En god latter forlenger livet for de under 70
Norske forskere mener å ha funnet bevis for påstanden om at en god latter forlenger livet. Men etter fylte 70 år blekner effekten.
Sjansen for å nå pensjonsalder er langt bedre for personer med stor sans for humor enn for de med liten. Etter 70 år forsvinner effekten, skriver adressa.no.
Funnene i humorforskningen ledet av professor Sven Svebak er oppsiktsvekkende.
Studien omfatter 53 500 nordtrøndere fra HUNT 2 som ble fulgt over en periode på syv år. Det største utslaget for helseeffekten fikk forskerne da de brukte en nitrinns skala for humoristisk sans. De som scoret aller best hadde bare halvparten så høy dødelighet over de syv årene sammenlignet med gruppen som scoret lavest på humoristisk sans.
Overraskende
– At forskjellene på dødelighet skulle være så stor, var overraskende for hele forskningsgruppen, sier NTNU-professoren.
Da forskerne delte personene inn i to grupper, var fortsatt resultatene tydelige. Halvparten med mest humoristisk sans hadde 20 prosent lavere dødelighet enn halvparten med minst. Også da forskerne tok for seg personer med alvorlige lidelser som kreft, diabetes, hjerte og karsykdommer var overlevelsen klart bedre blant dem som scoret høyt på humoristisk sans.
Svebak skiller mellom humor, som er knyttet til sosiale sammenhenger, og humoristisk sans som er mer en personlig egenskap.
Mister effekten ved 70
Forskningen bekrefter det gamle ordtaket om at en god latter forlenger livet, men «garantien» varer ikke lenger enn til omkring 70 år. Da blekner effekten.
Etter det tidspunktet har tydeligvis genetikk og biologisk aldring større betydning. Alle dør til slutt, sier Sven Svebak.
Men professoren, som selv er 68, er overbevist om at humoristisk sans har en positiv effekt på den psykiske helsen og det sosiale livet også etter passerte 70.– Humor vil fortsatt være veldig viktig for det daglige liv. Livet er triveligere med munterhet.
Besteforeldrene har en viktig oppgave med å lære de unge «vennlig humor», mener humorforskeren. På den måten kan de være med å bidra til at de unge får et langt, og forhåpentligvis godt, liv.
Bare snill humor
– Hvordan kan humoristisk sans måles?
– Vi stiller spørsmål for å kartlegge evnen til å tenke på måter som gjør deg munter. Dette er en humor som ikke nødvendigvis vises utad. Den andre komponenten er den sosiale, hvor godt den enkelte trives i muntert lag. Den tredje komponenten er den som synes utad, hvor lett man har for å smile og le, sier Svebak.
Forskerne er ikke ute etter å måle alle varianter av sans for humor.
– Vi måler den vennlige humoren, ikke den ondsinnede. Om den ondsinnede har helseeffekter, vet vi ikke.
Spørsmålene bygger på en metode som Svebak har utviklet i løpet av 30–40 år som forsker.
Årsak og virkning
Men er det humor som skaper god helse, eller god helse som avler humoristisk sans? I studien tok forskerne for seg to grupper i befolkningen der den ene mente de hadde god helse og den andre syntes de hadde dårlig helse. Det viste seg at sansen for humor hadde like god effekt på overlevelse både blant dem som følte seg friske og de som følte at helsen ikke var den beste.
– Vi kan heller ikke se noen andre bakenforliggende årsaker som kan forklare ulikhetene i dødelighet. Det er med stor sannsynlighet humoristisk sans som forklarer den lavere dødeligheten, sier Svebak.
Endelig bevist
Resultatene fra forskningen bekrefter funn fra en gruppe pasienter med kronisk nyrefeil i Sør-Trøndelag.
– Det er lett å innvende at dette var en veldig spesiell pasientgruppe. Men undersøkelsen vi nå har gjort på HUNT-2 befolkningen viser at dette gjelder befolkningen som helhet. Dette er første gang det er vitenskapelig belagt at humoristisk sans gir klare effekter på dødelighet, sier professor Sven Svebak.
