Norge

Norge varmes opp mye raskere enn resten av verden. Finnmark har allerede nådd 1,5 grader.

Du tror kanskje det er blitt én grad varmere rundt deg, som rapportene fra klimapanelet forteller? Feil!

Sør-Norge er allerede blitt 1,2 grader varmere. Og varmere skal det bli. Men det blir betydelig mer regn også.
  • Ole Mathismoen
    Journalist
  • Torstein Ringnes
    Redaksjonell utvikler

Klimapanelets konklusjon om én grads oppvarming til nå, er et globalt gjennomsnitt for alle land og alle hav.

Det er også målene i Parisavtalen om å stanse oppvarmingen på to, eller helst 1,5 grader. I deler av Norge er 1,5-gradersmålet allerede tapt.

Det har lenge vært kjent at Arktis varmes opp mye raskere enn resten av verden. Oppvarmingen i nord skyter fart fordi havisen smelter og havet absorberer varme fra luften og solen hele året. På Svalbard er det blitt i gjennomsnitt fire grader varmere de siste 50 årene.

Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt har brukt de nyeste klimamodellene til å beregne hvor varmt det vil bli i Norge fremover.

Funnene er dårlig nytt for aking og skigåing.

Det er mer flom i vente, fordi det blir mer og kraftigere styrtregn jo varmere det blir.
Til tross for mer nedbør vil også Norge oppleve perioder med tørke, som igjen vil ramme matproduksjonen.

– Trenden er klar. Én grads økning i verden har gitt 1,2 grader i Norge som helhet. Det betyr at når gjennomsnittstemperaturen i verden en dag har økt med 1,5 grader vil det gi omtrent 1,8 grader i Norge, sier han.

Hygen forklarer at Norge påvirkes av det samme fenomenet som har gitt rekordøkning i Arktis. Det betyr også at det blir økt oppvarming jo lenger nord vi kommer.

1,8 grader i Sør-Norge og Trøndelag vil bety hele 2,3 grader i Finnmark.

Hygen ble overrasket da han kjørte modellene med enda større oppvarming.

– Det blir en ganske lineær utvikling. Hvis den globale temperaturen øker med så mye som tre grader, betyr det 3,6 grader i Sør-Norge og hele 4,5 grader i Finnmark. Det er dit vi er på vei nå med den politikken som føres, sa Hygen da han la frem sine funn på Meteorologisk institutts årlige vær- og klimaseminar onsdag.

I Norge vil nedbøren øke ganske parallelt med temperaturen. De siste 100 årene har nedbøren i Norge økt med 18 prosent. Én grads global oppvarming har økt nedbøren med 6–7 prosent i Norge, og tre grader i verden vil føre til ytterligere 12–14 prosents økning i Norge.

Hygen har også studert når dagens klimapolitikk vil slå inn positivt.

– Klimautviklingen i Norge er stort sett satt frem til 2050. Det blir varmere, mer nedbør og mer ekstremvær, sier han.

Det tar nemlig lang tid før klimatiltak får effekt, og det er store naturlige forsinkelser i klimasystemet.

– 2050 blir et slags veiskille. Klarer vi å gjennomføre store tiltak for å redusere utslipp, vil klimaet stabiliseres etter det. Men klarer vi det ikke og vi passerer mer enn to graders oppvarming globalt, vil klimaet i Norge bli markert annerledes enn nå.

Allerede ved 1,5 grader vil opplevelsen av vinter i Oslo og rundt storbyene være kraftig redusert. Kommer vi til tre grader, vil vi ikke lenger kunne få vinterfølelse i Oslo i det hele tatt.

– Oppvarmingen vil bli størst om vinteren og minst om sommeren. Høst og vår blir sånn midt imellom, forklarte han.

Hygen sier at nærmere neste århundreskifte og etter det, vil Norge forandres dramatisk:

– Barna og barnebarna til dagens 20-åringer vil måtte leve i et helt annet Norge enn vi gjør nå. Da vil du for eksempel måtte høyt til fjells for å finne snø. Storbyene og kysten vil ha varmegrader hele året og ingen snø. I tillegg kommer alle de andre endringene med betydelig mer regn, ekstremvær og tørkeperioder, sier han.

Midt i februar lanserer FNs klimapanel andre delrapport om status for klimaendringene i verden. Sist høst konkluderte panelet om globale trender med temperatur, havnivåøkning og issmelting. Neste delrapport ser på regionale ulikheter og konsekvenser for ulike naturtyper, byer og så videre.

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. Klimaendringer
  3. Global oppvarming