Norge

Må følge forelesninger på storskjerm

Den nye regjeringen varsler et krafttak for matematikk og skal tilby 10.000 lærere etterutdanning. Men de vil ikke sende alle på fysiske forelesninger.

Med ny regjering skal mange lærere plasseres foran PC-en sin og delta på forelesninger og samlinger ved hjelp av videooverføring.
  • Jørgen Svarstad

Les også:

Les også

Her er regjeringsplattformen

Regjeringen vil «gjennomføre et særskilt krafttak innenfor matematikk ved at 10.000 lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år», ifølge Høyre og Frps regjeringsplattform.

Men de ser ikke for seg at 10.000 lærere skal møte opp på forelesninger.

Mange skal sitte i grupper og og delta på forelesninger og samlinger ved hjelp av videooverføring. Foreleseren og lærerne ser hverandre på storskjerm og snakke sammen.

— Alle kan ikke reise til lærestedene, vi må sørge for at de kan ta etter- og videreutdanning der de er. Det betyr at de ikke deltar fysisk på samlinger, men de kan kan likevel snakke med foreleseren. Hvis vi skal løfte kompetansen, må vi tenke nytt, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson Elisabeth Aspaker.

Femårig master

Som ventet vil de blåblå gjøre lærerutdanningen til en femårig masterutdanning. Det kan innebære nedleggelser av lærerutdanninger.

- Man kan utdanne like mange, men ha færre institusjoner som står bak. Et masterløp vil sannsynligvis kreve en kraftigere faglig ryggrad enn de har på de minste lærestedene, sier Aspaker.

- Stjeler tid

Utdanningsforbundet er positive til at det satses så mye på kompetanseutviklingen av lærere, men leder Ragnhild Lied sier også:

— De gir ikke uttrykk til å gi lærerne større handlingsrom og tillit, snarere tvert imot: De vektlegger kartlegging og måling, altså mer kontroll. Dette synes vi er uheldig. Skal vi øke lærernes status, må de også få tillit til å kunne bruke kompetansen sin til å gjøre sine valg. Mye kartlegging stjeler også tid.

Lied er også er redd for at vi med den nye regjeringen går mot en konkurranseskole i stedet for en allmenndannende kunnskapsskole.

To andre saker som Høyre gikk til valg på, nemlig valgfritt sidemål og karakterer fra 5. klasse, har de slått fra seg. De innser at de ikke får stortingsflertallet med seg.

Her er noen av skoletiltakene som den nye regjeringen varsler:

Om lærerne:

  • Trappe opp etter- og videreutdanning for lærere gradvis, og på sikt innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning.
  • Gjennomføre et særskilt krafttak innenfor matematikk ved at 10.000 lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år.
  • Kreve at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i de basisfagene de underviser i.
  • Etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier, som lærerspesialist.
  • Gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning.
  • Kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen.

Om undervisningen:

  • Prioritere elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom hele skoleløpet.
  • Elevene skal få medvirke i vurderingen av kvaliteten på undervisningen.
  • Elever med lese- og skrivevansker får tilgang til gratis PC med nødvendig programvare.
  • Legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene.
  • Utvikle temaskoler i ungdomsskolen og den videregående skolen, for eksempel realfagsgymnas, i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner.
  • Gjøre det lettere for elever som trenger ekstra utfordringer å ta fag på et høyere nivå.

Om videregående:

  • Gradvis øke det nasjonale målet om hvor mange elever som skal fullføre og bestå videregående opplæring til 90 prosent.
  • Elevene i den videregående opplæringen skal evaluere undervisningen.
  • Elever i videregående opplæring får rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser.

Om fagene:

  • Sette ned et utvalg som skal vurdere norskfaget med sikte på å styrke faget som språkfag, gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen.
  • RLE-faget endres til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk) med minst 55 prosent kristendom. Regjeringen stiller seg positiv til at skoler deltar i religiøse seremonier i forbindelse med høytidene, men det skal være mulig å søke fritak.

Om skolemiljøet:

  • Sørge for at det er mobberen som bytter skole i mobbesaker der skolebytte er eneste løsning.
  • La den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg og symboler der hvor skolen selv finner det nødvendig.
  • Gi kommunene frihet til å avgjøre om de vil ha en skolefruktordning, og på hvilket trinn det skal tilbys leksehjelp.

Om yrkesfagene:

  • Øke lærlingtilskuddet.
  • Innføre mer ambisiøse mål for offentlige virksomheters inntak av lærlinger.
  • Videreutvikle tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse.
  • Sørge for en yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
  • Styrke muligheten for at yrkesfagelever kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift.
  • Styrke Y-veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev.

Annet:

  • Forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav.
  • Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå.
  • Styrke rådgivningstjenesten. Det skal stilles krav om regelmessig etterutdanning.
  • Etablere en teknologisk skolesekk etter modell fra den kulturelle skolesekken.
  • Vurdere å innføre flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn.

Les også

  1. Du må fortjene drømmen

  2. Byrådet vil sette lærere på skolebenken i sommerferien

- Skal vi øke lærernes status, må de også få tillit til å kunne bruke kompetansen sin til å gjøre sine valg, sier Utdanningsforbundets Ragnhild Lied.