Norge

UDI om Listhaug-forslag: Flyktninger kan måtte vente 10 år på familiegjenforening

Utlendingsdirektoratet kommer også med kritikk mot flere av innstramningene som Regjeringen har foreslått i asyl- og innvandringspolitikken.

Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI).
  • Ntb
  • Arild Færaas

Se for deg at en mann flykter fra krigen i Syria til Norge i år og søker asyl. Familien er igjen i en flyktningleir. Likevel, selv om du skulle få innvilget asyl, vil du kunne måtte vente opp til 10 år før du får dem til Norge.

Dette kan bli realiteten, ifølge UDI, om Sylvi Listhaug (Frp) og Solberg-regjeringen får viljen sin.

Slik reglene er i dag har flyktninger fått unntak fra regelen om at de må ha vært i arbeid eller utdanning i fire år før de kan få familien sin til landet. Men nå har Solberg-regjeringen og innvandringsminister Sylvi Listhaug foreslått at de ikke får unntak fra denne regelen.

Dermed må flyktninger ha minimum fire års arbeid eller utdanning i Norge og være økonomisk selvhjulpen, før de kan søke om familiegjenforening.

* Lenger ned i saken kan du lese om kritikken UDI gir mot Regjeringens forslag.

I sitt høringssvarskriver den øverste fagmyndigheten på feltet, Utlendingsdirektoratet (UDI) at den nye regelen kan få store konsekvenser. Allerede i dag kan det ta flere år før en flyktning får familien til Norge, men med den nye regelen mener UDI det kan ta opptil 10 år.

UDI skriver at «familier vil leve adskilt i mange år» og at «vår erfaring er at ønsket om å samle familien er sterk».

OPT_hoeringudi-o8XKSl6HLr.jpg

Ifølge et skjema UDI har laget, og som du kan se til venstre her, kan det ta snaue fem år å få familiegjenforening om du er veldig heldig, men også opp til ti år om du er uheldig.UDI peker også på at det kan ta lenger enn fire år å få til kravet om fire års aktivitet, fordi gruppen flyktninger som søker om familiegjenforening gjerne ikke stiller så sterkt på arbeidsmarkedet.

I tillegg økes inntektskravet for dem som søker om familiegjenforening. UDI peker også på at håndhevelsen av denne regelen, vil være en adminstrativ byrde for dem.

FN:

Les også

Asylinnstrammingene spiller rett inn i menneskesmuglernes hender

Mange forskere og instanser er kritiske til Regjeringens forslag:

Les også

Fagmiljøer fillerister Listhaug for faktafeil

UDI: Kan få flere til å komme til Norge

I høringsuttalelsen gjentar Utlendingsdirektoratet (UDI) direktør Frode Forfangs tidligere uttalelser om at strengere regler for familiegjenforening kan føre til at flere familier flykter til Norge.

Store asylsøkergrupper kommer fra land der mange vil kunne oppfylle vilkårene for å få beskyttelse i Norge, påpeker UDI.

«En utilsiktet effekt av innstramningsforslaget kan derfor være at flere velger å reise til Norge og fremme søknad om beskyttelse på selvstendig grunnlag, fremfor å fremme søknad om familiegjenforening», heter det i høringsnotatet.

UDI: Flere forslag vil føre til mindre effektiv saksbehandling

I tillegg peker UDI i sitt høringsvar på at flere av forslagene, som er ment å legge til rette for mer effektiv saksbehandling, kan føre til mindre effektiv saksbehandling og merarbeid for UDI.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

UDI-sjef Frode Forfang og hans direktorat mener også at Regjeringen ikke har tatt nok hensyn til de enslige, mindreårige asylsøkerne i en del av forslagene. De er også negative til forslaget om å innskrenke retten til fri rettshjelp, noe som UDI mener kan føre til merarbeid for dem, pluss at de stiller spørsmål med om det vil være lovlig knyttet opp mot internasjonale regler.

Les også

Jeg har aldri skammet meg mer over å være norsk | Christina Høvik Nilsen (17)

De fleste partiene støtter innstrammingspolitikken:

Les også

Listhaug kan få massivt asylgjennomslag i Stortinget

Utfordrer internasjonale forpliktelser

Videre skriver UDI at de oppfatter at «enkelte forslag ikke vil være i tråd med prosesskrav i nasjonalt og europeisk regelverk. Forholdet til internasjonale forpliktelser er videre mangelfullt omtalt i deler av høringsnotatet».

Dette støttes blant annet av Utlendingsnemnda (UNE), som påpeker at de trenger utdypninger fra regjeringen på dette punktet. UNE mener også at forslagene «utfordrer i noen grad» Norges menneskerettslige forpliktelser og andre konvensjonsforpliktelser.

UDI skriver også i sitt høringssvar at dersom personer får midlertidig oppholdstillatelse og ikke kan bo andre steder enn på mottak, vil det føre til økte kostnader på mottakssiden, samt at det kan gi negative konsekvenser for helsen til de som bor der. I tillegg mener de dette kan ha negative konsekvenser for sikkerheten på mottaket, om personer med dårlig psykisk helse må bo der lenge.

UDI-direktøren:

Les også

- Asylinnstramming kan gi ny flyktningbølge

Vil endre betydningen av ordet «sannsynlighetsovervekt»

En annen litt mer spissfindig sak er at UDI viser til at «I høringsnotatet fremstår det som om departementet vil endre grensen for hva som er sannsynlighetsovervekt fra «mer enn 50 prosent» til «50 prosent eller mer» ».

I juridisk språk betyr sannsynlighetsovervekt at det er mer sannsynlig at det har skjedd enn ikke skjedd, derav også ordet overvekt.

UDI mener også at Regjeringen ikke bør endre definisjonen av ordet i asylsaker, selv om det ikke vil få betydning i mange saker.

De mener det er uheldig om denne grensen endres uten at «det presiseres hvilken betydning dette skal få for andre saker».

Justisdepartementet kommenterer ikke høringssvarene til pressen nå.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Utlendingsdirektoratet
  3. Flyktninger