Norge

Nå skjer åtte av ti aborter med piller

Åtte av ti kvinner velger å ta medikamentell abort fremfor et kirurgisk inngrep.

82 prosent av planlagte aborter blir utført ved hjelp av medikamenter.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Medikamentell abort ble tilgjengelig for norske kvinner i 1998. Det første året ble seks prosent av abortene utført på denne måten.

De neste 15 årene skjedde det en stor overgang fra kirurgisk til medikamentell abort. Det viser en ny studie som gjort på data fra Abortregisteret i Folkehelseinstituttet.

Nå skjer 4 av 5 aborter i Norge med medisiner.

Dette er blant resultatene av en studie som leder av Abortregisteret, gynekolog Mette Løkeland, og hennes fire medforskere har gjennomført.

– Medikamentell abort er effektiv og trygg måte en måte å avslutte et svangerskap på, sier Mette Løkeland.

Aborttallene går ned

Antall aborter går sakte, men sikkert ned i Norge. I 2015 tok 14001 kvinner abort, 0,5 prosent færre enn året før. Det er blant de yngste aborttallene synker mest.

Studien er publisert i siste utgave av det medisinske tidsskriftet «International Journal of Epidemiology».

– Denne måten å avslutte et svangerskap på har vist seg som effektiv og trygg, og mindre ressurskrevende enn kirurgisk abort, sier Mette Løkeland, som også er tilknyttet Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus.

– Hvilken bivirkninger er det til denne metoden?

– I forhold til kirurgisk abort er dette en mer naturlig prosess. Man unngår kirurgisk inngrep i ca. 95 prosent av tilfellene, og kvinnen har større kontroll over prosessen selv, sier Løkeland.

Samme abortrate som før omleggingen


Forskerne analyserte data fra 223 692 kvinner som er registrert i Abortregisteret. Bruken av medikamentell abort økte fra 5,9 prosent i 1998 til 82,1 prosent av abortene i 2013.

Enkelte kritikere mente at flere ville ta abort hvis det bare var å ta et par piller.

Da medikamentell abort ble introdusert, advarte enkelte kritikere mot dette. De mente at behandlingsmåten ville føre til at flere svangerskap ville bli avsluttet med abort. Slik har det ikke gått.

– Abortraten, det vil si antall aborter pr. tusen kvinner mellom 15 og 49 år, har vært relativt stabil disse 15 årene, konstaterer Mette Løkeland.

Ventetiden er forkortet

Artikkelen «Implementing medical abortion with mifepristone and misoprostol in Norway 1998–2013» er en del av Mette Løkelands doktorgradsarbeid. Denne artikkelen er et resultat av et samarbeid mellom fagfolk fra Universitetet i Bergen, Kreftregisteret, Haukeland universitetssjukehus og Folkehelseinstituttet.

  • Menn uten innflytelse: Pappa er abortert bort


Studien viser at samtlige sykehus kunne tilby medikamentell abort i 2012, mens 84,4 prosent av dem hadde tilbud om dette mellom niende og tolvte uke av svangerskapet. Videre tilbød 92,1 prosent av sykehusene hjemmeabort med legemiddelet misoprostol.

– Studien viser også at kvinner som har tatt medikamentell abort har fått utført inngrepet tidligere i svangerskapet, og at gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 11,3 dager i 1998 til 7,3 dager i 2013, forteller Løkeland.

Kan bidra til lavere mødredødelighet

Globalt har abortraten vært synkende, men samtidig har andelen utrygge aborter økt. Forskerne bak den norske studien argumenterer for at økt kunnskap og kombinert bruk av medikamentene mifepristone og misoprostol – som brukes ved medikamentell abort – kan bidra til å redusere mødredødelighet.

– Dette gjelder ikke minst i områder med begrenset tilgang på helsepersonell og helsetjenester, sier Mette Løkeland.

Les mer om

  1. Abort
  2. Helsetjenesten
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Kvinner