Norge

Kåret til den sjette beste oppfinnelsen i verden – nå må det bygges om

Svalbard Globale Frøhvelv er forlengst blitt et kjent signaturbygg også utenfor landets grenser. Foto: Martin Slottemo Lyngstad, NTB scanpix

Klimaendringer gjør at området rundt verdens største sikkerhetslager for frø trenger hjelp til å fryse til.

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

– Det som har skjedd siden vi ferdigstilte bygget i 2008, er at klimaendringene har gitt oss noen utfordringer. Endringer i temperatur og værforhold gjør at permafrosten ikke har reetablert seg slik som vi hadde forventet, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.

Ni år etter at daværende president i Europakommisjonen José Manuel Barroso og statsminister Jens Stoltenberg sto for den offisielle åpningen av Svalbard Globale Frøhvelv, må verdens største sikkerhetslager for frø bygges om.

Frølageret har også fått mye internasjonal oppmerksomhet, ikke minst på grunn av kunstverket Perpetual Repercussion av Dyveke Sanne. Dette lyser opp inngangspartiet i mørketiden. Foto: Jaro Hollan, Statsbygg

  • LES OGSÅ: Ny nedtur for norske breer

Hvelvet, som er blitt kåret til den sjette beste oppfinnelsen i verden av Time Magazine, inneholder 930.000 frøtyper.

Hit sendes frø fra hele kloden for trygg og sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller. Målet med frøhvelvet, også omtalt som dommedagshvelvet, er å bevare den store genetiske variasjonen innen verdens matplanter. Hvelvet har kapasitet til å ta imot tre millioner frøporsjoner.

– Vi er nødt til å foreta oss noe slik at vi kan møte et varmere og våtere klima. Dette handler om sikkerheten for verdensarven, slik at vi har noe å dyrke i fremtiden. Det dreier seg også om Norges omdømme, sier Njaa Aschim.

Slik er planene for det nye servicebygget utenfor frøhvelvet på Svalbard. Foto: Snøhetta

Verdens oppmerksomhet

Det skapte store overskrifter i internasjonal presse da store mengder vann i fjor høst begynte å sige inn i tunnelåpningen. Statsbygg inngikk da en avtale med et rådgiverfirma som skal foreslå ulike utbedringstiltak for tilkomsttunnelen hvelvet. Nå er rådene klare. Gir Landbruks- og matdepartementet grønt lys, starter anleggsarbeidet opp til våren neste år og skal stå ferdig i 2019.

– Selve signaturbygget over bakken blir stående, men det er tunneldelen inn til fjellhallen som har voldt oss noen utfordringer. Det var også her vi hadde vanninntrengningen, sier kommunikasjonsdirektøren.

17.000 kubikkmeter løsmasse rundt tunnelåpningen skal fjernes. Denne skal erstattes av en ny vanntett betongkonstruksjon. Samtidig skal det støpes nye fundamenter.

Den nye betongkonstruksjonen skal støpes sammen med portalbygget og resten av tunnelverket. Videre planlegges det dreneringsgrøfter i fjellsiden for å hindre at smeltevann fra Platåfjellet samler seg rundt adkomsttunnelen.

Frølageret på Svalbard ligger idyllisk til ved foten av Platåfjellet. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Skal hjelpe naturen

– Deretter er planen å fylle på med ny, frostfri masse, dette gjøres lagvis sammen med kjølerør. Disse rørene skal hjelpe naturen med å kjøle seg ned. Over dette skal det legges på masse som skal lede bort overflatevannet, før det til slutt kjøres på med stedegen masse, sier hun.

Samtidig skal en transformator flyttes ut av tunnelen. Dette skal sikre mot vanninntrenging som følge av eventuelle klimaendringer. I tillegg planlegges et nytt bygg 40 meter unna åpningen. Servicebygget, som er tegnet av Snøhetta, skal ivareta nødvendige sikkerhetsfunksjoner i forbindelse med mottak og registrering av forsendelser med frø, før de plassers i hallene i hvelvet. Det nye servicebygget blir på rundt 180 kvadratmeter.

Frølageret er godt synlig også i mørketiden. Foto: Statsbygg/Jaro Hollan

– Her handler det om å redusere antall varmekilder inne i selve tunnelen, sier Njaa Aschim.

Frølageret har også fått mye internasjonal oppmerksomhet, ikke minst på grunn av kunstverket Perpetual Repercussion av Dyveke Sanne. Dette lyser opp inngangspartiet i mørketiden.

Foto: Jaro Hollan, Statsbygg

Foto: Jaro Hollan, Statsbygg

Foto: Jaro Hollan, Statsbygg

Les mer om

  1. Svalbard
  2. Klimaendringer