En majestetisk løve ligger i gresset og ser ut som den grubler over livet. En rynkete elefant drikker vann. I dag er elefanten på bildet drept av krypskyttere på elfenbensjakt, mens løvene stadig blir færre.
Nick Brandts svarthvite fotografier er ikke bare intime portretter av Afrikas dyreliv, men også dokumentasjon av en verden som er i ferd med å bukke under for jakt, avskoging og klimaforandringer.
I morgen åpner Preus Museum i Horten en stor utstilling med de to første delene av Brandts trilogi om Øst-Afrikas natur og dyreliv.
Fulgte kallet
På 90-tallet var Nick Brandt en fremadstormende musikkregissør på oppdrag i Tanzania for å lage Michael Jacksons «Earth song» – en dramatisk musikkvideo om naturødeleggelser, som gikk sin seiersgang på musikkanalen MTV. Her møtte han sjiraffer, elefanter, sjimpanser og ville kattedyr, og falt pladask for dem. Siden har Brandt jobbet for å komme så tett på dem som mulig.
— Jeg pleier å si at dyrene kom først. Det var kjærligheten til dem, ikke til fotografi, som fikk meg til å skifte kurs, forteller han i en e-post til Aftenposten.
Han forklarer videre at det var lettere å følge kallet med et fotoapparat enn med et filmkamera.
— Som regissør er du avhengig av andre folks pengestøtte, og ofte innebærer det kompromisser som er langt unna dine egne visjoner. Du blir lammet og ikke i stand til å gjøre det du egentlig vil: å skape noe viktig som du selv har tro på. Som fotograf kan jeg gjøre hva jeg vil, når jeg vil og ha full kreativ kontroll. Ironien er at objektene mine, dyrene, er umulig å ha kontroll på, sier han.
Direkte kontakt
Brandt bruker hverken teleobjektiv eller digitalkamera fordi han liker den ekstra overraskelsen det gir å fotografere med film. Arbeidsmetoden er å komme så nært innpå dyrene som mulig. Han vil heller bli kalt portrettfotograf enn naturfotograf.
— Ville jeg fotografert et menneske fra hundre meters avstand? Nei, jeg ville ha gått tett på for å få frem personligheten. Det samme med dyr. Jeg vil vise den vakre, poetiske siden av disse skapningene. Med så mye som mulig av landskapet i bakgrunnen, for dette er deres verden, deres hjem. Jeg forsøker å få direkte kontakt med hver eneste løve, sjimpanse og elefant. Fordi de er individuelle, sansende vesener med like stor rett til å leve som oss.
Enten han nærmer seg i bil eller til fots, bruker han lang tid på å vente på de rette øyeblikkene. Jo mer dyret «hviler i seg selv», jo mer fornøyd er han med resultatet, forteller han.
— Gradvis blir de vant til å ha meg i nærheten. Etter hvert er det som om de ikke merker meg i det hele tatt.
Han påstår han aldri har vært redd på jobb. Og aldri har vært utsatt for noen direkte farlige episoder. På spørsmål om hva livet med dyrene har lært ham, svarer han:
— At jeg er en grunnleggende utålmodig fyr, bortsett fra når jeg venter på at et dyr skal posere for meg. Da kan jeg være tålmodig veldig lenge.
Jobber for bevaring
Brandts bilder har gått fra utstilling til utstilling over hele verden. I september kommer siste del av Afrika-trilogien, som etter sigende viser en mørkere og mer brutal side av arbeidet hans.
— Jeg tror bildene rører noe i oss, fordi jeg fotograferer dyr som jeg ville fotografert mennesker. For meg er vi alle beboere av den samme planeten. Og vissheten om at disse dyrene er i ferd med å utryddes forsterker opplevelsen, mener Brandt, som i 2010 grunnla den ideelle organisasjonen Big Life Foundation. Organisasjonen samler inn penger til bevaring av Afrikas fauna og økosystem.
Brandt forteller at de har et godt samarbeid med lokalbefolkningen, og at dette er nøkkelen til suksess i ethvert område de arbeider for. Men han fortviler over de mange andre områdene i Afrika der situasjonen er kritisk.
— Klimaendringene er det største problemet. Uttørkingen av områder sør for Sahara vil mer og mer omfattende, og dyrene vil være de første som utryddes når menneskene blir desperate etter naturressurser. Derfor er det avgjørende å få med de enkelte landene og lokalbefolkningene på bevaringen av områdene, for på sikt vil det gi en enorm økonomisk gevinst, mener Brandt.