Norge

Høyesterett skal vurdere om tre forvaringsdømte skal ut

Høyesterett har sagt ja til å vurdere om NOKAS-dømte Kjell Alrich Schumann, Metkel Betew og mannen som i 2003 forsøkte å drepe sin eks-kone med en bombe, skal slippes ut.

Høyesterett skal ta stilling til om NOKAS-dømte Kjell Alrich Schumann og to andre forvaringsdømte skal slippes ut på prøve. Schumann og hans forsvarer Fredrik Schøne Brodwall mener at ha ikke lenger er noen fare for samfunnet.
  • Lene Li Dragland

Høyesterett kommer til å behandle de tre forvaringssakene samlet senere i høst, får Aftenposten opplyst i Høyesterett.

Vurderingstemaene er de samme:

  • samfunnsvernet og samfunnets krav på beskyttelse mot nye, alvorlige voldshandlinger
  • hvor nærliggende skal faren være for nye, alvorlige voldshandlinger og hvordan skal dette vurderes ?
  • har forvaringsdømte rett til prøveløslatelse når minstetiden er ute og det ikke foreligger nærliggende fare for nye voldshandlinger ?
    Landets høyeste dommere kommer gjennom vurderingen av de tre forvaringssakene til å trekke opp mer detaljerte retningslinjer om hvordan sakene skal vurderes fremover.

Dermed får domstolene tydelige signaler om hvor stor vekt de skal legge på samfunnsvernet i forhold til den forvaringsdømtes behov, ønske og krav om å vende tilbake til et lovlydig liv i frihet når dommen er sonet. Høyesterett vil behandle sakene senere i høst.

Håndteringen av det som betraktes som de farligste forbryterne og praksis i forbindelse med prøveløslatelse er også et hett politisk tema, og både Høyre og Frp vil i høst fremme forslag for Stortinget om en innskjerpelse av dagens praksis.

Minstetiden for en rekke forvaringsdømte har gått ut de siste årene, og flere nye saker om prøveløslatelser er berammet for domstolene i månedene som kommer.

Risikovurdering

Ila fengsel og sikringsanstalt lager i hver av disse sakene en risikovurdering som også nøye beskriver hvordan den dømte har utviklet seg i løpet av soningen.

Hverken Betew eller den bilbombedømte ønsket å samarbeide med Ila om denne risikovurderingen.

Både Ila og påtalemyndigheten har motsatt seg prøveløslatelse i de tre sakene som nå skal behandles av Høyesterett.

Kjell Alrich Schumann ble dømt til forvaring i 16 år med en mistetid på 10 år for NOKAS-ranet i Stavanger i 2004. Det var Schumann som skjøt og drepte politiførstebetjent Arne Sigve Klungland da han rykket ut til ransstedet.

Tingretten sa ja — lagmannsretten nei

I desember i fjor sa Trondheim tingrett ja til at Schumann kunne prøveløslates på spesielle betingelser. Retten mente at det i dag ikke foreligger en kvalifisert og reell risiko for at han vil begå nye, alvorlige, voldelige forbrytelser.

- Domstolene har vurdert de samme temaer ulikt. Derfor er det viktig å få disse spørsmål behandlet av Høyesterett, sier statsadvokat Tormod Haugnes i Rogaland.

Eidsivating lagmannsrett på Hamar kom i juni til motsatt konklusjon og sa nei til prøveløslatelse. Retten mente at samfunnets krav på beskyttelse må veie tyngre og at utslusingen tilbake til samfunnet må skje kontrollert gjennom åpen soning over noe lengre tid. Schumann og hans forsvarer Fredrik Schøne Brodwall anket til Høyestertt.Metkel Betew ble dømt til 16 års forvaring med ti års minstetid. Han har hele tiden nektet straffskyld, men innrømmet for første gang at han hadde deltatt i planleggingen da Asker og Bærum tingrett i vinter behandlet hans søknad om prøveløslatelse. Han sa at han trakk seg en uke før ranet ble gjennomført på grunn av uenighet.

Tingretten sa ja — lagmannsretten sa ja

Tingretten kom til at Betew skulle prøveløslates. Etter anke til Borgarting lagmannsrett fra statsadvokat Tormod Haugnes kom lagmannsretten til det samme resultat.

Påtalemyndigheten anket dommen til Høyesterett. -Det vi er grunnleggende enig i, er det samme punktene hvor vi fikk medhold i når det gjaldt Schumann. Derfor er det god grunn til å få prøvd dette for Høyesterett, sa statsadvokat Haugnes til NRK.

Kravet til nærliggende fare

Haugens er særlig opptatt av at Høyesterett skal si noe om kravet til nærliggende fare for gjentagelse når domstolen skal treffe sin avgjørelse.

Han vil også ha avklart om forvaringsdømte automatisk har krav på prøveløslatelse når det ikke er gjentagelsesfare, når minstetiden er ute.

Med dagens system er det slik at en person som er dømt til forvaring i 21 år med den maksimale minstetiden på ti år, kan slippe ut tidligere enn en som er dømt til fengsel i 21 år. Ved fengselsstraff kan en dømt slippe ut ved soning av 2/3 av dommen, som er 14 år.

Tingretten sa nei - lagmannsretten sa ja

Høyesterett har også sagt ja til å behandle anken fra påtalemyndigheten om prøveløslatelse av mannen som ble dømt til 15 års forvaring med ti års minstetid for å ha forsøkt å drepe sin eks-kone med en bilbombe. Asker og Bærum tingrett sa nei til prøvelølatelse, mens Borgarting lagmannsrett sa ja etter anke fra forsvarer Frode Sulland.

- Det blir en kamp på liv og død for meg og barna mine hvis han slipper ut. Da er det vi som blir sittende i fengsel. Han vil forsøke å drepe meg på nytt, sa ekskona da hun vitnet i tingretten. Hun overlevde med store skader.

Mens domstolene mener at mannen ikke vil være farlig for andre enn eks-kona, forklarte psykiater Randi Rosenqvist fra Ila som vitne at den bilbombedømte i noen situasjoner kan være farlig også for andre.

Forsvarerne har i alle sakene lagt vekt på at de dømte har hatt en fin og positiv utvikling på Ila, at de vil ha et ordnet og strukturert liv med bolig, nettverk, arbeid eller studier utenfor fengselet, at de vil stå under nøye kontroll fra kriminalomsorg i frihet og at det ikke foreligger noen nærliggende fare for nye, alvorlige voldshandlinger.

Les også

  1. Vil løslate bilbombedømt

  2. Aktor: - Metkel Betew er ikke klar for samfunnet

  3. - Vil tro at løslatelsen krenker folks rettsfølelse

  4. Mener forvaringsdømte løslates altfor tidlig