Norge

To skritt tilbake, ett skritt frem mot klimaavtale

Situasjonen er fremdeles helt låst etter siste forhandlingsrunde før klimatoppmøtet i Mexico i desember. Men Norges forhandlingsleder håper kriseforståelsen er så stor at landene kan bli enig om noe i Mexico.

USA og Kina står steilt mot hverandre, og blokkerer dermed klimaforhandlingene frem mot toppmøtet i Mexico i desember. SUSAN WALSH / AP

  • Stine Barstad

I helgen endte siste offisielle forhandlingsrunde før klimatoppmøtet i Mexico så og si uten fremgang på noen punkter.

Uengihet og krangling mellom de to nøkkelaktørene Kina og USA preget avslutningen på forhandlingene, som gikk av stabelen i Tianjin i Kina.

Steile fronter

Landene beskylder hverandre for å blokkere prosessen frem mot forhanlingene i Mexico. For USA er hovedspørsmålet at Kina og andre store utviklingsland går med på at deres tiltak for å redusere utslipp av klimagasser måles og godkjennes.

Kina, på sin side, vil ikke gå med på dette før USA og andre store utslippsland forplikter seg til utslippskutt som virkelig monner. Og der står de.

Tilbakeskritt

Forhandlingene har dessuten ikke bare stått stille — de har gått tilbake på noen sentrale punkter etter at forhandlerne og verdens toppledere forlot København i desember:

Området man var nærmest ved å lykkes på i København, var en avtale om reduksjon av utslipp fra avskogning. Her var et forslag til avtaletekst landene kunne enes om så og si klart. Men under et forhandlingsmøte i Bonn tidligere i år, la noen få land et forslag til en alternativ tekst på bordet der de hadde flere tilføyelser som det er helt usannsynlig at man får enighet om.

En del land går tilbake til sine gamle posisjoner. Aud Lise Norheim, forhandlingsleder

Norges forhandlingsleder, Aud Lise Norheim, sier til Aftenposten.no at situasjonen ikke ble løst under forrige ukes forhandlinger. Dermed foreligger det to tekster foran møtet i Mexico, og at partene ikke er enige om hvilket de skal forhandle videre om.

Hun mener at det fortsatt er grunn til en viss optimisme på området, siden partene viste vilje til å finne løsninger frem mot Cancun.

Går vekk fra København-avtalen

- Det er også tegn på at en del land går tilbake til sine gamle posisjoner, heller enn å holde fast på København-avtalen. Dette gjør de ut fra begrunnelsen om at dette ikke var noen bindende avtale. Dette gjelder en del av de store utviklingslandene, blant annet Kina, sier Norheim.

Et annet område som har vært fremhevet som ett det er mulig å få til resulater på i Mexico, er hvordan tiltak for å redusere utslippene og tilpasse seg klimaendringene for uland skal finansieres.

I København ble man enige om å skaffe 100 milliarder dollar i året fra 2020 til dette formålet. Denne uken deltar Jens Stoltenberg på møte i en gruppe som har fått ansvar for å finne ut hvordan disse pengene skal skaffes. Tirsdag sa Stoltenberg til Aftenposten at han ikke har tro på enighet heller på dette feltet.

- Lytter mer

- Har dere i det hele tatt kommet noe videre fra København?

— Det er et godt spørsmål. Jeg vil si at vi kom videre i Tianjin i den forstand at posisjonene ble enda klarere. Da vet man hvor man står. Det har man muligens visst hele tiden, men det var en viss stemning i Tianjin for at man lyttet mer til hverandre, uten at det nødvendigvis tilsa noen endring i posisjonene, sier Norheim.

Det dreier seg om troverdigheten til det multilaterale systemet. Aud Lise Norheim

Hun sier at også landene som deltar i den såkalte Cartagenadialogen - en gruppe som blant annet består av små øystater og utviklingsland fra Latin-Amerika, Afrika og Asia og noen sentrale i-land, der også Norge deltar - har spilt en konstruktiv rolle som brobygger i forhandlingene.

Kriseforståelse

Miljøvernminister Erik Solheim sa til NTB søndag at han er lei av fastlåste forhandlinger. Han mener det beste man kan håpe på i Mexico er "en slags avtale som oppsummerer alt man er enige om."

Også det kan vise seg å være problematisk, ettersom flere land vegrer seg for å sette noe som helst på papiret før de ser helheten av avtalen.

— Jeg håper inderlig at vi får det til, for det vil danne grunnalget for en juridisk bindende avtale i Sør-Afrika i 2011. Det er helt essensielt at vi kommer frem til noe, for det dreier seg om troverdigheten til det multilaterale systemet. Jeg tror den erkjennelsen er der i tilstrekkelig grad til at det er håp om at det går, sier Norheim.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klima

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norge bli klima-medlem i EU

  2. VERDEN

    Utslipp av superkraftige klimagasser skal kuttes

  3. NORGE

    Klimaforhandingene for grønnskollinger: Hva skal landene bli enige om, og kan suksess i Polen redde klodens klima?

  4. VERDEN

    Kina og USA godkjenner Parisavtalen

  5. VERDEN

    – Klimaforhandlingene i vranglås

  6. VERDEN

    Verdens ledere er enige om regelbok for Parisavtalen