Norge

- Manifestet er viktig for forskning

Voldsforsker mener Anders Behring Breiviks manifest kan bety mye for forskningen og forebyggende tiltak, til tross for at det er en regissert «pressepakke». Og innholdet bør ut til folk flest.

Denne ordskyen viser ordene Anders Behring Breivk bruker i manifestet. De ordene som er størst brukes flest ganger. Foto: GRAFIKK: ATLE BRUNVOLL

  • Kristine Grue Langset

- Livshistorier, mediebruken hans og hvordan han har vært opptatt av våpen, vil bli viktig å analysere hvis det gis en mulighet for det, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk. Foto: SCANPIX/ AFTENPOSTEN

Les også :

— Det er et uvanlig stort og omfattende angrep, det er også en uvanlig stor og omfattende «pressepakke». Slike «pressepakker» tilhører sjangeren. Det forklarer noe, men en må ikke glemme at det er en regissering fra personen selv. Manifestet er hvordan han ønsker å bli fremstilt, sier voldsforsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk.

Bjørnebekk presiserer at hun uttaler seg utfra hvordan det er grunn til å tro at Anders Behring Breivik tenker, basert på det som har sluppet ut av informasjon og tidligere forskningsanalyser.

- Det ene formålet er den regisserte pakken til offentligheten, det andre er til bruk for hans tilhørere, dem som føler seg tilknyttet til ideologien, legger hun til.

Ligner Virginia Tech-massakren

Forskeren mener bildene i manifestet knytter seg nært opp til VirginiaTech-massakren og også massakrene i Finland.

— Han inngår i en prosess siden dette er en form for et ønske om å gjøre grusomme ting fordi det er nødvendig. Med manifestet lager han noe som andre kan bruke, en modell, sier hun.

Ifølge Bjørnebekk angriper unge gjerningsmenn gjerne steder knyttet til hverdagslivet sitt, skolene.

Dette kommer i hende hos dem vi ikke ønsker skal få det uansett. Derfor er det viktig at det generelle publikum også får innsyn.
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk om innholdet i manifestet

— Når det er voksne det er snakk om, vil samfunnet være det mest nærliggende. For denne gjerningsmannen har målet vært sentrale myndigheter og den kommende politiske generasjon, sier hun.

Angriper kommende generasjon

— Det å angripe neste generasjon har vi sett ved terrorhandlinger også andre steder i verden. Det er grupper for eksempel i India som har hatt som mål å ramme neste generasjon på skoler, slik at de kan ødelegge samfunnet og selv komme i posisjon, sier Bjørnebekk.

- Typisk er at han har storhetstanker om seg selv, det er en overmennesketenkning. Å fremstille seg selv som den største, farlig og berømmelse er noe av dette som inngår i dette også, legger hun til.

- Er nok den største

- Kan bomben mot Regjeringskvartalet ha tjent som en avledningsmanøver?

— En flere tonns bombe mot Regjeringskvartalet er ingen avledningsmanøver. Han gjør to terroraksjoner. I Columbine-massakren hadde man tenkt å gjøre det, men ble stoppet. Angrepet begynte på skolen, så skulle man gå videre ut i verden. De ønsket å skape en domminoeffekt og at grupper andre steder ville slutte seg til dem slik at det oppsto kaos og slik at de skulle komme i posisjon. De ville rett og slett ødelegge det amerikanske samfunnet, sier hun.

I vikingtiden i Norge kalte man det å gå berserk. Men skaden og omfanget er betydelig større i dag.
Drapsforsker Vibeke Ottesen

- Blir han i sitt miljø derfor sett på som den største?

— Han er nok det innenfor disse miljøene og denne ideologien. Det har vært en massakre i USA tidligere som er større, men den er noe glemt. Det handlet også om en enstøing som det har vist seg hadde en hjernesvulst. Han var en snikskytter som lurte studenter ved en skole og drepte rundt 125 stykker, sier hun.

Egner seg for casestudier

Vibeke Ottesen. FOTO: PRIVAT

— Denne typen drap er svært sjelden, også internasjonalt. Før dette skjedde fredag har man nok trodd at dette ikke kunne være en aktuell problemstilling i Norge. Det er vanskelig å tro at det kan være en aktuell problemstilling før det skjer, sier kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen. Ifølge Ottesen vil forskning ut fra dette kunne låne seg til casestudier snarere enn til befolkningsstudier.

