... og ut ramler de kosteligste skatter!

Den største sølvskatten fra vikingtid i Europa ble funnet i England i 1840. Kanskje skulle den finansiere vikingenes forsøk på å gjenerobre tapte Dublin?

Vakker armring samt dekorert smykkedel av sølv.

En maidag i 1840 er noen bygningsarbeidere i sving med å bygge ut et bryggeområde i en sving av elven Ribble i Cuerdale-området, vel en halv mil fra byen Preston i Nordvest-England. Under gravearbeider cirka 30 meter fra elvebredden, i et område der man har gravd seg inn under bakkenivå, faller brått restene av en kiste ned fra det overliggende jordlaget.

Kisten er foret med bly og veggene som er sterkt korrodert, knuses i nedslaget. Kistens innhold spres utover bakken foran øyene på storøyde arbeidere. Foran deres føtter ligger nesten 40 kilo rent sølv, fordelt på rundt 8600 ulike deler. Det skal vise seg å være det største sølvfunnet fra vikingtid gjort i hele Europa utenfor Russland.

Halsring av tvunnet sølv.

Måtte tømme lommeneArbeiderne kaster seg over funnet i et desperat forsøk på å tilrive seg en størst mulig andel. De blir raskt stanset av den lokale godseiers rettsbetjent fra nærliggende Cuerdale Hall, som er blitt varslet. Han formaner arbeiderne om å legge tilbake det de har tatt. Dessuten får karene høre at det trolig dreier seg om biter av tinn og annet metall uten

Forseggjort sølvspenne.

særlig verdi. Myntene synes å være «tinnpolletter», hevdes det. Dermed tømmer arbeiderne lommene, skjønt hver mann får beholde en mynt.

Skatten blir deretter båret til Cuerdale Hall og senket i et vannkar før de tusenvis av delene blir børstet rene. Påfølgende dag blir mesteparten av sølvet deponert i en bank i Preston mens noe forblir i Cuerdale Hall.

En stor andel av Cuerdale-skatten besto av sølvbarrer, deler av tykke ringer, opphakket sølv etc., som samlet veide rundt 36 kilo.

RykterMyndighetenes raske inngripen, som førte til at skatten for en stor del forblir intakt, er et lykketreff. Men rykter sirkulerer snart om at noen gjenstander er havnet på andres hender, dessuten at folk skal ha funnet mer da de grov på funnstedet.

Oppdelte sølvdeler fra større gjenstander, bl.a. en kam og muligens et forseggjort beslag.

Skatten blir kort tid etter formelt overført til dronning Victoria i egenskap av hennes tilliggende tittel som Duke of Lancaster. I praksis går funnet til British Museum i London som beholder hoveddelen, mens enkeltdeler gis til 170 navngitte mottagere.

En pengekiste for gjenerobring?

Nå starter en årelang prosess for å avsløre skattens sanne identitet og innhold. En opptelling viser at det dreier seg om rundt 7500 mynter, og 1100 deler av sølv. Her er støpte sølvbarrer, sølvklumper, oppdelte og hele sølvsmykker i form av arm— og halsringer, amuletter, brosjer, hakkesølv brukt som betalingsmiddel etter vekt, foruten myntene. Mange av disse viser tegn til at noen en gang har sjekket sølvinnholdet i dem. Blant alt sølvet finner man forøvrig fem låsepinner av bein, muligens tegn på at skatten opprinnelig var oppdelt og plassert i poser som smuldret opp.

I dag tror man den enorme sølvskatten ble senket i jorden en gang mellom 903 og 910 – British Museum foreslår selv året 905 som er forholdsvis kort tid etter at vikingene i 902 ble drevet ut av Dublin. På dette tidspunkt lå Cuerdale ved begynnelsen av hovedfartsåren fra Irskesjøen til vikingenes York. Et stort antall av myntene viste seg å være preget nettopp i York.

Soldatlønn?

I tillegg var mye av det øvrige smykkesølvet av irsk-nordisk opprinnelse, kanskje brakt med fra Dublin både før 902 og da byen måtte oppgis. Kanskje var sølvskatten selve pengekisten til vikinger som med fotfeste på engelsk side av Irskesjøen ville gjenerobre Dublin? I den forbindelse trengte man betalingsmidler til å verve og lønne soldater. Nettopp sølv var vikingtidens viktigste betalingsmiddel.

Alternative teorier er også blitt foreslått. Fordi rundt 1000 mynter var preget i Frankrike, foreslo numismatikeren M. Banks i 1966 at skatten kanskje var et bidrag fra frankiske kristne til deres engelske brødre som var tvunget til å betale skatt til hedenske vikinger. Andre har foreslått at skatten ble gravlagt i ufredstid for å sikre den mot plyndring, eller av religiøse årsaker. Disse forslagene har fått liten oppslutning.

Enormt nedslagsfelt

Sikkert synes det at skatten ble samlet av mange personer over tid, gjennom handel, plyndring, og i form av skatt gitt av en lokalbefolkning til vikingene for å la dem være i fred. Skatten viste at vikingene i England hadde politisk og/eller handelsmessig kontakt langt unna sine egne områder. Blant annet inneholdt skatten perler fra slaviske land, en karolingisk beltespenne fra dagens Frankrike og ringer fra baltiske landområder.

Deler av Cuerdale-skatten utstilt i British Museum i London.

Vektmessig utgjorde alle sølvbitene, barrene og smykkene den største del av skatten, rundt 36 kilo. Mye var kappet i biter, enten for å bli smeltet om eller for å tjene som betalingsmiddel. Merkelig nok: mens det var så mange som 1000 anglosaksiske mynter, var det blant det øvrige sølvet kun to deler av anglosaksisk opprinnelse.

Mysterium

Hvorfor sølvskatten forble i bakken, er fortsatt et mysterium. Trolig ble de som visste hvor den lå, drept eller på annen måte hindret i å vende tilbake. Sikkert er det at vikingene ikke fikk gjenerobret Dublin. Kanskje ikke så rart siden finansieringen forble i bakken – hvis denne teori er riktig.

I dag er små deler av vikingskatten utstilt i Oxford og i Bouglone-sur-Mer i Nord-Frankrike. Hoveddelen befinner seg i London. I 2003 sendte BBC et fjernsynsprogram om Storbritannias ti største skatter. Blant disse var Cuerdale-skatten, nominert av British Museum hvor vikingsølvet til daglig kan beundres av besøkende.