Norge

Han skal bli verdens raskeste fugl

Verdens raskeste fugl, vandrefalken, var nesten utryddet i Norge.
Etter mange års innsats har bestanden økt fra syv-åtte til 750 par.

  • Hans O. Torgersen
    Hans O. Torgersen
    Journalist

Den dunkledde fugleungen vet det ikke selv, men om noen måneder er den blitt voksen vandrefalk og dermed én av verdens raskeste fugler.

Over 400 km/t

Vandrefalken slår ned på byttet sitt med et stup fra stor høyde. Forskere har målt hastigheter på over 400 kilometer i timen.

  • Staten vil ha jakt på sangfugler

Jeg har selv hørt smellet da en vandrefalk slo ned på byttet sitt 15–20 meter fra båten min. Den bommet ikke mye, men nok til at offeret, en annen fugl, slapp unna.

Selv steg vandrefalken elegant til værs for å speide etter neste bytte.

De voksne vandrefalkene i luften over reiret.

Denne gang er vi et sted i Østfold. Vandrefalkprosjektet i Sørøst-Norge har pågått siden 1988. Fortsatt følger man de smekre og sky fuglene tett og ringmerker ungene.

Er selv byttedyr

Ornitolog Rune Aae rappellerer ned til fjellhyllen med vandrefalkreiret. Han finner bare én unge der. Trolig har det vært flere, men vandrefalkunger er byttedyr for andre rovfugler.

– Det kan ha vært hønsehauken som har vært her før oss. Den har reir ikke langt unna, sier Aae.

De voksne vandrefalkene kretser over oss hele tiden mens ungen deres blir ringmerket.

Aae legger ungen i en sekk og tar den med opp til Odd Frydenlund Steen, leder av Vandrefalkprosjekt Sør-Norge.

Steen konstaterer raskt at den dunkledde krabaten er en hann og tar blodprøve fra den. Nesten hele tiden roper ungen høylytt på foreldrene sine. De kan ikke gjøre annet enn å kretse over oss med varselropene sine.

Ringen på beinet er på plass i løpet av få minutter. Ungen veies også før det er tilbake i sekken for retur til reiret.

Unger ble kunstig ruget ut

Prosjekt Vandrefalk Sørøst-Norge har holdt på siden 1988, i samarbeid med Sverige. Også andre steder i landet ble det startet tilsvarende prosjekter.

Da var det så få vandrefalker i Norge at man ikke kunne overlate alt til naturen.

Fuglene la egg på vanlig måte, men så tok menneskene over. Prosjektets medarbeidere hentet eggene og erstattet dem med kunstige egg, som fuglene fortsatte å ruge på.

Eggene ble transport til Sverige og lagt i rugekasser. De utklekkede ungene ble fóret opp før de etter en stund ble fraktet tilbake og lagt i reirene igjen.

– På den måten økte vi antall unger år for år, forteller Steen.

Bærekraftig

I dag bruker man ikke lenger denne metoden. Vandrefalken i Norge er ikke lenger regnet for truet, men tvert imot for å ha en bærekraftig bestand.

– Vi har på mange måter bidratt til at denne arten har kommet tilbake. På midten av 1970-tallet var det bare kjent åtte steder i hele landet der denne var. Den hadde altså gått fra 1000–1500 par til under ti. Nå er det 750.

På grunn av faren for tyveri av egg og unger, forteller ikke Aftenposten hvor i Østfold denne ringmerkingen fant sted.