Forskeren presiserer sterkt at dette ikke er hennes forskningsfelt. Selv har hun i over tre år kartlagt barnedrap i Norge og arbeidet med å få til en tilsvarende befolkningsstudie på partnerdrap.

Det gjelder å være kald i magen og forholde seg til fakta.
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk

— For forskere er dette manifestet et veldig interessant dokument å studere. Men forskere må heller ikke glemme at dette er hans regissering. Vi må nok gjøre noen dybdeanalyser av hans person også. Vi vil se på ideologien, begrunnelsen hans for å gjøre dette, sier Bjørnebekk.

Det at gjerningspersonen lever, mener hun er viktig for forskningen.

— Det gir muligheter til andre typer informasjon, selv om personen fremstiller seg selv overfor forskerne som en annen enn den de ønsker å være. Det foretas psykologiske tester knyttet opp til personligheten hans, og ikke bare ideologien hans. Livshistorier, mediebruken hans og hvordan han har vært opptatt av våpen, vil bli viktig å analysere, sier hun.

Breivik ville ramme den kommende politiske generasjon. Thorbjørn Vereide (22) overlevde massakren på Utøya og forteller pressen hva som skjedde. FOTO: ALEXANDER ANDERSEN /SCANPIX Foto: Andersen, Aleksander

Overilte tiltak

Hun forteller at i forlengelsen av skolemassakrene i USA ble det gjort lokale, forebyggende tiltak som etter forskerens mening hadde med panikk å gjøre.

— Lærerne skulle gå med våpen. Det er direkte farlig. Det gjelder å være kald i magen og forholde seg til fakta og ikke basere seg på kun erfaringer, sier hun.

- Blir dermed Anders Behring Breivik viktig for forskningen?

— Det jeg vil si er at det gir en mulighet for det, men det betyr ikke nødvendigvis at det gis tillatelse til det, sier hun.

- Det blir viktig forskning generelt for bedre å kunne forstå hvilke tanker som går gjennom hodet til en slik person, hvordan tanker og følelser er knyttet til handlinger. Og det er nødvendig at forskningen knytter seg til forskningsfronten på dette feltet, sier hun.

Bjørnebekk minner om at personer bak slik handlinger ofte er oppegående personer som vanligvis tilhører middelklassen og skjer ikke i de områdene som er sterkt voldsbelastet.

- Ikke historisk nytt

Ottesen mener det ikke er historisk nytt at yngre menn, gjerne i alderen 20 til 30, kan begå slike handlinger på egen hånd.

— Ulike kulturer, for eksempel Japan som i likhet med Norge også blir ansett som et fredelig samfunn i dag, har historisk hatt ord som beskriver denne type handlinger og mennene som utfører dem. I vikingtiden i Norge kalte man det å gå berserk. Men skaden og omfanget er betydelig større i dag ved slike handlinger på grunn av tilgangen til å lage bombe og bruk av moderne våpen, sier hun.

  1. Les også

    «Terrormanualen» beskriver pågripelse som en propaganda-mulighet

  2. Les også

    Drapsmannen la ut detaljert «terrordagbok»

  3. Les også

    Terrorsiktet erkjenner massedrap

  4. Les også

    Terroriserte Utøya i halvannen time

  5. Les også

    Ensomme ulver har stort miljø av meningsfeller

  6. Les også

    - Har slettes ingen empati

  7. Les også

    Alt om tragedien

Dronning Sonja (t.v), prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus, kronprins Haakon, Marius Høiby og kronprinsesse Mette-Marit under lystenning i Oslo Domkirke lørdag. Foto: VEGARD GRØTT / SCANPIX

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Voldsforsker om politiets bruk av «gjerningsperson»: – Vi kan ikke underslå uakseptable handlinger, selv om det dreier seg om mindreårige

  2. VERDEN

    Terrorforsker: Det er en rød tråd fra Breivik til alle soloterrorister

  3. VERDEN

    De mystiske postbombene kan være motivert av valgkampen, mener ekspert

  4. VERDEN

    Dette fant FBI hjemme hos en ivrig leser av Anders Behring Breivik. Terrorister inspirerer hverandre, mener eksperter

  5. A-MAGASINET

    Aldri før er det blitt rapportert inn flere tilfeller av æresrelatert vold. Ekspertene tror likevel mørketallene er store.

  6. A-MAGASINET

    Minst 40 norske barn lever i IS-regimet. Nå oppdras en ny generasjon krigere.