Norge

Slik blir den nye lærerutdanningen

Allmennlærerens dager er talte. I det nye femårige masterstudiet for grunnskolelærerne dyrkes faglæreren. - Akademisk jåleri, sier Skolenes landsforbund.

Pedagogstudentene Hanna Killi Fiskum og Tobias Fogth-Jakobsen studerer begge ved Fakultetet for lærer- og tolkeutdanningen ved NTNU. Neste år blir alle masterstudenter.
  • Simen Granviken
  • Onsdag legger Regjeringen frem den nye rammeplanen for masterstudiet for grunnskolelærere
  • Regjeringen snur og åpner likevel for masterfordypning i pedagogikk eller spesialpedagogikk i den nye femårige lærerutdanningen.
  • Det omstridte forslaget om at det må være 15 studiepoeng om religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap, står fast.

Lærerne skal profesjonaliseres gjennom det nye femårige masterstudiet for grunnskolelærere.

Det er fullt trykk på lesesalene ved Fakultetet for lærer- og tolkeutdanningen ved NTNU i Trondheim om dagen. Det er eksamensinnspurt.

Studentene ved den tradisjonelle fireårige grunnskolelærerutdanningen deler lesesal med lærerstudentene som bygger ut med master.

Men fra høsten 2017 blir de alle masterstudenter.

Da innfører regjeringen en helt ny obligatorisk femårig masterutdanning for alle grunnskolelærerne i Norge.

– Det er mye bra med dagens utdanning. Det er imidlertid for store variasjoner mellom de forskjellige institusjonene, sier Hanna Killi Fiskum (22) fra Asker.

Fiskum Killi er nestleder for Pedagogstudentene, studentforeningen til Utdanningsforbundet, ved NTNU. Foreningen har jobbet med å få lærerutdanningen på masternivå siden 2002.

– Nå som vi har fått gjennomslag for dette, håper vi den nye utdanningen blir gjennomført på en så god som mulig måte og ikke som en hastesak, understreker hun.

Hanna Killi Fiskum og Tobias Fogth-Jakobsen er positive til at alle lærerstudenter nå skal gjennom et masterstudie.

Omstridt omlegging

Etter en livlig høringsrunde legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen rammeplanene for to nye femårige grunnskolelærerutdanninger på bordet onsdag.

– Det som kommer nå er en historisk omlegging av lærutdanningen. Det er også et historisk løft av lærerutdanningen. Og omdiskutert og delvis kontroversielt, erkjenner Røe Isaksen.

- Det blir ikke master i norsk, men en master i å være lærer i norsk, sier undervisningsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Kunnskapsministeren varsler en kraftig spissing av lærerutdanningen, og ber foreldre forberede seg på at allmennlærerens tid i norsk skole er forbi.

– Det viktigste en master gjør, er kraftig styrking av faglæreren. Vi vil ha lærere som gjennom en lang en karriere i skolen holder seg oppdatert på forskning, diskutere metoder og reflekterer over sin egen praksis. Med master får lærerne det faglige grunnlaget til å gjøre dette. De blir trent i en vitenskapstradisjon. Pedagogikk vil selvfølgelig fortsatt ha en sentral roll, sier Røe Isaksen – og understreker at det er et profesjonsrettet masterstudie som nå kommer.

– Det blir for eksempel ikke en master i norsk, men en master i å være lærer i norsk. Jeg får stadig vekk høre at «det kan da ikke være nødvendig med master for å undervise unger». - Vel, jeg ser det motsatt. - De som velger 1.-7. får nå mulighet til å bli eksperter og ta en master i begynneropplæring, sier Røe Isaksen.

– Akademisk jåleri

Allmennlæreren blir borte, uten at vi har sett noe sykdomstegn. Dette er akademisk jåleri. Forbundsleder Anne Finborud.

Mens Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene er tilhengere av det nye masterstudiet, men har innvendinger mot innretningen, er LO-forbundet Skolenes Landsforbund 100 prosent mot.

– Allmennlæreren blir borte, uten at vi har sett noe sykdomstegn. Dette er akademisk jåleri, sier forbundsleder Anne Finborud.

Hun understreker at forbundet ikke er mot kunnskap eller master-lærere, men protesterer på at den nye utdanningen blir gjort obligatorisk.

– Norsk lærerutdanning skal være for folk flest. Røe Isaksen har allerede rammet rekrutteringen med krav om karakteren fire i matematikk, nå innsnevrer han læreryrket til akademia. Skolen går glipp av mangfold og bredde. Dette er rett og slett erkereaksjonært, gammeldags og lite fremtidsrettet av Isaksen, fastslår Finborud.

Obligatorisk RLE

Etter høringsinnspill fra blant annet Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene, har Regjeringen kommet til at man likevel vil la de nye masterlærerne ta masterfordypningen i pedagogikk eller i spesialpedagogikk.

Røe Isaksen holder fast på at 15 av de 60 obligatoriske studiepoengene i faget pedagogikk- og elevkunnskap skal bestå av religion, livssyn og etikk (RLE) - "for å styrke lærernes kunnskap om et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn".

– Vi hadde forventet at forslaget om 15 studiepoeng RLE-kompetanse på bekostning av Pedagogikk og elevkunnskap ble droppet. Dette har ingen rot i hva lærerne etterspør, og smaker av hestehandel, sier Tobias Fogth-Jakobsen fra Pedagogstudentene ved NTNU i Trondheim.

En master vil være et viktig bidrag til å heve status for lærerne. Lærerne hører hjemme blant juristene, legene og ingeniørene. Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Studentene i Trondheim kunne også tenke seg et felles første studieår.

– Da vil man gjøre et mer kvalifisert valg om man vil spesialisere seg for 1.-7 trinn eller 5.-10. trinn. Det vil hjelpe på noe av det store frafallet vi ser i utdanningen, tror Fogth-Jakobsen.

Venter frafall

Statistisk sentralbyrå har regnet seg frem til at Norge vil mangle 3800 grunnskolelærere i i 2040, om ikke dagens trend blir snudd.

– I en overgangsfase vil vi få noe mindre rekruttering. Men en master vil være et viktig bidrag til å heve status for lærerne. Lærerne hører hjemme blant juristene, legene og ingeniørene, mener Røe Isaksen.

Ved NTNU i Trondheim tror studentene Killi Fiskum og Fogth-Jakobsen at den nye masterutdanningen vil endre rekrutteringsgrunnlaget til læreryrket.

– Vi vil miste noen av de som i dag er veldig motivert for å jobbe med barn og unge, men som ikke er så akademisk sterke. Hvis man ønsker å rekruttere flere faglige sterke studenter, må lønnen heves mer på sikt. Det er veldig stort gap mellom dagens lektorlønn og de yrkene vi nå skal bli sammenlignet med, sier Killi Fiskum.

Opptatt av skole? Les Aftenpostens artikkelserie om digitale norske foregangsskoler:

Les mer om

  1. Torbjørn Røe Isaksen
  2. Pedagogikk
  3. Regjeringen
  4. Utdanningsforbundet
  5. NTNU