Norge

Flere nettmobbes

Konfliktrådet mottar stadig flere saker om mobbing på nett. Vi har snakket med en lærer som anmeldte to av sine elever for sjikanering.

Lærere mobbes på nett. Dette er et illustrasjonsfoto og har ikke noe med læreren som er intervjuet i saken å gjøre. Sigurdsøn, Bjørn

  • Christine Jensen

Konfliktrådene i Norge mottar stadig flere saker. Størst økning er det i saker der mobbing og trusler er hovedtema.

Antallet mobbesaker som blir sendt til Konfliktrådet har økt med 22 prosent siste halvår.

— Majoriteten i denne økningen er saker som gjelder Internett eller mobiltelefon, sier informasjonssjef i Konfliktrådet, Gro Jørgensen, til Forbruker.no.

Antallet saker som involverer mobbing og trusler har steget fra 469 saker i første halvdel av 2006 til 570 saker hittil i år. I mange av sakene er mobiltelefonen og PC-en brukt som "mobbekanaler" der venner, klassekamerater, eks-kjærester eller lærere henges ut via sjikanerende bilder, tekster eller trusler.

Lærer sjikanert

Forbruker.no har snakket med en lærer fra Vestlandet som har vært i Konfliktrådet etter at hun anmeldte to av sine elever for sjikanering.

Læreren ønsker å være anonym fordi hun ikke vil ødelegge det gode forholdet hun har fått til elevene etter at konflikten ble løst.

— For oss fungerte Konfliktrådet bra. Jeg har fått et veldig godt forhold til klassen som i utgangspunktet var en utfordrende gjeng, sier læreren i 30-årene.

Læreren fikk tilfeldigvis vite på et foreldremøte at det lå et bilde med en lite flatterende tekst om vedkommende på en norsk nettside. Det var to jenter i klassen som stod bak ugjerningen, og disse fjernet både bilde og tekst så fort foreldrene ble involvert.

MMS-bilde og tekst

— Det lå et MMS-bilde og en liten tekst ute. Teksten var verst, den inneholdt flere banneord og andre grove ord. Jeg vil ikke sitere den her. Det var alvorlige greier, sier ungdomsskolelæreren. Men selv om jentene fjernet sjikaneringen fra nettet, kom det aldri noen ordentlig unnskyldning fra noen av dem, ifølge læreren.

LES OGSÅ: Hat og rasisme på Facebook

— De tok så lett på det. De sa ingenting til meg, selv om jeg visste at de visste, sier læreren som følte at noe måtte gjøres.

— Jeg var ny på skolen og hadde fått en utfordrende klasse med 13-14-åringer. Jeg så på det som en utfordring selv, men det ble så ille at jeg i løpet av året vurderte å slutte flere ganger. En del av elevene ble mobbet og det var mangel på respekt i klassen. Da denne saken dukket opp, tenkte jeg at nå har jeg muligheten til å sette foten ned og vise dem at det ikke bare er skolens regler som må følges, men også andre lover og regler i samfunnet, sier læreren, som snakket med rektor og ble enig med ham om å anmelde saken til politiet.

Fniste

Læreren ble avhørt av en politimann, før saken ble sendt til Konfliktrådet. Det samme ble jentene og deres foreldre.

— Vi ble kalt inn til et møte i Konfliktrådet hvor begge parter skulle forklare sin versjon av saken. Så vidt jeg husker var det jeg som begynte. Jentene hadde fortsatt ikke skjønt alvoret, de fniste og lo, forklarer læreren.

Informasjonssjefen i Konfliktrådet bekrefter at dette ofte er tilfelle.

— Ofte skjønner ikke de som står bak hvor vondt det kan være for den fornærmede. Det får de et innblikk i når de møter den andre i Konfliktrådet og får høre deres følelser, sier Jørgensen og forteller at løsningen ofte blir unnskyldinger og forsikringer om at noe lignende ikke skal gjenta seg. Det skjer også at det blir lovet å avsanne rykter som har stått på nett, for eksempel overfor klassen.

LES OGSÅ: 20 prosent har opplevd mobbing og trakassering i nettsamfunnet sitt.

Gråt

I møtet til den aktuelle læreren tok rådets megler en alvorsprat med de involverte jentene.

— Etter en stund ba mekleren jentenes foreldre og meg om å gå ut av rommet slik at han kunne prate med jentene alene. Da vi kom inn igjen, etter en ganske lang stund, så vi at de hadde grått. Da kom det skikkelige unnskyldninger, forteller læreren, som er glad for møtet i Konfliktrådet.

