Norge

«Hadde de spurt, kunne jeg svart at jeg har mest lyst til å kvele ungen min»

Mellom ti og femten prosent får fødselsdepresjon, men få tør å fortelle om det. Trebarnsmor Marita Rendal delte sin historie og hylles av mødre som har opplevd det samme.

Marita Rendal har to ganger blitt deprimert i etterkant av å ha fått barn. Til slutt turte hun ikke å være alene med sitt barn, fordi hun ikke hadde kontroll på seg selv. Bildet av barnet er et illustrasjonsfoto. Foto: Privat og Frank May / NTB scanpix

  • Lorns Bjerkan

«Dette er noe av det vanskeligste jeg noen gang har skrevet, men det må ut og frem slik at alle kan forstå.»

Slik starter trebarnsmor Marita Rendal fra Meløy kommune i Nordland kronikken der hun setter ord på hva to fødselsdepresjoner gjorde med henne.

Innlegget er blitt mye likt, kommentert og delt i sosiale medier, og kronikken topper mest lest-listen til Aftenposten lørdag.

– Herregud, så bra, så fantastisk. Det er dette som var visjonen min, å nå ut til flest mulig. Det er helt vanvittig, sier Rendal lørdag kveld.

  • Les kronikken: Dette gjorde fødselsdepresjonen med meg

– Det var flaut

Siden innlegget ble publisert fredag kveld har det ifølge henne haglet inn meldinger på telefonen og på Facebook.

– Noen vil takke meg, andre spør hvordan jeg har det, hvordan jeg kom meg ut av det og hvordan jeg fikk hjelp, forteller hun.

I kommentarfeltet i posten der saken deles på Aftenpostens Facebook-sider er det også mange som takker henne for at hun tør å skrive om temaet.

Aftenposten - KRONIKK: Dette er noe av det vanskeligste... | Facebook

– Har du selv gjort deg noen tanker om hva som er årsaken til at du får denne responsen?

– Jeg tror det skyldes at dette er noe som ingen snakker om, selv i 2017. Derfor er det mange som føler seg alene. Jeg tror mange sliter. Nå ser de at det er håp, svarer Rendal.

Fikk aldri de rette spørsmålene

Hun forteller at den første gangen hun var deprimert, så pratet hun ikke om det fordi hun ikke skjønte at hun led av fødselsdepresjon før lenge etterpå. Det var heller ingen som forsto at hun var deprimert.

– Jeg tror mange ikke blir fanget opp på grunn av lite kunnskap og de ikke tør å spørre, sier hun.

Selv fikk hun aldri de rette spørsmålene. Slik at hun kunne fortalt. Slik at hennes problemer kunne blitt oppdaget.

– Det var ingen på helsestasjonen som spurte hvordan jeg lå an innimellom spørsmålene om vekt og amming, hvordan jeg føler meg når ungen skriker så mye. Hadde de spurt, kunne jeg svart at jeg har mest lyst til å kvele ungen min. Da hadde det blitt oppdaget tidligere. Når du selv skjønner det, er du kommet til punktet hvor du lider av fødselsdepresjon. Da er du langt nede, sier hun.

Den andre gangen Rendal ble led av fødselsdepresjon, var det også noe hun holdt for seg selv.

– Den siste gangen syntes jeg det var flaut at jeg ikke kunne håndtere det å være forelder. Jeg følte at jeg burde takle alt selv. Det var et nederlag å be familie og slekt om hjelp.

Minst hver tiende

Flere av dem som kommenterer kronikken hennes på Facebook forteller at de også har vært gjennom fødselsdepresjon.

– Det hun skriver om er ganske typisk. Det er sårt å lese det her. Hun er en utrolig modig mamma som velger å dele sin historie. Hun tar hull på noe som mange holder for seg selv. Hun våger å dele hvor fælt det har vært. Det hun skriver er veldig gjenkjennelig, sier Kari Slinning, forskningsleder ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse.

Faktisk så har mellom ti og femten prosent av alle fødende fått depresjon med høye symptomer på depresjon og angst.

– Så er det rundt fem prosent som har en klinisk depresjon som krever en mer dyptgående intervju og diagnostisering, som jeg vil tro er gruppen Rendal er i, forteller hun.

Mener perioden på sykehus er for kort

De som får det er ofte godt voksne, ifølge forskningslederen.

– De har høye forventninger til prosjekt barn, og har hatt stor kontroll og valgfrihet i livene sine. Det blir snudd oppned på. De føler å bli alene med barnet, det blir ekstreme kontraster, mye som ikke er mulig og det blir i liten grad mulig å planlegge noe som helst. Det blir en kræsjlanding, sier Slinning.

Hun snakker om ulike risikofaktorer for fødselsdepresjon. Kvinner som har slitt tidligere i livet er utsatt. Det gjelder også de som er i et dårlig partnerforhold, der de kanskje har fått barn med noen de egentlig ikke ønsket å leve med. Også de med lite sosial støtte og nettverk er utsatt. Det samme gjelder de som føder for tidlig, får et sykt barn eller har en vanskelig fødsel.

Noe annet hun trekker frem er at nybakte foreldre nå sendes fra sykehuset 24 til 48 timer etter barnet er født.

– For en generasjon tilbake kunne man være der i 14 dager. Nå skal de ut fortest mulig, før de er kommet i gang med amming av barnet og før de føler seg trygge på at de er i stand til å holde liv i barnet. Det er et stort ansvar å reise hjem. Vi ser at det er tre ganger høyere risiko for at førstegangsfødende skal få fødselsdepresjon, enn de som har født tidligere, sier hun.

Også i oppfølgingen av foreldre i etterkant av fødselen mener hun kunne vært bedre, slik at mødre får spørsmålene som gjør at de kan fortelle at alt ikke går så godt.

– Det er et ansvar alle har, sier hun.

Les mer om

  1. Fødsel
  2. Depresjon
  3. Mamma
  4. Kvinner
  5. Helse

Relevante artikler

  1. NORGE

    Trodde du at fødselsdepresjon var noe som kom etter en fødsel?

  2. DEBATT

    Fødselsdepresjon. Fy skam, Regjeringen!

  3. KRONIKK

    Hva fødselsdepresjonen gjorde med meg | Marita Rendal

  4. KRONIKK

    «I krybben lå de fineste barna. Og jeg tenkte at jeg ikke vil ha dem»

  5. KRONIKK

    Et friskt barn har best av å bli født vaginalt. Det ville helt sikkert barnet også ha svart om det hadde blitt spurt!

  6. NORGE

    Koronasyk mor og frisk nyfødt skal ikke skilles