Barneombudet: – Helsetjenesten må ta ansvar for barn i barnevernet som trenger omfattende psykisk helsehjelp
Vi trenger ikke flere pilotprosjekter og rapporter. Vi må handle nå og sikre at de sykeste barnevernsbarna får helsehjelp, krever Inga Bejer Engh.
«Å nei. Ikke nå igjen.» Det tenkte barneombud Inga Bejer Engh da hun leste om Liv Monika (16), som Aftenposten skrev om fredag.
Da ungjenta ble psykisk syk, overtok barnevernet omsorgen for henne. Hun skulle få helsehjelp, men ble sendt som en kasteball mellom minst 68 ulike leger og psykologer. Til slutt maktet hun ikke mer.
– Vi trengte ikke enda en sånn historie, sier barneombudet.
– Vi har i flere år kjent til utfordringene som kommer frem i denne saken.
Døden i barnevernet
Barneombudet mener problemet handler om to ting:
- Barnevernet tar ansvar for barn som skulle vært helsetjenestens ansvar. Når andre tjenester bygges ned, sluses barn inn i barnevernstjenesten.
- I tillegg kommer barna som er barnevernets ansvar, men som også trenger psykisk helsehjelp. De får ikke god nok behandling i dag.
En klar anbefaling
– Barnevernet sitter med ansvar for altfor syke barn under offentlig omsorg, mener Inga Bejer Engh.
– Vi må være utålmodige på disse barnas vegne. De blir jo voksne før vi får rullet ut en nasjonal modell for psykisk helsehjelp til dem!
Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids» handler om barn på barnevernsinstitusjoner. Her kommer barneombudet med en klar anbefaling: Barne- og familiedepartementet må sammen med Helse- og omsorgsdepartementet utvikle en nasjonal modell som sikrer slike barn nødvendig psykisk helsehjelp.
– Det har vært mange pilotprosjekter. Ulike modeller er blitt prøvd og evaluert. Anbefalinger om nasjonale modeller er blitt gitt. Så hvorfor er det så liten fremdrift, spør Engh.
I rapporten ser de at det mangler gode begrunnelser for hvorfor barn flyttes rundt i systemet.
– Det er ofte ingen faglig grunn til at det skjer. En av anbefalingene våre er at fylkesnemnda burde prøve om en flytting er nødvendig, og om neste institusjon har et annet tilbud som vil bedre situasjonen, sier hun.
Ombudet mener de stadige bruddene i relasjoner som barna opplever, forverrer de psykiske helseutfordringene deres.
– De mister helt tiltroen til at noen kan hjelpe dem. Systemet bidrar på mange vis til vegringen mange barn har mot å ta imot hjelp.
Forslag til nasjonal modell lagt i skrivebordsskuffen
I 2015 og 2016 brukte Helse sørøst betydelige ressurser på å utvikle nye modeller for helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner. Sykehuset Innlandet, Ahus og Sykehuset Østfold deltok med hvert sitt pilotprosjekt.
Det forteller Bente Weimand. Hun er professor i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge og seniorforsker i psykisk helsevern ved Ahus.
Weimand var en av forskerne som evaluerte pilotprosjektene og utarbeidet forslag til ny nasjonal modell i 2018.
– Pilotprosjektene involverte mange mennesker i lang tid, med gode resultater. Helsedirektoratet var også med i samarbeidet. Jeg kan bare undre meg over at det ennå ikke er satt i verk et bedre tilbud for de sårbare barna i barnevernsinstitusjoner. Det er synd man ikke har kommet lenger på disse årene, sier hun.
– Nå må det handles
I april møtte barneombudet barne- og familieminister Kjersti Toppe for å finne ut hvordan deres «Shitkid»-rapport fra 2020 er vurdert og fulgt opp.
I svaret fra departementet står det at Bufdir har fått oppdraget med å følge opp. De skal gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser av modeller for ambulant helsehjelp til barn som bor på institusjon, i fosterhjem eller hjemme.
Ambulant hjelp betyr team som kommer dit barnet bor og gir behandling der.
Oppdraget skal være levert i løpet av året. Da mener departementet at de får et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å arbeide videre, med sikte på å utvikle modeller for ambulant hjelp til alle barn i målgruppen.
Engh sukker litt over departementets svar:
– Vi er også opptatt av at tiltak skal være kunnskapsbasert. Men på et eller annet tidspunkt har vi nok kunnskap, mener hun.
– Nå er det på tide at vi handler på grunnlag av den kunnskapen vi allerede har innhentet.
– Helseministeren må ta ansvaret
– Hvem har ansvaret for at det har tatt så lang tid?
– Det er ikke tvil om at nøkkelen ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. Det er helt avgjørende at helseministeren erkjenner at helsetjenesten har ansvaret for barn med alvorlige psykiske lidelser på barnevernsinstitusjoner. Hun og barne- og familieministeren må samarbeide om å løse dette. Barnevernstjenesten har ingen mulighet til å løse dette selv.
Barneombudet påpeker at ansatte i barnevernet ikke er psykologer eller psykiatere.
– Det krever stor grad av fleksibilitet, kompetanse og erfaring for å hjelpe disse ungdommene. Selvsagt vil det koste penger å hjelpe dem, men langt mindre enn hva det på sikter koster ikke å hjelpe dem.
Nylig var Engh på besøk på Lunde behandlingssenter i Søgne. Den er en av to pilotinstitusjoner. Den andre ligger i Bodø.
Begge har ansatt psykologer som gir behandling der barna bor. Institusjonene er for barn mellom 13 og 18 år som har behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet, og samtidig et stort behov for psykisk helsehjelp. Til sammen har de 11 plasser.
– Vårt inntrykk er at behovet er langt større enn de 11 plassene, sier Engh.
– Vi har merket oss at den opprinnelige planen var fem slike institusjoner.