— Det skjedde noe den dagen som endret på ting. Nå sender jentene meg meldinger med smilefjes hvis de er sent ute eller må gi beskjed om andre ting, sier læreren, som aldri har hatt et bedre forhold til klassen enn nå.

Slik fungerer det

Gro Jørgensen forteller at møtene i Konfliktrådet går ut på å prate om det som har skjedd, hvordan "skaden" kan repareres og hvordan de involverte skal forholde seg til hverandre i framtiden.

— Møtet i konfliktrådet går ut på å snakke om saken, hvordan det føltes å for eksempel bli hengt ut på nettet og hvilke ubehagelige følger det kan få. Det må oppklares for de som står bak ugjerningen hvilken skade de har gjort. Ofte skjønner de ikke hvor vondt det er for den fornærmede. Mobiltelefon og nett mangler kroppsspråket – og dermed er det lett å sende ut meldinger eller legge ut bilder sammen med sjikanerende karakteristikker, forklarer Jørgensen.

Løsningene er forskjellige.

— Avtaler som er inngått inneholder unnskyldinger, forsikringer om at dette ikke skal skje mer, løfte om å avsanne ryktene som går, fortelle om det i klassen og flere andre ting, sier Jørgensen.

I den aktuelle saken med læreren fra Vestlandet ble elevene og læreren enig om en avtale som de begge skrev under på. Der stod det blant annet at begge parter skulle vise respekt for hverandre. De ble også enige om å møtes til et oppfølgingsmøte noen måneder senere, som i likhet med det første møtet ble beskrevet som nyttig og bra. Når saker løses i Konfliktrådet er også saken ute av politiets saksbunke.

Læreren Fobruker.no har vært i kontakt med, er ikke den eneste læreren som har blitt sjikanert på nettet. Nettsamfunnet Facebook får stadig flere hatsider mot lærere. Utdanningsforbundet sier til VG Nett at det er et voksende problem. Hun mener det er viktig at temaet nettvett får et sterkere fokus både i skolen og hjemme.

Fra politiet

Noen av mobbesakene kommer rett til Konfliktrådet, men mesteparten sendes over fra politiet etter en anmeldelse av forholdet.

— Tendensen er at politiet sender over flere og flere slike saker til Konfliktrådet. Skal man få en reell løsning på en slik konflikt, kan løsningen ofte være at de involverte parter snakker sammen og får et innblikk i følelser som oppstår – i stedet for at de bare får en bot av politiet, sier Jørgensen.

Se eksempler på andre saker som er behandlet i Konfliktrådet i faktarammen til lenger opp i artikkelen.

Slik fjerner du uønsket informasjon

Man bør tenke seg om før man legger ut informasjon på nettet som kan skade andre eller seg selv. Om du har lagt ut noe du senere angrer på, er det en vanskelig prosess å få materialet fjernet. Her er rådene fra Datatilsynet.

  • Om du vet hvem som lar lagt ut de uønskede opplysningene om deg, ta kontakt med vedkommende og be om at de fjernes fra nettet så snart som mulig.
  • Om ikke det hjelper, tar du kontakt med internettleverandørens «misbruksteam». Du finner teamet ved å kontakte eieren av domenenavnet, for eksempel online.no. For å finne ut hvem som eier et norsk domene, kan du gå inn på norid.no.
  • Om du mener at opplysningene på nettet er så alvorlige at de bør fjernes straks, bør du kontakte politiet på hjemstedet ditt. Anmeld forholdet.
  • Om du ikke synes opplysningene er fullt så alvorlige, kan du kontakte Datatilsynet, som gir råd om fjerning av uønsket informasjon på Internett.
  1. Les også

    Hat og rasisme på Facebook

  2. Les også

    Mobbes på nett

  3. Les også

    Kirken inn i Facebook

  4. Les også

    1 av 3 tror TV-en vil dø

  5. Les også

    Sjenerte er aktive <br/>på nettsamfunn

  6. Les også

    Vi sosialiserer på nett

  7. Les også

    Fengsel for falsk nett-ID

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Offentlig ansatte hetses grovt i sosiale medier: «Du må være en kald psykopat.»

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Skoleforsker: Disse mobbetiltakene fungerer

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Den viktigste kampen mot mobbing foregår i skolen

  4. NORGE

    Elever og lærere utsatt for netthets - trues med drap og voldtekt på anonyme nettkontoer

  5. NORGE

    Fellesorganisasjonen: Netthets av ansatte må inn i arbeidsmiljøloven

  6. DEBATT

    Vikarlærer Solbergs metode | Eivind Trædal