Raymond Johansen om Ukraina-innsatsen: – Mange vil få nye naboer og klassekamerater

Foreløpig er det registrert rundt 700 asylsøkere fra Ukraina. Norske myndigheter vet ingenting om hvor mange som vil komme.

Flere flyktninger ankom søndag kveld et hotell på Helsfyr i Oslo, etter å ha blitt hentet i buss på grensen mellom Polen og Ukraina.

– Vi forbereder oss på forhold vi tidligere ikke har opplevd. Men vi vet ikke hvor mange ukrainere som kommer til Norge, sa Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) på en pressekonferanse mandag.

– Men hvor mange forbereder dere for? Er det snakk om 1000 eller 30.000 eller 100.000?

– Vi vet ikke, svarte Forfang.

Det eneste norske myndigheter vet så langt, er at antallet asylsøkere fra Ukraina vil øke fremover.

Forfang møtte pressen sammen med sjefene for to andre etater som arbeider tett med mottaket av asylsøkere, nemlig Politiets utlendingsenhet (PU) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Har ikke oversikt

UDI har så langt registrert rundt 700 ukrainske asylsøkere i Norge. Men det er flere som har kommet uten å registrere seg. Flere bor hos slekt og venner her. Ukrainere trenger ikke visum til Norge, de kan være her i 90 dager. Nå er også denne fristen stilt i bero inntil videre. Det betyr at norske myndigheter ikke har oversikt over alle som har kommet siden krigen startet.

Etatene forbereder seg nå på at et stort antall ukrainske flyktninger kan komme til Norge. Selv om de ikke vet hvor mange som vil dukke opp her, har de satt i gang et stort apparat.

Flere barn ankom søndag kveld flyktningmottaket som er etablert på Scandic Helsfyr i Oslo.

Asylmottak må etableres. UDI kontakter både kjente og ukjente aktører. Noen har erfaring med tidligere drift av asylmottak.

Nå oppfordrer UDI også kommuner til å drive mottak. Det går etter anbudsprinsippet.

– Vi vil velge aktører ut fra kapasitet, pris og hvor raskt de kan greie å få på plass et mottak, sier Forfang til Aftenposten.

Etter hvert skal flyktningene bosettes i kommunene. IMDi har bedt kommunene om en oversikt over hvor mange de har kapasitet til å bosette. Torsdag får de svar.

– Jo raskere vi får tilbakemelding om kommunenes bosettingsvilje og kapasitet, jo raskere vil bosettingen gå. Vi står overfor en krevende situasjon, men sammen med kommunene skal vi greie dette, sier Libe Riber-Mohn.

Kollektiv beskyttelse

Regjeringen har bestemt at ukrainere får midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Det betyr rask behandling av søknadene. De kan jobbe, barn kan gå på skole og i barnehage. De har full rett til helsehjelp.

For raskt å kunne registrere flyktningene, vil politiet opprette registreringsenheter rundt om i landet. Hittil har alle måttet registrere seg på mottakssenteret i Råde.

– Vi er opptatt av at registreringsarbeidet til politiet ikke skal være en flaskehals, sa PU-sjef Arne Jørgen Olafsen på pressekonferansen.

Han understreket at ID-arbeidet er like viktig nå, selv om de får kollektiv beskyttelse.

– Det er viktig å registrere de som kommer inn i landet. Det vil alltid være noen som utnytter asylinstituttet, sa han til Aftenposten.

UDI og PU regner med at registrering av alle vil starte fra neste uke. Inntil da kan de som har kommet til slektninger her, uten å registrere seg, forholde seg i ro.

Alt fra identitet, familierelasjoner og sårbarhet til behov for helsehjelp skal registreres.

Byrådsleder Raymond Johansen sier Oslo kommune jobber intensivt med å tilrettelegge for de mange ukrainske flyktningene som er ventet.

Raymond Johansen: – Mange vil få nye naboer og klassekamerater

Oslo er en av kommunene som nå forbereder seg på en stor flyktningstrøm. Hittil er rundt 50 ukrainere innlosjert på Hotel Scandic på Helsfyr.

– Alt tyder på at dette blir den største flyktningsituasjonen i Europa siden 2. verdenskrig. Det betyr at folk vil få nye naboer, og barn på skolen vil få nye klassekamerater. Det sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) da han redegjorde for forretningsutvalget i Oslo bystyre mandag.

– Det er mennesker i dyp krise som kommer til byen. Vi er opptatt av å stille opp med fagfolk og god kompetanse i krisesituasjoner. Vil skal ivareta folk som har behov for helsehjelp, samtaler, informasjon og trøst, fortalte han.

Vil lage minnesmerke

Dette har Oslo gjort så langt:

  • Det jobbes med å sikre kapasitet til bosetting av flyktningene i bydelene.
  • Lokaler på Sjursøya er stilt til disposisjon til den ukrainske ambassaden. Der skal det lagres klær og utstyr til ukrainerne som kommer i tiden fremover.
  • Det jobbes med et system der frivillige som har ledige boliger eller kan bidra på annet måte, kan registrere seg.
  • Oslo planlegger å lage et minnesmerke der berørte kan gå for å minnes og markere.
  • Onsdag kveld planlegger kommunen i samarbeid med den ukrainske ambassaden et arrangement i Rådhuset for flyktningene og berørte.
  • Bystyret har bevilget 10 millioner kroner til hjelpearbeid i Ukraina.