«Noen, spesielt kvinner, er ikke orientert mot lønnet arbeid»
- Hvis man opplever at man ikke har muligheter på det norske arbeidsmarkedet, er det ikke så rart at man bruker religion som strategi for å velge seg bort fra arbeidslivet, sier forskningssjef i Fafo om minoritetskvinner som ikke er i jobb.
Nav-sjefer er kritiske til at minoritetskvinner ikke vil ta praksisplass eller jobb i kantiner hvor det serveres svin, butikker hvor det selges øl, eller sykehjem hvor de må stelle menn.
For Rihab Mahjoub (25) fra Tunisia er det viktig å kle seg i tråd med sin religiøse overbevisning, men også å være praktisk kledd. Hun bruker hijab og bukser under et langt skjørt som stopper over ankelen.
— Ingen kan bestemme over min klesstil. Hvis jeg er flink til å gjøre jobben, må det være viktigst, sier Mahjoub, som ikke ville tatt en jobb som involverer svin, hvis hun ikke måtte.
Hvis hun fikk valget mellom klesdrakt og jobb, ville hun prøvd å komme overens med sjefen.
LES OGSÅ:
I ti år er flyktninger kurset. Aldri har resultatene vært dårligere
— Aldri hatt lønnet arbeid
Forskningssjef i Fafo, Anne Britt Djuve, har i en årrekke forsket på innvandrere og flyktningers forhold til arbeidsmarkedet.
— Hvis man opplever at man ikke har muligheter på det norske arbeidsmarkedet, er det ikke så rart at man bruker religion som strategi for å velge seg bort fra arbeidslivet, sier Djuve.
Hun understreker at hennes hovedinntrykk er at flyktninger som kommer til Norge, ønsker å jobbe. — Men noen, spesielt kvinner, er ikke orientert mot lønnet arbeid. De har aldri vært i lønnet arbeid, de har ingen ønsker om å jobbe, og familien deres ønsker heller ikke at de skal jobbe.
Hun spør seg om det er religion det dreier seg om, eller noe annet: Mange muslimer har jobber hvor de selger øl og svinekjøtt. I arbeidet med rapporten «Kvinner i kvalifisering» intervjuet Djuve kvinnelige deltagere og programrådgivere i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Flere tok opp at lange skjørt hindrer noen kvinner å bli yrkesaktive.
— Programrådgivere i kommunene er usikre på hvordan de skal håndtere dette, om de skal eller bør stille krav til at kvinnene skal endre klesdrakten. Noen er tøffe og ber dem skifte klær, mens andre opplever at det er å gå for langt inn i privatsfæren.
Sysselsettingen er lav blant en del minoritetskvinner, og varierer med hvilket land de kommer fra.
LES OGSÅ:
- Ressurssterke norsksomaliere må bli mer synlige
Parkert på sosialhjelp
Aftenposten er kjent med at problemstillingen har vært et tema internt i Nav.
En av Nav-lederne, som ønsker å være anonym, er frustrert over at noen innvandrere nekter å ta praksisplass eller jobb fordi det ikke passer med deres tolkning av islam.
Den anonyme Nav-lederen mener at kvinnene må løfte skjørtene fra gulvet og være villige til å iføre seg bukser og arbeidsuniform.
— Hvis de ikke er villige til det, hvordan i all verden skal vi få dem ut i arbeid? Er det greit at disse familiene blir parkert på sosialhjelp? Hvor mye energi skal vi bruke på kvinner som går 10–12 år på kurs og tiltak uten å komme i jobb? Når er det nok? spør lederen.
Nav-kontorer i Buskerud og Østfold har lignende erfaringer, selv om problemet ikke oppleves som stort.
Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav bekrefter at dette er et av flere problemer, et annet er når minoriteter blir diskriminert på arbeidsmarkedet.
Ikke holdbar grunn
Han sier at Nav kan redusere sosialstøtte, stoppe dagpenger og arbeidsavklaringspenger hvis noen ikke tar praksisplass eller vegrer seg mot arbeid eller aktivitet. Samtidig er sosialstøtten det siste sikkerhetsnettet som sikrer folk mat og tak over hodet.
— Det skal veldig gode grunner til for ikke å ta praksisplasser eller arbeid. Jeg tror mange vil ha vanskelig for å akseptere at man ikke vil ta jobb i en kantine fordi det serveres svin der. De fleste vil ikke oppfatte det som en holdbar grunn, sier Gudbjørgsrud.Nav-sjefen mener at innvandrere ved ankomst til Norge må få tydeligere beskjed enn i dag om at det er forventet at de som kan, skal jobbe. Samfunnet må redusere de strukturelle barrièrene og inkludere flere.
— Kravene om å tilpasse seg arbeidslivet er tydelige, men kanskje vi ikke praktiserer dem strengt nok, sier Bjørn Gudbjørgsrud.
Råd til en venninne
Tunisiske Rihab Mahjoub ba en venninne som ville si nei til praksisplass fordi hun ikke kunne gå i abbaya, om å løfte skjørtene litt, ta på bukser, gå inn i livet!
- Hva sa hun til det?
— Hun sa: Jeg skal tenke på det.
Selv ønsker hun seg jobb som hjelpepleier.
— Gud har ikke sagt at det ikke er lov å vaske menn. I Tunisia finnes det også sykehjem hvor kvinner vasker menn. Det handler om gamle mennesker, vi må hjelpe dem, sier Mahjoub.
LES OGSÅ:
Økt ventetid for godkjenning av utenlandsk utdannelse
Oppsagt eller omplassert
Ansatte er blitt oppsagt, omplassert eller fått disiplinærsak mot seg fordi de nekter å bruke arbeidsuniform.
Det opplyser Brede Edvardsen, hovedtillitsvalgt i i renholdsbedriften ISS, som har rundt 7000 ansatte som betjener tusenvis av norske bedrifter.
Han sier at mange bedrifter prøver å løse sikkerhetsmessige og hygieniske problemer på grunn av omfangsrike, lange klesdrakter.
Edvardsen forteller om ansatte som nekter å bruke bukser, slutter å bruke arbeidsuniformen etter noen dager, lange gevanter som kommer inn i skjæremaskiner, eltere og miksmastere på kjøkken og kantiner.
En IKT-bedrift reagerte sterkt på at en ansatt iført lang, vid drakt vasket toalettene før hun i de samme klærne vasket i kantinen. Kvinnen ble omplassert.
— Noen saker er endt med oppsigelse, men først og fremst omplassering eller disiplinærsak. Det bør stilles strengere krav til at arbeidstagere må tilpasse seg arbeidslivet.
Horne: Ansvar for å forsørge seg selv
— Jeg mener vi må stille akkurat de samme krav til innvandrere som til andre. De har et ansvar for å forsørge seg selv, sier inkluderingsminister Solveig Horne (Frp).
Hun mener samfunnet skal legge tilrette med språkopplæring, men presiserer:
— Kommer du til Norge, og du skal bo i dette samfunnet hvor alkohol er lovlig, må man følge reglene på arbeidsplassen. Der skal vi være klare, vi må stille krav til at de må innrette seg. Alle har en plikt til å komme seg i arbeid. - Men hva sier du til dem som avviser jobber fordi det strider mot deres religiøse overbevisning?
- Det skal ikke være grunn nok til å gå på sosialhjelp. Alle må innrette seg etter reglene på arbeidsplassen, det må Nav og andre være tydelig på. Ingen kan si nei til en jobb på grunn av klesdrakt eller religion. Hvis man sier nei, mister man dagpenger eller sosialstøtte. Reglene er slik at vi må være aktive arbeidssøkere.
