— Når både yoga og massasje ansees som alternativ behandling, er det ikke rart at tallet blir høyt, sier professor Kristian Gundersen ved Institutt for biologi ved Universitetet i Oslo.

Aftenposten ser i en artikkelserie på utbredelsen av alternativ behandling i Norge. Tall fra Nasjonalt senter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) viser at nordmenn bruker 3,8 milliarder kroner på alternativ behandling, 380 millioner kroner på alternative selvhjelpsteknikker og 600 millioner kroner på urter og naturmidler. Tallene er fra 2012.

Stor skepsis

Gundersen har lenge vært kritisk til hvordan alternativ behandling markedsføres. Han mener tallene om bruken av alternativ behandling fra NAFKAM ikke er pålitelige.

— NAFKAM har dessverre en historie med å presse statistikk til det helt uvitenskapelige. Det er jo et velkjent knep blant interessegrupper å prøve å få «flokken» størst mulig. NAFKAM er statlig og skal være nøytrale, men de fungerer på mange måter som en interesseorganisasjon for alternativindustrien. Statistisk sentralbyrå, som vi bruker overalt ellers i samfunnet, opererer med mer realistiske tall, der bruken av alternativ medisin ligger rundt 20 %. Jeg føler intet behov for at statistikken på dette området også skal være alternativ, sier Gundersen.

- NAFKAM definerer både yoga og massasje som alternativ behandling. Er det en hensiktmessig definisjon? Hvordan definerer du alternativ behandling?

Det er ikke rart det virker som om nordmenn bruker mye penger på alternativ behandling når man inkluderer alt fra yoga til massasje, mener biologiprofessor Kristian Gundersen.
MONICA STRØMDAHL

— Tar de med mentalhygienen ved en bowlingkveld med gutta også? Eller bruk av badstue? Jeg vet at ledende medlemmer av foreningen Skepsis bruker massasje og yoga, men de regner det ikke som medisin, men som velvære og trening. Mer nøkternt kan alternativ medisinsk behandling defineres på to måter, enten som et alternativ til vitenskapelig basertbehandling, eller som et alternativ til behandling som er autorisert av helsvesenet. Det er ikke alltid overlapp mellom de to. For eksempel er kiropraktikk i Norge en del av det autoriserte helevesenet. Dette er vedtatt av politikerne, og behandlingen er i stor grad uvitenskapelig, sier Gundersen. - Du er en sterk kritiker av alternativ medisin, blant annet i din bok « Snåsakoden. En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin » .Hva er din hovedmotivasjon?

— Jeg har siden jeg var gutt interessert meg for kunnskap, og jeg irriterer meg instinktivt og emosjonelt over «uviten» hvor enn jeg møter den. Som professor ved Universitetet i Oslo har jeg dessuten en lovpålagt plikt til å formidle. Det må også gjelde spørsmål som er kontroversielle i samfunnet. Hvorfor spør du? Ingen har spurt meg hvorfor jeg formidler muskelforskning, slik jeg gjorde for noen uker siden i Aftenposten.

- Hvorfor trekkes flere kvinner enn menn mot alternativ behandling?

— Dette er et minefelt, og jeg har ikke noe vitenskapelig svar å gi. Kvinner bruker også mer skolemedisin enn menn. De som bruker alternativ medisin, bruker forøvrig også mer skolemedisin enn andre, særlig spesialisthelsetjenester, sier professor Kristian Gundersen.

- Velkjent kritikk

Informasjonssjef Ola Lillenes i NAFKAM sier til Aftenposten at kritikken fra Gundersen er kjent fra før.

— Det er velkjent at Kristian Gundersen er kritisk, men det er ikke noe nytt i det han kommer med. Slik lovverket er utformet, er både yoga og massasje å anse som alternativ behandling. Det er godt kjent at det er forsket på yoga og massasje som helserelatert behandling. Men man må skille mellom å trene yoga på SATS og å bruke yoga som del av et behandlingsopplegg.

— Vi mener at når yoga og massasje er brukt i behandlingshensikter, faller det inn under Lov om alternativ behandlings omfang av alternativ behandling. Det foreligger også forskning på oppsummert nivå av både yoga og massasje som helsefremmende behandling, sier Lillenes.

- Godt nok

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet svarer slik på om det er behov for et strengere regelverk som regulerer hvem som kan utøve alternativ behandling i Norge: - Norge har et forholdsvis nytt, moderne og strengt regelverk. Lov om alternativ behandling av sykdom trådte i kraft 1. januar 2004 og avveier ulike interesser. På den ene siden pasienters rett til selvbestemmelse og valgfrihet og på den andre siden pasienters krav på sikkerhet. Dersom det er motstrid mellom disse interessene skal pasienters krav på sikkerhet gå foran. Slik jeg vurderer det, må derfor dagens regelverk i all hovedsak sies å være godt nok, sier Erlandsen.

Dr.med. Vinjar Fønnebø ved NAFKAM ved Universitetet i Tromsø uttalte i går til Aftenposten: «I Norge kan nesten hvem som helst behandle nesten hvem som helst med hva som helst».

- Er dette en dekkende beskrivelse? Bør det fortsatt være slik, Erlandsen?

— Det er riktig som Fønnebø sier at innenfor de rammer som loven trekker opp, kan i utgangspunktet enhver tilby alternativ behandling. Loven innebærer som nevnt avveining av ulike interesser, men pasientenes krav på sikkerhet er gitt forrang dersom disse står mot hverandre. Dette fremgår da også av at det i loven er lovfestet flere viktige begrensninger i forhold til hva alternative behandlere kan behandle. I tillegg er det i lov og forskrift fastsatt strenge regler for hvordan alternativ utøvere kan markedsføre sin virksomhet. Det er viktig at alternative behandlere ikke utnytter mennesker som er i en sårbar situasjon. Der har de et særlig ansvar.

Les de øvrige artiklene i Aftenpostens serie om alternativ behandling: