-fire masterstudenter i året, synes vi det er bra.

Forfang viser også til at antallet søkere pr. studieplass har økt de siste årene, og følgegruppen for den nye lærerutdanningen gir Nesna gode skussmål. Derfor tror han gjennomføringstallene vil stige fremover.

Klart seg hver gang

Skolen på Nesna har vært foreslått nedlagt flere ganger. Først i 1924, bare seks år etter etableringen. Sist da Stjernø-utvalget la frem sine forslag til ny organisering av høyere utdanning i 2008. Men hver gang har Nesna overlevd.

Nå varsler både Høyre og Ap en ny gjennomgang av høyskolenes fremtid etter valget.

— Små miljøer med små studentgrupper kan ikke fortsette som i dag. Vi ønsker en grundig gjennomgang av sektoren. Målet er å bygge større fagmiljøer, bedre kvaliteten på studiene og redusere frafallet, sier Høyres stortingsrepresentant Svein Harberg.

Aps Tor Bremer heller i samme retning.

— Skolene må i større grad spesialisere seg og samarbeide med andre. Det systemet vi har hatt, basert på frivillighet, har ikke gitt gode nok resultater. Nå vil vi ta sterkere grep.

- Hva betyr det for fremtiden til Høgskolen i Nesna?

— Du peker på en høyskole som åpenbart har en del å gå på. Samtidig er det viktig at det finnes utdanning i hele landet.

Vil kjempe

På Nesna er studentlederne uenige i kritikken av skolen deres. De mener andre forhold er viktigere enn hvor mange som fullfører til normert tid.

— Det viktigste er at du fullfører med gode resultater, og kan faget ditt. Det gjør folk på Nesna, sier nestleder i studentrådet Linda Malmbekk Einmo, og viser til karakterstatistikken på lærerstudiet.

Rektor Forfang har uansett fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om å ta enkelte grep. De må knytte studiene på Bali og andre eksotiske steder tettere til det aktuelle studiestedet, og gjerne redusere antallet.

— Utenlandsstudiene er blitt en sovepute for oss. Selv om det er god butikk, og vi får en del av dem hit etterpå, vil vi jobbe for å få flere studenter på campus.

Han sier at de har prøvd å ta inn over seg at det finnes større steder i nærheten. Derfor har de startet underavdelinger i Mo i Rana og Sandnessjøen. Men det er på lille Nesna de har bygningene og infrastrukturen.

— Vi er kanskje dømt til å mislykkes i det lange løp, men vi skal slåss til siste mann.