Forsker: Må forberede oss på at det blir mer ekstremvær i årene fremover
Ekstremvær forårsaker store ødeleggelser. Klimaendringene gjør at vi kan få mer av det.
Ekstreme værsituasjoner preger verden denne sommeren.
I Canada er alle varmerekorder slått med temperaturer opp mot 50 grader. Varmen har tatt mange liv. Nøyaktig antall er uvisst, men ifølge avisen The Guardian er nesten 500 uventede dødsfall rapportert inn på få dager i British Columbia, en provins i Canada.
Også i deler av USA herjer hetebølger. I Moskva ble en 120 år gammel varmerekord knust den siste uken.
Og i Tyskland, Belgia, Nederland og Østerrike har voldsomt regnvær skapt kaos denne uken. Søndag hadde tallet på omkomne i Tyskland og Belgia økt til 183.
Innenriksminister Horst Seehofer har gjort det klart at ekstremværet har en sammenheng med klimaendringer. Han sier at Tyskland må forberede seg.
Flere andre uttrykker bekymring for hva fremtiden vil bringe.
Mens USA koker, feirer heteturister den ekstreme varmen
– Kan bygge oss inn i nye problemer
– Ekstremvær er en del av klimaet.
Det sier Irene Brox Nilsen. Hun er forsker og hydrolog ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Klimaservicesenter.
Hun sier at vi generelt ikke kan si at én enkelthendelse er forårsaket av klimaendringer. Men klimaendringen øker sannsynligheten for styrtregn og dermed også styrtregnflommer.
Noen av de største utfordringene med ekstremvær er vann. Norsk Klimaservicesenter beregner mer nedbør, flere og større regnflommer, overvann og stormflo i tiden frem mot slutten av århundret.
– Samfunnet må forberede seg på at det kan komme opptil 50 prosent mer vann i korte, kraftige regnskyll, sier Nilsen.
Hun sier at de kraftigste hendelsene heldigvis er sjeldne, men at områdene som er flomutsatt, kan bli større. – Hvis bygninger og infrastruktur med lang levetid bygges i flom- eller skredutsatt terreng, bygger vi oss inn i nye problemer.
Forebygges med god planlegging
Nilsen sier at det ikke er flere flommer enn før, men at det er mer styrtregn, flere utfordringer med overvann og styrtregnflommer.
– Ulykker og skader knyttet til flom motvirkes først og fremst ved god arealplanlegging samt å unngå å bygge i flomutsatte områder.
Hun sier også det er viktig med god flomvarsling, slik at man kan gjøre lokale tiltak der flommen skal komme. – Det kan være så enkelt som å flytte vekk en campingvogn fra et flomutsatt område, sier Nilsen.
Hun mener vi må forberede oss på mer ekstremvær.
– Det vi kan gjøre, er å sørge for at vi er minst mulig sårbare for flom. Dersom kommunene klarer å forberede seg på klimaendringene og sørge for en robust infrastruktur og bebyggelse, vil skadeomfanget ikke øke selv om klimaet endres.
Canadisk by brant ned i skogbrann
Dødelige hetebølger
Tidligere er det blitt advart om at hetebølger som går over grensen for hva mennesker kan tåle, vil oppstå hvis ikke utslippene kuttes i dette århundret.
I utkastet til en rapport som skal slippes av FNs klimapanel neste år, advares det om at det kan skje snart. Hetebølger som tar livet av millioner av mennesker som ikke har noen mulighet til å flykte fra den stekende solen.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør 150.000 mennesker av klimaendringer årlig.
Estimatet inkluderer dødsfall som er forårsaket av ekstremvær, som ser ut til å forekomme oftere enn før. Endringer i temperatur og nedbør kan også påvirke utstrekningen av ulike sykdommer. Været kan dessuten påvirke matproduksjon som mange er avhengig av.
Hetebølgene vi ser i Canada og deler av USA, er også blitt verre av klimaforandringer, skriver naturmagasinet Nature.
– Denne hetebølgen hadde vært nærmest umulig uten påvirkningen av menneskeskapte klimaendringer, sier Sjoukje Philip til magasinet. Han er klimaforsker ved Royal Netherlands Meteorological Institute (KNMI).
Han sier at hetebølger slik som man har sett i år, er sjeldne. Likevel kan de forekomme hvert femte til tiende år fremover, om den globale oppvarmingen går opp 2 grader.
Varme + fuktighet = farlig
Det vil ikke bare være gradestokken som utgjør en trussel. Varme kombinert med høy luftfuktighet gjør det farligere. Det gjør luften rundt deg til et dampbad og kan måles i det som kalles våtkuletemperatur, skriver NTB.
Eksperter mener friske mennesker ikke kan overleve hvis våtkuletemperaturen går over 35 grader, selv i skyggen med tilgang til drikkevann.
– Når våtkuletemperaturen blir ekstremt høy, er det så mye fuktighet i luften at svette mister sin effekt til å fjerne overskuddsvarmen i kroppen, sier Colin Raymond, hovedforsker på en nylig studie om hetebølger.
– På ett tidspunkt, kanskje etter seks timer eller mer, vil dette føre til organsvikt og død hvis man ikke har tilgang til kunstig kjøling, sier han til NTB.
