To minutter var nok

Det enkleste er ofte det beste. Abraham Lincoln brukte to minutter på sin berømte tale ved Gettysburg for 150 år siden. Han tok ordet etter hovedtaleren, som holdt på i over to timer.

"Den virket kort", sa 19 år gamle Sarah Cook om president Abraham Lincolns tale. Hun satt på plattformen der de få, men historiske ordene falt. Litografiet er fra 1905.

I dag er det 150 år siden Abraham Lincoln talte på slagmarken ved Gettysburg. «Verden vil ikke legge merke til eller huske hva som sies her», sa han. Men hans ord regnes fortsatt som ett av de store høydepunktene i amerikansk talekunst.

Helvete

Fire og en halv måned i forveien var området rundt byen Gettysburg en slags Helvetes forgård, om ikke selve Helvete. På slagmarken lå det igjen 8000 lik, mellom dem var det nesten 30.000 skadede soldater. Slaget fra første til tredje juli 1863 var blant de blodigste i borgerkrigen, og det skulle vise seg at det var et av de mest avgjørende.

Da presidenten kom fra Washington for å markere åpningen av krigskirkegården, var bare halvparten av de falne begravd. Jordene rundt byen var fortsatt ødelagt av kampene. Mange av boligene lå i ruiner.

Alle de rundt 10 000 tilhørerne må ha kjent noen som falt i borgerkrigen. De fleste hadde slektninger og venner ved fronten. Men de visste at slaget ved Gettysburg symboliserte begynnelsen på slutten for de blodige kampene.

Ikke hovedtaler

Presidenten skulle stort sett spille en symbolsk rolle den 19. november. Dagens hovedtaler var Edwart Everett, en av tidens store talere, president ved prestisjeuniversitetet Harvard, tidligere utenriksminister, senator og guvernør.

Everett begynte med å si at han lurte på om han i det hele tatt var verdig å tale på en slagmark der så mange gode menn lå igjen. Så besvarte han sitt eget spørsmål ved å holde det gående i over to timer. Taleren var innom Marathon, britenes rosekrig og tredveårskrigen på vei opp mot borgerkrigen og slaget ved Gettysburg.

Etter en salme kom presidentens tur.

Lincoln var også kjent for lange taler. Til tider kunne han holde på i tre timer.

Men denne dagen gjorde presidenten noe helt annet enn det mange forventet.

Greskinspirert

På to minutter sa han alt som skulle sies, pluss at han på mange måter omdefinerte hele hensikten med borgerkrigen, Han løftet den opp på et høyere plan. Den gjaldt ikke

FS00049318.jpg

bare De forenede staters fremtid. Hele den demokratiske ideen sto på spill:

For fire snes og syv år siden skapte våre forfedre på dette kontinentet en ny nasjon. Den var unnfanget av friheten og viet ideen om at alle mennesker er skapt like. Nå er vi midt i en stor borgerkrig, som skal avgjøre om denne nasjon, eller overhodet noen nasjon unnfanget av og viet de samme ting, kan bestå, begynte presidenten .

I stedet for å gjøre som Everett og snakke om antikken, lot Lincoln seg inspirere av antikkens store retorikere. Flere forskere påpeker hvordan talen var bygget opp etter mønster av de store talene fra Hellas, ikke minst Perikles' begravelsestale etter Peloponneskrigen.

Jeg er glad for å vite at det lille jeg sa ikke var en total fiasko.

Få taler er så gjennomanalysert som Gettysburg-talen. Derfor er det ironisk at ingen egentlig helt vet hva presidenten sa. Lincoln ga kopier til fem av medarbeiderne sine, problemet er at alle fem er litt forskjellige. To av dem er utkast til talen, de tre andre er manuskripter presidenten ga fra seg ganske lenge etterpå.

Journalisten Charles Hay sverget på at han stenograferte hele talen. Både hans og de andre journalistenes versjon avviker fra Lincolns egne notater.

Men avvikene er ikke større enn at vi får et godt inntrykk av presidentens budskap.

Selvsagt æret han de falne. Og han sa som man alltid sier ved slike anledninger, at de ikke døde forgjeves og at de gjenlevende måtte kjempe kampen de ga sitt liv for.

Så løftet han denne kampen opp på et nytt nivå, det gjaldt ikke lenger sørstatenes ønske om å bryte ut av unionen, eller afroamerikanernes rett til å leve som frie mennesker.

Kampen måtte fortsette for å bevare en regjering « of the people, by the people, for the people » (ved folket, av folket og for folket).

Applaus?

19 år gamle Sarah Cook satt på plattformen og hørte alt som ble sagt. «Men den virket kort», sa hun om talen etterpå. «Så kom det en imponerende stillhet», som på kvekermøtene i nabobyen.

«Det var ingen applaus da han sluttet å snakke», fortalte hun mange år senere.

Journalistene reagerte som redaktørene deres ønsket. Lincoln var republikaner. Demokratiske The Chicago Times skrev at enhver amerikaner vil føle skam når de leser disse «dumme, flate og oppvaskvannaktige uttalelser fra mannen som man må peke ut, for at intelligente utlendinger skal skjønne at dette er presidenten i De forenede stater.»

The New York Times, som på den tiden lente mot republikanerne, ga en helt annen versjon. Som i referatene fra Stalins taler i neste århundre, sto det «applaus» i parenteser. Ifølge avisen ble han avbrutt fem ganger, før han avsluttet til langvarige klappsalver.

Andre aviser la vekt på Everetts tale, og føyde bare til: «Presidenten talte også».

Reisemål

Dagen etter skrev de to hovedtalerne til hverandre, med gjensidig ros.

Everett skrev: «Jeg skulle vært fornøyd om jeg kunne skryte av at jeg kom like nær det viktigste ved anledningen på to timer, som du gjorde på to minutter.»

«Med våre respektive roller i går kunne ikke du holdt en kort tale, og jeg kunne ikke holdt en lang. Jeg er glad for å vite at det lille jeg sa, etter ditt syn, ikke var en total fiasko,» skrev Lincoln.

Les også

Drømmen lever videre

I dag er byen Gettysburg omgitt av et frodig kulturlandskap. På 150 år gamle malerier ser man de samme jordene, skogene og åsene som turister ser i dag. Også mange av husene er fortsatt der.Det er vel verdt å besøke slagmarken, mange tusener gjør det hvert år. Mye er lagt til rette for at man kan følge slaget, nærmest minutt for minutt. Med litt fantasi er det lett å forestille seg hvordan hæravdelingene posisjonerte seg, ble slaktet eller seiret.