Disse tallene kommer frem i levekårsundersøkelsen for 2012 som Statistisk sentralbyrå (SSB) står bak. Tallene samsvarer også med at stadig flere sier de mosjonerer minst en gang i uken
Likevel er det færre som i fjor svarte at de hadde meget god eller god helse. Mens det ved alle de fire siste undersøkelsene (1998, 2002, 2005 og 2008) var 81 prosent av nordmenn som sa de hadde meget god eller god helse, sank det tallet til 76 prosent i fjor. Tendensen gjelder alle aldersgrupper.
Tilsvarende er det flere som mener de har dårlig eller meget dårlig helse. Der har tallet vært stabilt på 6 prosent, men det økte til 9 prosent i fjor. Også her er det økning i alle aldersgrupper.
— Folk lyver
Disse tallene får professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole til å fyre av denne kraftsalven:
- Folk lyver. Mange har hørt det er veldig viktig at man skal være fysisk aktive, og folk vil gjerne være det, sier hun og legger til:
— Men vi vet at det er en enorm overrapportering fra folk i slike undersøkelser. Sannheten er at selv om 70-80 prosent sier de er regelmessig aktive, viser objektive undersøkelser vi har gjort at det bare er 20 prosent av den voksne befolkningen som beveger seg nok til å innfri anbefalingene til myndighetene, som er 30 minutter hver dag med moderat aktivitet.
Sundgot-Borgen har fysisk aktivitet og helse som et av sine spesialområder.
- Dersom det er slik at folk lyver, hvorfor lyver de mer nå enn for 15 år siden?
— Vi som driver med helseformidling stresser hver eneste dag hvor viktig det er å ta vare på egen helse. Jeg tror folk føler seg dumme om de ikke mestrer kravene til et «sunnere Norge».
Hun tror også at det er en del nordmenn som ikke lyver, men som tror at de trener mer enn de faktisk gjør.
— Men til alle dem som nå har løyet. Dersom de faktisk tilnærmer seg det de selv hevder, vil de ha gjort en kjempejobb for helsen sin, oppfordrer hun.
Færre røyker, flere feite
Tallene viser også at det er stadig færre som røyker, men flere er overvektige. Mens 36 prosent sa de var overvektige eller fete i 1998, var tallet i fjor 45 prosent.
Professor Sundgot-Borgen bekrefter at antallet overvektige og fete har økt, sier hun at det kan være en overrapportering også der.
- Det har de siste årene vært et større fokus på den ideelle kroppen, så det kan være flere normalvektige som selv definerer seg som overvektige.
Tallene for hjerte/kar-sykdommer viser at det ikke er noen forskjell som er statistisk signifikant de siste 15 årene. SSB skriver at utvikling av hjerte- og kar sykdom ofte henger sammen med røykevaner, overvekt og inaktivitet.
Tallene viser også at det er de fra 45-66 år som røyker og drikker mest. Men de sier også at de mosjonerer mer enn unge voksne, og eldre. Det er de yngste fra 16 til 24 år som sier de mosjonerer aller mest. Ifølge statistikken, er kvinner flinkere til å trene enn menn - eller eventuelt er de flinkere til å lyve om at de trener.
Utdannede drikker mer
Resultatene viser også at tendensen med at jo høyere utdanning, jo oftere drikker man alkohol, holder seg stabilt. For eksempel kommer det frem at fire av ti menn med universitets- eller høyskoleutdanning drikker alkohol minst to ganger i uken. Tilsvarende tall for kvinner er to av ti. Hvor mange som drikker så ofte, har holdt seg tilnærmet uendret siden årtusenskiftet.
Men det er motsatt når det gjelder røyking. Jo lavere utdanning du har, jo mer røyker du, ifølge statistikken.
Utdanning spiller også inn på treningsiveren. Det er en større andel av lavt utdannede som sier at de aldri trener, enn de med høyere utdanning.
Geografien spiller også inn. Det er de som bor i det sentrale østlandsområdet som oftest tyr til flasken, men det er også de, sammen med trønderne, som sjeldnest putter en røyk i munnen.
I undersøkelsen er et representativt utvalg på 5660 personer intervjuet per telefon. 58 prosent av de som ble spurt svarte, opplyser SSB
