Norge

Særlig sensitiv

Norsk Psykologforening etterlyser mer forskning på fenomenet sensitivitet.

hypersensitiv-5JnjeIisik.jpg
  • Heidi Borud
    Heidi Borud
    Kulturjournalist

«Hun er så sensitiv.» Det er en negativ karakteristikk i manges øyne. Da avisen Svenska Dagbladet i fjor skrev en artikkelserie med utgangspunkt i psykologen Elaine N. Arons bok Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke, utløste det en enorm respons hos leserne fordi så mange kjente seg igjen. Boken har vakt oppmerksomhet i mange land. I midten av mai kommer forfatteren til Oslo for å delta på konferansen «Det gode arbeidsliv — fra sykefravær til arbeidsnærvær».

Men hva er egentlig å være sensitiv eller høysensitiv? Ifølge Aron er sensitive og høysensitive personer svært lett mottagelige for inntrykk. Stadig flere og høyere krav til det enkelte individ enten i skole eller på jobb fører til at mange sensitive blir utslitte og syke på grunn av stress. Det skal mindre til for at nervesystemet blir utmattet.

En gråsone

Psykolog Trond Edvard Haukedal kom over begrepet høysensitiv for syv - åtte år siden i amerikansk litteratur - eller Highly Sensitive Person (HPS), som betegnelsen er internasjonalt. I sin kliniske praksis møter Haukedal stadig flere klienter som har karaktertrekket høysensitiv. Nå skriver han bok om fenomenet «de særlig følsomme».

- Det er en gråsone her. Alle er vi sårbare eller sensitive, men de høysensitive blir ofte overveldet av følelser. Både gode og dårlige. De blir sterkt påvirket av stemninger, energi og kroppsspråket til de de har rundt seg. - I Norge vet man i dag lite om dette fenomenet. Men googler du på «Highly Sensitive Person» - får du millioner av treff.

Høysensitive menneskers spisskompetanse er omsorg, empati og rettferdighet. De kjenner instinktivt hvem som trenger omsorg. Deres hypersensitivitet på følelser og stemninger registrerer automatisk klima, atmosfære og sinnelag. Arbeid og karrière kan være utfordrende på grunn av tidspress og stadig høyere krav til tempo, effektivitet og omstilling i dagens samfunn.

Å være svært følsom er i utgangspunktet en stor ressurs. «Alle» vil ha venner som bryr seg, forstår hvordan du har det og som møter deg med omsorg og empati. Men dersom den svært følsomme ikke forstår seg selv og sin fantastiske ressurs, kan dette gjøre en enda mer sårbar og sensitiv. Høysensitive personer har ofte en sterk intuisjon, trenger mer søvn enn gjennomsnittet og blir lettere overstimulert fordi de sanser mer enn andre.

Robust versus sensitiv

Professor i klinisk psykologi, Siri Gullestad, ved Psykologisk institiutt, Universitetet i Oslo, kjenner ikke Arons bok, men sier det er en kjent problemstilling at vansker i arbeidslivet henger sammen med personlighet.

- I klinisk psykologi vil vi ikke snakke om «de sensitive» som en gruppe, sier Gullestad. Vi vurderer enkeltindividets personlighet ut fra dimensjoner som selvfølelse, forhold til andre og evne til å utsette tilfreds­stillelse. Folk har ulike typer av sensitivitet og sårbarhet og er i ulik grad robuste i forhold til for eksempel mellom­menneskelige konflikter eller krav om omorganisering.

Noen - ikke minst kvinner - er opptatt av at alle skal like dem, og kan av den grunn bli sårbare i konflikter på jobben. En annen problemstilling er at det moderne arbeidslivet generelt er blitt mer komplekst og stiller høyere krav til relasjonskompetanse - det vil si evne til å forholde seg til og kommunisere med andre mennesker. En del enklere arbeidsoppgaver der personen fikk være mer i fred for andre, og som passet godt for en del mennesker, er falt bort, sier professor Siri Gullestad.

Etterlyser forskning

Fagsjef Anders Skuterud i Norsk Psykologforening etterlyser mer kunnskap om fenomenet sensitivitet/ høysensititivitet.

- Forskningsmessig er vi altfor dårlig dekket på dette feltet. Det er sammensatt. Noen reagerer mye sterkere følelsesmessig og blir mye mer forstyrret av lys, lukt og elektrobølger for å nevne noe.

Dette er kompliserende faktorer i behandling av psykiske lidelser, og det er også en trygdeproblematikk knyttet til dette, sier Skuterud.

15-20 prosent

Å være høysensitiv er ingen diagnose, men et karaktertrekk. 15-20-prosent av den friske normalbefolkningen har, ifølge Aron, dette karaktertrekket. Høysensitive er like intelligente, ressurssterke og kreative som andre. Negativ respons og uforstand i omgivelsene kan imidlertid gjøre dem ekstra selv­kritiske. Høysensitive personer er mennesker med et særdeles fintfølende nervesystem. Dette gjør at de er mer mottagelige for inntrykk, og de blir lett overstimulert. Av den grunn skal det mindre til før de begynner å produsere stresshormoner.

Arbeid og karrière kan være utfordrende for høysensitive mennesker på grunn av tidspress og stadig høyere krav til tempo, effektivitet og omstilling i dagens samfunn. Høysensitive som ikke tar hensyn til sin personlighetstype, kan risikere å bli utbrent og sykmeldt.

- Hurtigsamfunnet gjør at mange høysensitive har problemer med å håndtere det moderne arbeidslivet. Høysensitive kolleger er ofte ekstra følsomme for de psykiske faktorene i arbeidslivet. Vedkommende kan tåle lite tempo og konkurranseorientering, i pressede situasjoner kan mye av motivasjonen forsvinne og arbeidet blir mindre effektivt, ifølge Haukedal.

Sensitive kollegaer kan gi inntrykk av stor sosial forståelse og har mye empati og omsorg. I en travel jobbhverdag får de ofte tempoproblemer. Tilbaketrekking, demotivering, reservasjon og i verste fall sykemelding på grunn av stress er mulige utfall, sier Haukedal.

Antall uføre øker

Utbrente og sterkt sensitive mennesker har ofte problemer med å tilpasse seg det moderne arbeidslivet. For Nav er det en kjent problemstilling. Overlege Søren Brage sier følgende: - Vi vet at andelen som sykemeldes og får uføretrygd på psykisk grunnlag, har økt de senere år. Fra 2000 til 2011 økte sykefraværet knyttet til psykiske lidelser med 20 prosent.