Norge

Stadig mer norsk spionasje

Antall oppdrag for Etterretningstjenesten er mer enn femdoblet i løpet av de siste syv årene. Norge har ikke drevet mer spionasje siden den kalde krigen.

Økt satsing på nordområdene, økt norsk militært engasjement i utlandet og trusler om terror er ifølge etterretningssjef Kjell Grandhagen årssakene til den økte aktiviteten. STEIN J. BJØRGE

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

– Utviklingen de siste årene preges av en stadig større bredde i etterretningstjenestens oppgaver, sier generalløytnant Kjell Grandhagen.

Han er sjef for Etterretningstjenesten. Dermed har han ansvaret for all norsk sivil og militær etterretning i utlandet.

Ved Lutvann i Oslo, der hovedkvarteret til den militære etterretningen ligger, er det i det stille gjennomført en betydelig oppbygging de siste årene.

Norges økende internasjonale engasjement har gjort at omfanget av norsk etterretning i utlandet ikke har vært større siden den kalde krigens slutt.

  • Regjeringen har økt bevilgningen til Etterretningstjenesten med 35 prosent siden 2005, fra 690 til 930 millioner kroner.
  • Antallet oppdrag for Etterretningstjenesten har økt med mer enn 400 prosent siden 2003.
    – Dette forteller imidlertid bare en del av bildet rundt oppdragsmengden. Antall oppdragsgivere og omfanget av de enkelte oppdrag har i sum medført en stadig økt arbeidsmengde for E-tjenesten de senere årene, sier Grandhagen.

Hvor mange oppdrag E-tjenesten konkret utfører, er imidlertid ikke offentlig kjent. Men i våres kom det frem at de har 829 stillinger. Dette er informasjon som tidligere har vært ansett som topphemmelig.

Aktiv i mange land

Norsk etterretning er i dag blant annet aktive i forhold til Afghanistan, Tsjad, Somalia, Sudan, Kosovo, Egypt, Bosnia, Kongo og Midtøsten, altså de statene og områdene hvor det for øyeblikket befinner seg norske soldater og offiserer.

En av det norske militærets spesialiteter er bruk av spesialstyrker sammen med enheter fra E-tjenesten.

Én av de fem norske soldatene som har mistet livet i Afghanistan, var kaptein i Etterretningstjenesten. 30 år gamle Trond Petter Kolset fra Steinkjer ble drept av en selvmordsbomber vest for Mazar-i-Sharif i april 2009.

Nordområder og terror

Det viktigste norske etterretningsarbeidet er imidlertid fortsatt rettet mot nordområdene, hvor jobben er å følge med på alt hva russerne foretar seg.

Selve symbolet på norsk etterretning i nord har lenge vært Globus II-radaren i Vardø og det høyteknologiske «forskningsfartøyet» F/S «Marjata». Dagens fartøy har trålet nordområdene siden 1995, og er nå moden for utskiftning.

Den norske høyteknologiske etterretningen mot russerne har i årtier vært et av Norges viktigste NATO-bidrag, og den har høstet stor anerkjennelse.

– Regjeringens satsing på nordområdene, transnasjonale trusler som terror og spredning av masseødeleggelsesvåpen, samt Norges militære utenlandsengasjement, gjør at E-tjenestens virksomhet er jevnt økende, sier generalløytnant Kjell Grandhagen.

– Hva er de viktigste årsakene at det er blitt mer kostbart å drive etterretning?

– E-tjenestens budsjett har økt i perioden 2005–2009 på grunn av lønns— og priskompensasjon, en mindre økning i antall ansatte, økte øvrige driftskostnader, samt investering i nytt utstyr og oppgradering av infrastruktur. Kostnadsøkningene kommer som en følge av økt bredde i tjenestens oppdrag, sier han.

NUPI-forsker kritisk til dagens hysj-styring

NUPI-forsker Vegard Hansen, som selv har bakgrunn fra E-tjenesten, etterlyser politisk debatt om styringen av norsk etterretning.

– Norge er snart det eneste vestlige landet hvor den nasjonale strategiske etterretningen overfor utlandet ledes av en general, som igjen er underlagt forsvarssjefen og -ministeren, sier Vegard Hansen. Han er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og har selv fem års erfaring fra E-tjenesten.

Han betegner organiseringen av norsk etterretningstjeneste som en anakronisme. Nye tider. Han etterlyser en offentlig debatt om organisering, ansvar og politisk kontroll med norsk etterretningstjeneste.

– Vi har den samme faglige fordelingen i de hemmelige tjenestene som under den kalde krigen. Statsministerens kontor har for eksempel ikke noe konstitusjonelt ansvar. Jeg mener det kan være behov for en etterretnings- og sikkerhetsreform i Norge, hvor man ser på ansvarsfordelingen både når det gjelder det konstitusjonelle, det politiske og det faglige ansvaret, sier Hansen.

Nye utfordringer

– Kompleksiteten og omfanget i trusselbildet har ført til at E-tjenesten har vært nødt til å ta inn over seg nye utfordringer. Det krever store ressurser å skaffe gode vurderinger fra så mange ulike områder, legger han til.Koordinering. For å sikre samarbeidet mellom de hemmelige tjenestene, opprettet regjeringen i 2002 et koordinerings- og rådgivningsutvalg.

Her sitter ekspedisjonssjefer fra Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og sjefene for Etterretningstjenesten, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste.–Spørsmålet er om det er tilstrekkelig.

Det viktigste for de sentrale beslutningstagerne er hva de får igjen for de bevilgningene de bruker på Etterretningstjenesten. Den største trusselen i dag er ikke at Norge skal bli invadert, sier Hansen, som mener det er naturlig å se på organiseringen. – Et annet spørsmål er om Stortingets EOS-utvalg egentlig har noen reell kontroll med hva etterretningstjenesten gjør, selv om de tar stikkprøver, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Her jobber Norges viktigste spionjegere. Spionjakten kan være over dersom de forelsker seg i en person som ikke er etnisk norsk.

  2. NORGE

    Stortingsutvalg avslører etterretningsmetode rettet mot nordmenn som til nå har vært hemmelig

  3. A-MAGASINET

    Dette vet vi om hvordan E-tjenesten jobber

  4. VERDEN

    Forsker: Spionutveksling kan bli en løsning

  5. NORGE

    Dramatisk oppgjør mellom Norges hemmelige tjenester: PST og E-tjenesten dypt uenige om ny overvåkingslov

  6. NORGE

    Ber de hemmelige tjenestene ligge unna lokalbefolkningen i Kirkenes